Brøt helt sammen i dag - alene

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde et lite sammenbrudd i dag. Skjønner ikke hva som skjer med meg..

Lang historie kort:

Jeg har vært sammen med kjæresten min i litt over ett år nå, og føler virkelig han er mannen i mitt liv. Men det har vært veldig turbulent fra dag en, på grunn av hans bitre eks. De har et barn sammen, og det var han som ville ut av forholdet (før jeg kom inn i bildet). Uansett, hun har vært helt psykotisk siden han flyttet fra henne, ringer, tekster, skriker, kjefter osv. Det har vært så mange syke episoder, helt hinsides av hva jeg trodde var mulig. De har slitt med å få til en god samværsavtale, og ikke før nå nylig, ved hjelp av advokater, fikk underskrev de en nogenlunde grei avtale. Allerede har hun brutt den flere ganger..

Eksen hater meg, har spredd masse dritt om meg, brukt mine venner og familie for å sette både han og meg i et dårlig lys. Flere av hennes familiemedlemmer at kontaktet meg, sagt fæle ting rett i trynet på meg.

Så, når kjæresten min har samvær, kan ikke vi være sammen, for å unngå å kaste mer bensin på bålet (hun har trenert samvær som straff og for å unngå at jeg skal møte barnet). Han har nå hatt sønnen sin i tre uker, noe som betyr at jeg ikke har fått møte kjæresten min i det hele tatt.

I dag brøt jeg helt sammen da jeg kom hjem fra jobb. Hulkegråt og kramper, følte jeg mistet helt kontroll. Føler meg helt alene. Det har vært et veldig intenst år, men mange utfordringer, og i dag toppet det seg bare..

Vet ikke hva jeg skal gjøre, har mistet troen på at det noengang vil bli bedre.

Måtte bare lufte meg her..

Anonymous poster hash: bbfb0...f66

[Testosteron]

Jeg skjønner godt at du ikke takler å ha det sånn.

[Gjest Tiaen]

Jeg syns du skal ta deg en SOLID prat med henne. Be om å møtes kun dere to, og fortell henne på en seriøs måte at nok er nok.

[AnonymBruker]

Skulle jeg vært i forhold med noen barn, er det ufravikelig betingelse at eksen og kjæresten har et ordnet forhold.

Ville aldri verden orket det opplegget der, og ville gått ut av forholdet sånn du beskriver det.

Det er uholdbart og uakseptablet med det opplegget mellom eksen og kjæresten. Vil også legge til at jeg synes kjæresten din er nesten like ille som eksen sin, som godtar eksens væremåte uten å blinke.

Anonymous poster hash: 6c7f6...7d6

[Testosteron]

"Så, når kjæresten min har samvær, kan ikke vi være sammen, for å unngå å kaste mer bensin på bålet (hun har trenert samvær som straff og for å unngå at jeg skal møte barnet). Han har nå hatt sønnen sin i tre uker, noe som betyr at jeg ikke har fått møte kjæresten min i det hele tatt."

Dette går ikke an! Dette kan ikke du og han akseptere. Sett hardt mot hardt

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal ta deg en SOLID prat med henne. Be om å møtes kun dere to, og fortell henne på en seriøs måte at nok er nok.

Det kunne kanskje fungert, men denne situasjone er ekstraordinær. Hun har virkelig gått langt for å prøve å ødelegge mellom oss, så langt at han har rapportert (ikke anmeldt) henne til politiet tre ganger. Hun virker besatt på å straffe ham, og skyr ingen midler tydeligvis.. Situasjonen er så delikat, at jeg er redd jeg gjør alt verre dersom jeg blander meg. Vi har prøvd å trå meget forsiktig, slik at han i det minste får møte sønnen sin. Hun driver et spill som sliter oss helt ut, kjæresten min var langt nede etter bruddet pga lite samvær med barnet, og jeg har prøvd så godt jeg kan å være en god støttespiller. I dag fikk jeg "nok", som om at alt vi har vært gjennom dette året kom opp til overflaten.

Ville vare grine, være svak og nedbrutt, og bli trøstet jeg også.. Men han var ikke her, siden han har samvær. Føler meg skikkelig alene. Går på jobb, kommer hjem, legger meg alene.. Mye er nok min egen feil, da jeg sikkert burde komme meg ut med venner, men på slike dager som dette har jeg ikke det minste lyst til å møte noen. Bare bli holdt rundt av kjæresten min.. 😢

Anonymous poster hash: bbfb0...f66

[Gjest Tiaen]

Det kunne kanskje fungert, men denne situasjone er ekstraordinær. Hun har virkelig gått langt for å prøve å ødelegge mellom oss, så langt at han har rapportert (ikke anmeldt) henne til politiet tre ganger. Hun virker besatt på å straffe ham, og skyr ingen midler tydeligvis.. Situasjonen er så delikat, at jeg er redd jeg gjør alt verre dersom jeg blander meg. Vi har prøvd å trå meget forsiktig, slik at han i det minste får møte sønnen sin. Hun driver et spill som sliter oss helt ut, kjæresten min var langt nede etter bruddet pga lite samvær med barnet, og jeg har prøvd så godt jeg kan å være en god støttespiller. I dag fikk jeg "nok", som om at alt vi har vært gjennom dette året kom opp til overflaten.

