Utroskap

[Gjest Anonymous]

Jeg er så fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre... Jeg har verdens mest fantastiske, sexy kjæreste, vi har et veldig bra sexliv osv. Jeg elsker han over alt på jord, og kunne aldri ha tenkt meg noen annen mann. Men i helgen gikk jeg ut på byen, og det skulle jeg aldri ha gjort. Jeg ble så stupfull som jeg aldri før har vært. Og jeg husker ingenting. Jada, jeg vet det er standarsunnskyldning nr 1 her i verden. Men jeg husker ingenting. I alle fall kommer jeg til meg selv på et av byens hoteller, sammen med en vilt fremmed mann. Full av avsky ovenfor meg selv, pakker jeg sammen nøklene mine og forsvinner, med verdens svarteste samvittighet. Jeg aner ikke hvor jeg har møtt på denne idioten, (kaller han det, selv om jeg er aller mest sint på meg selv) jeg aner ikke hvordan jeg har kommet meg dit og sitter bare her og vil aller helst dø. Hvordan kunne jeg? Jeg er så kvalm av meg selv. Hvordan gikk dette til? Egentlig er jeg glad jeg ikke husker noe av kvelden, og at hukommelsen ikke vil komme tilbake. Jeg vil bare glemme at jeg husker at jeg dro derfra. Kjæresten er ikke hjemme akkurat nå, men jeg vil bare være sammen med han, gråte og be om unnskyldning. Men jeg lurer på om det er noen vits å fortelle dette i det hele tatt? Jeg føler meg så skitten, så voldtatt og går med en stor klump i halsen hele tiden. Jeg hadde nesten håpet at noen hadde dopet meg den kvelden, men jeg tror ikke det. Alt er bare svart - bekk svart - og jeg aner ikke hvordan jeg kan leve med meg selv etter dette. Men å påføre han denne smerten for å lette på min egen? Er det riktig? Jeg håper at jeg en dag kan tilgi meg selv, dette er det verste jeg har opplevd og vil aldri oppleve noe slikt igjen. Jeg hater meg selv.

[Gjest Poirot]

Var du alene ute?

Ingen venner som så du gikk elelr som undret seg over deg?

[Gjest Anonymous]

Jeg var ute sammen med ei venninne, og hadde gått sammen med henne et stykke på veien hjem. Men vi kom bort fra hverandre. Ingenting av dette husker jeg - INGENTING! Det er så fortvilende, jeg er bare kvalm og vil kaste opp hele tiden.

[Gjest Anonymous]

Tror nok ikke dette er noe du kan skjule for kjæresten din. Han kommer nok til å merke at noe er i veien, så det er vel kanskje like greit å si det som det er. Et lite tips er også at du tester deg for ting og tang, med tanke på at du ikke vet hvem det var og hva som skjedde. Når kommer forresten kjæresten din hjem?

[Gjest Live]

Hei!

Forsøk å vend den negative episoden til noe positivt. Bli mere måteholden med alkohol ,som du ser så er den roten til mye vondt. Siden dette var et engangs tilfelle så ødelegger du mye ved å "tilstå". Han vil bli fryktelig såret, miste tilliten til deg o.s.v. Lov deg selv at dette skal ALDRI skje igjen, er du edru så vil du kunne holde dette løftet.

[Gjest Anonymous]

Han er her om et par dager. Men jeg vet faktisk ikke om jeg KAN fortelle han dette. Eller om jeg tør. Det er jævlig nok som det er og jeg har store problemer med å takle dette selv. Jeg tror han ville ha forstått, men jeg kan ikke påføre han denne smerten jeg selv føler. Det er helt jævlig.