Ville vare grine, være svak og nedbrutt, og bli trøstet jeg også.. Men han var ikke her, siden han har samvær. Føler meg skikkelig alene. Går på jobb, kommer hjem, legger meg alene.. Mye er nok min egen feil, da jeg sikkert burde komme meg ut med venner, men på slike dager som dette har jeg ikke det minste lyst til å møte noen. Bare bli holdt rundt av kjæresten min..

Anonymous poster hash: bbfb0...f66

Hun virker jo helt besatt på å ødelegge for dere. Vet du hvorfor? Vil hun ha eksen tilbake?

[AnonymBruker]

Dette går ikke an! Dette kan ikke du og han akseptere. Sett hardt mot hardt

Jeg skjønner at dette virker helt tullete, sett utenfra. Jeg ville tenkt det samme. Problemet er vel det overtaket hun ha hatt på han, og måten hun har brukt barnet i spillet sitt. Derav advokathjelp.. Det har vært så mange konflikter, også foran barnet, derfor har jeg holdt meg litt unna, for å prøve å redusere alle disse konfliktene. Det er slett ikke bra for barnet, og alle kan se at han reagerer når mor å far krangler.

Kjæresten min tar dette veldig tungt han også, vi savner hverandre masse, og vil bare være sammen og gjøre koselige ting i sola med barnet hans og mitt (som for øvrig har et veldig godt forhold til typen min). Mitt barn har vært hos sin far den siste uken, noe som gjør at jeg blir ekstra ensom oppi alt dette. Vil bare være en familie, men så langt føles det ikke slik. Håper neste sommer blir bedre.

Må også si at kjæresten min har prøvd å snakke med eksen mange ganger om situasjonen, men det er som å snakke til en vegg. Han prøver å berolige meg med at det snart blir bedre, men det har jeg hørt lenge nå. Siden hun tydeligvis ikke greier å følge samværsavtalen, vil han gjøre et nytt forsøk med både advokaten sin og barnevernet (<--- for å få råd til hvordan han best mulig skal håndtere situasjonen i forhold til alle konfliktene og barnet).

Av og til tenker jeg at han bare må sette ned foten, men jeg vet han har prøvd, og dette er ikke som å diskutere med hvem som helst..

Anonymous poster hash: bbfb0...f66

[AnonymBruker]

Hun virker jo helt besatt på å ødelegge for dere. Vet du hvorfor? Vil hun ha eksen tilbake?

Hun ville det i starten, og det er vel derfor hun hater meg også, da jeg traff ham da bruddet fortsatt var ferskt. Men nå tror jeg bare hun vil straffe ham, noe hun også har sagt.. At hun vil ødelegge for ham, noe hun delvis greier. Vi har det utrolig fint sammen, og forholdet vårt har blitt veldig sterkt på kort tid etter alle utfordringene vi har hatt. Men det er denne "hverdagslykken", hvor barna løper gjennom vanndsprederen og leker seg, grilling og bare det å være sammen som en familie. Jeg savner det, og syns det er trist for både oss og barna at vi må dele oss opp på denne måten..

Dagens lille sammenbrudd skremte meg litt, da jeg trodde at jeg hadde det "all together", bare jeg var tålmodig. Obviously not

Anonymous poster hash: bbfb0...f66

[sunSpring]

Hun ville det i starten, og det er vel derfor hun hater meg også, da jeg traff ham da bruddet fortsatt var ferskt. Men nå tror jeg bare hun vil straffe ham, noe hun også har sagt.. At hun vil ødelegge for ham, noe hun delvis greier. Vi har det utrolig fint sammen, og forholdet vårt har blitt veldig sterkt på kort tid etter alle utfordringene vi har hatt. Men det er denne "hverdagslykken", hvor barna løper gjennom vanndsprederen og leker seg, grilling og bare det å være sammen som en familie. Jeg savner det, og syns det er trist for både oss og barna at vi må dele oss opp på denne måten..

Dagens lille sammenbrudd skremte meg litt, da jeg trodde at jeg hadde det "all together", bare jeg var tålmodig. Obviously not

Anonymous poster hash: bbfb0...f66

Du og din mann må ikke la henne ødelegge forholdet! Barna merker lett når det er noe uten at de kan sette fingeren på hva det er.

Hvordan KAN hun splitte dere hvis dere står sterkt sammen som et par? Jeg ville pratet med mannen din og i denne saken ville jeg kanskje kontaktet barnevernet hvis han er enig. Hun høres ikke stabil ut og anbefaler dere å ta vare på meldinger, skrive opp ting hun sier/gjør. Hvis det er slik du fremstiller det går det utover barna.