[Gjest Anonymous]

skjønner. Men er det noe du tror du hadde klart å skjule for han da? Tyddelig at du sliter med dette, tror du ikke han kommer til å oppdage det? Håper du ikke sitter alene med dette. Har du snakket med noen gode venner om det? Sikkert ikke no særlig for deg å være alene nå.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Forsøk å vend den negative episoden til noe positivt. Bli mere måteholden med alkohol ,som du ser så er den roten til mye vondt. Siden dette var et engangs tilfelle så ødelegger du mye ved å "tilstå". Han vil bli fryktelig såret, miste tilliten til deg o.s.v. Lov deg selv at dette skal ALDRI skje igjen, er du edru så vil du kunne holde dette løftet.

Takk Live! Jeg kommer nok ikke til å røre alkohol på ei stund, og dette skal ALDRI skje igjen. Jeg er et voksent menneske, ikke en teit tenåring lenger. Jeg vet ikke hvorfor jeg mista kontrollen helt denne gangen. Det er helt grusomt.

[Gjest Anonymous]

skjønner. Men er det noe du tror du hadde klart å skjule for han da? Tyddelig at du sliter med dette' date=' tror du ikke han kommer til å oppdage det? Håper du ikke sitter alene med dette. Har du snakket med noen gode venner om det? Sikkert ikke no særlig for deg å være alene nå.[/quote']

Jeg skammer meg sånn og har ikke klart å si det til noen, ikke en sjel. Derfor gikk jeg inn her som jeg aldri har vært før. Og blir faktisk møtt med forståelse og ikke fordømmelse. Helt utrolig. Jeg har fordømt meg selv, men vil ta lærdom. Ikke mer alkohol på meg - det tør jeg ikke. Jeg får bare leve med dette, det får bli min straff.

[Gjest Live]

Av og til er det bedre ikke å vite. Snakker av egen erfaring. Når partneren din har vært utro på den måten uten egentlig å ville det, så ødelegger det så mye ved å bekjenne. For min egen del skulle jeg gjerne vært uvitende, selv om jeg tilga og vi gikk videre i forholdet vårt. Men jammen har det kostet mange tårer og mye slit som jeg gjerne skulle ha vært foruten.

[Gjest Anonymous]

Av og til er det bedre ikke å vite. Snakker av egen erfaring. Når partneren din har vært utro på den måten uten egentlig å ville det' date=' så ødelegger det så mye ved å bekjenne. For min egen del skulle jeg gjerne vært uvitende, selv om jeg tilga og vi gikk videre i forholdet vårt. Men jammen har det kostet mange tårer og mye slit som jeg gjerne skulle ha vært foruten.[/quote']

Uff, det må ha vært helt forferdelig! Unner ingen å oppleve det du har gått gjennom. Jeg er selv så totalt i mot utroskap at det gjør meg kvalm. Også skjer dette utenkelige.

[Dragoline]

På en måte er det jo voldtekt....på en måte.

Mannfolk med litt vett i hode har seg ikke til med et dritafult menneske.Det er utnyttelse.

Å ikke huske noenting er jo skremmende.

Tenk om du har blitt smittet med noe, for du husker vel ikke om dere hadde kondom.

Dette er ingenting å skjule for din mann.

Får grøssninger.

[Gjest Anonymous]

På en måte er det jo voldtekt....på en måte.

Mannfolk med litt vett i hode har seg ikke til med et dritafult menneske.Det er utnyttelse.

Å ikke huske noenting er jo skremmende.

Tenk om du har blitt smittet med noe, for du husker vel ikke om dere hadde kondom.

Dette er ingenting å skjule for din mann.

Får grøssninger.

Uff ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Min venninne fortalte at vi hadde gått i 2 tiden, jeg husker lite før den tid - og jeg begynte å komme til meg selv... det må ha vært i halvfire-fire tiden. Jeg går til legen i morgen den dag.

[Gjest Madam Felle]

På en måte er det jo voldtekt....på en måte.

Mannfolk med litt vett i hode har seg ikke til med et dritafult menneske.Det er utnyttelse.

Å ikke huske noenting er jo skremmende.