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Historien din var så lik min at jeg et øyeblikk lurte på om jeg hadde blitt surrete og ikke husket at jeg hadde postet en tråd.

Hans x høres værre ut enn den vi sliter med.

Det er tung, fryktelig tungt å være kjæresten til en sånn gående konflikt.

Jeg hadde angstanfall i går og kjente også på at jeg er sliten psykisk.

Jeg tenker jeg skal finne meg en psykolog som kan hjdlpe meg til å takle dette uten ågå under selv.

Jeg elsker han så høyt og han føler det samme for meg. Ikke f... om noen skal få ødelegge det.

Kanskje du kunne ha nytte av noen å snakke med også ?

Klem

Anonymous poster hash: 0ff66...146

[AnonymBruker]

og denne eksen hans, hun er i jobb og fungerer ellers eller? Det høres ut som hun burde vært lagt inn

Anonymous poster hash: 3f1ca...bb1

[AnonymBruker]

Du og din mann må ikke la henne ødelegge forholdet! Barna merker lett når det er noe uten at de kan sette fingeren på hva det er.

Hvordan KAN hun splitte dere hvis dere står sterkt sammen som et par? Jeg ville pratet med mannen din og i denne saken ville jeg kanskje kontaktet barnevernet hvis han er enig. Hun høres ikke stabil ut og anbefaler dere å ta vare på meldinger, skrive opp ting hun sier/gjør. Hvis det er slik du fremstiller det går det utover barna.

Vi føler vel egentlig at all motgangen har gjort oss sterkere, og vi har lært hverandre å kjenne veldig godt. Så hun skal ikke få splitte oss, vi vil være sammen. Og ja, han tenker å snakke med barnevernet neste uke, og også en barnepsykolog, slik at han har noe håndfast å komme med til advokaten sin, når det kommer til hvordan dette påvirker barnet. Han har spart på alle meldinger, og han har vært veldig flink til å notere datoer for forskjellige hendelser. Jeg vil si at denne kvinnen ikke er frisk, og at det derfor gjør det nærmest umulig å samarbeide med henne. Jeg har jo vært gjennom et samlivsbrudd med barn selv, og skjønner ikke hvorfor man skal gjøre det så vanskelig, når det ikke trenger å være det. Virker ikke som hun skjønner at hun ikke bare straffer far, men også barnet med å styre som hun gjør..

Kjæresten min sier at han ikke makter mere, han vil ha absolutt null kontakt med dette kvinnenennesket, men skjønner jo at det ikke er mulig siden de har et barn sammen. De får føre loggbok som sendes frem og tilbake, så slipper de å se hverandre 😂

Føler meg litt bedre i dag kjenner jeg, skjønner ikke helt hva som skjedde i går. Kjæresten min kommer hjem i kveld, så jeg får vel prøve å forklare hvordan dette året har påvirket også meg, at det har vært skikkelig tøft.

Anonymous poster hash: bbfb0...f66

[AnonymBruker]

og denne eksen hans, hun er i jobb og fungerer ellers eller? Det høres ut som hun burde vært lagt inn

Hun er i jobb ja, og er veldig sjarmerende og oppegående ellers. Jeg kunne aldri forestille meg at hun var i stand til å oppføre seg som hun har gjort og fortsatt gjør, og de aller fleste som kjenner til historien ble veldig sjokkert da de så denne siden av henne.. Veldig skremmende egentlig.

Anonymous poster hash: 3f1ca...bb1

Anonymous poster hash: bbfb0...f66

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Historien din var så lik min at jeg et øyeblikk lurte på om jeg hadde blitt surrete og ikke husket at jeg hadde postet en tråd.

Hans x høres værre ut enn den vi sliter med.

Det er tung, fryktelig tungt å være kjæresten til en sånn gående konflikt.

Jeg hadde angstanfall i går og kjente også på at jeg er sliten psykisk.

Jeg tenker jeg skal finne meg en psykolog som kan hjdlpe meg til å takle dette uten ågå under selv.

Jeg elsker han så høyt og han føler det samme for meg. Ikke f... om noen skal få ødelegge det.

Kanskje du kunne ha nytte av noen å snakke med også ?

Klem

Åh, jeg føler med deg! Det er nok mange som har det slik, og ja, det er forferdelig tungt! Jeg trodde at så lenge jeg var tålmodig, så ville dette ordne seg med tiden. Men nå er jeg så sliten! Vi elsker hverandre så høyt, og jeg er sikker på at vi klarer alt etter dette. Men jeg savner å kunne være en familie..

Det hadde nok gjort godt å snakke med noen om det, jeg har vurdert det lenge. Men som sagt, så hadde jeg håpet at ting ville ordne seg "snart". Kanskje naivt av meg.

Hvor lenge har du og kjæresten vært sammen da? Er det barn i bildet der?

Klem til deg, håper du føler deg bedre idag ☺️

TS

Anonymous poster hash: 0ff66...146

Anonymous poster hash: bbfb0...f66