Tenk om du har blitt smittet med noe, for du husker vel ikke om dere hadde kondom.

Dette er ingenting å skjule for din mann.

Får grøssninger.

Det kan jo hende han også var full da, og er en voksen så bør en klare å ta ansvar for seg selv. Blir totalt tåpelig å prøve å legge dette over på den mannen hun tilfeldigvis havnet i bingen til.

Du får stå til ansvar for hva du har gjort, og krysse fingre og tær for at du ikke har blitt smittet av noe.

[Suzy]

Er du sikker på at du ikke har blitt dopa da?

Har du vært så full at du har hatt fullstendig blackout før, så du vet at dette kan skje med deg? Hvis ikke ville jeg løpt til legen og bedt om å bli testet for ropypnol i blodet..

[Gjest Ethereal]

For meg høres det der nesten ut som om du har blitt dopet. Det er ikke normalt å få slik blackout kun av alkohol alene, tror jeg. Som Suzy sier; be legen om å teste deg for Rohypnol i samme slengen, selv om det kanskje er gått for lang tid til at det kan påvises.

[Gjest Anonymous]

Ja, det høres ut som du har blitt dopet.... :-?

[Gjest Dazed]

Han er her om et par dager. Men jeg vet faktisk ikke om jeg KAN fortelle han dette. Eller om jeg tør. Det er jævlig nok som det er og jeg har store problemer med å takle dette selv. Jeg tror han ville ha forstått' date=' men jeg kan ikke påføre han denne smerten jeg selv føler. Det er helt jævlig.[/quote']

Tro meg, det er mye bedre at du forteller han enn at andre forteller han det. Snakker etter erfaring her. Det gjør vondt verre at han får vite det av andre.

[Gjest Scorpion]

Hei

Samme hvor dumt det der var og hvor mye du angrer og overbeviser deg selv om at det aldri skal skje igjen, så synes jeg at kjæresten din har krav på å få vite hva som har skjedd.

Du kan jo tenke deg selv; hva tror du at du ville følt dersom han gjorde tilsvarende uten å fortelle det til deg? Eventuelt at du finner det ut gjennom andre?

Jeg regner med at du kommer best ut av det dersom du forteller han dette så snart dere sees. Ja, han blir helt sikkert rasende dersom du venter 1 dag, 2 dager, 2 uker eller mere?

Når det gjelder intimitet så ville jeg satt veldig pris på å få vite det før noe slikt er aktuelt. Hva ville du sagt dersom han hadde fortalt noe sånt til deg ETTER at dere hadde vært intime? Hadde ikke du følt deg sveket?

Det er positivt at mange her inne støtter deg fordi de vet at du går gjennom en vanskelig tid, hvilket det ikke er noen tvil om at du gjør. MEN, å si til seg selv at "jeg kutter bare ut alkoholen, så blir det min straff" synes jeg blir altfor enkelt. Du straffer ikke bare deg selv, du straffer og lyver overfor han ved ikke å fortelle hva som skjedd. Samme hvor skremt du blir av tanken på hva som KAN skje, synes jeg at han fortjener å høre det av deg.

Dette er et valg du skal gjøre selv, husk bare at samvittighet kan være din verste fiende. Har dere et godt og åpent forhold dere imellom vil nok han også merke det på deg. Når du ikke kan forsvare hvorfor du oppfører deg som du gjør, vil du sikkert gjøre han usikker. Fortjener han det??

[Gjest Anonymous]

Heisan.

Jeg tror faktisk jeg ikke hadde fortalt han det, jeg.

Tiden leger alle sår, og når du har kommet deg litt, og kommet over dette, så tror jeg du er enig i at det vil påføre din partner mye mer sinne og usikkerhet hvis du skulle fortelle det. Det man ikke vet har man ikke vondt av, er det noe som heter.

Og i denne saken hadde jeg i hvert fall holdt munn.