Følelser

[Tahlia]

Da jeg var 19 år fant jeg en kjæreste.

Han var utrolig kjekk . Jeg var veldig betatt av han.

Jeg har alltid vært veldig kresen på menn , jeg er nok litt for opptatt av utseendet egentlig. Han virka veldig snill. Og jeg var veldig stolt over han.

Jeg tenkte jeg endelig hadde funnet en bra mann.

Jeg følte meg veldig forelsket og forelskelsen varte muligens 1.5 år.

Jeg var veldig klar for og flytte sammen da. Og etter 2 år flyttet vi sammen, men plutselig begynte jeg og kjenne på noe , følelsene mine. Jeg var usikker på dem . Jeg mistet sexlyst og livet vårt ble kjedelig . Vi pratet lite , var mye hver for oss med venner og kom hjem , så gjerne film og la oss. Jeg pleide og tenke at han var en kjekkas og ble tennt av og se på han men det var borte .

Av og til synes jeg han var ekkel og sexen var kjedelig . Han kom fort. Slikket meg dårlig og jeg kom aldri. Han ville jeg skulle. Men jeg sa det ikke var viktig . Jeg tente vel egentlig ikke på han lengre. Men hvorfor vet jeg ikke.

Vi prater altså lite , fant på lite sammen. Jeg sluttet og bry meg om hans interesser og følte heller ikke han brydde seg om mine interesser . Følte meg ofte avfeid . Itilegg snakker han hele tiden sarkastisk og kommenterer mye negative ting . Som trykker meg ned

. Han har ikke vist at han bryr seg om mine følelser. Eller støtter meg når jeg var trist. Han klarte aldri se mine behov,

Jeg synes faktisk svar et ma og finne på noe sammen. Fordi jeg synes han holdninger er så negative. Det ble mer slitsomt formet og dra han med ut endog finne på noe sammen med andre.

Jeg lurer sånn på hvorfor jeg sluttet og føle for han. Ingen kan svare meg men logisk sett er det personligheten hans som påvirker meg negativt og gjør meg ulykkelig?

Var han ikke den personen jeg håpet på ?

Eller må vi bare jobbe med forholdet? Pleie forholdet?

[AnonymBruker]

Da jeg var 19 år fant jeg en kjæreste.

Han var utrolig kjekk . Jeg var veldig betatt av han.

Jeg har alltid vært veldig kresen på menn , jeg er nok litt for opptatt av utseendet egentlig. Han virka veldig snill. Og jeg var veldig stolt over han.

Jeg tenkte jeg endelig hadde funnet en bra mann.

Jeg følte meg veldig forelsket og forelskelsen varte muligens 1.5 år.

Jeg var veldig klar for og flytte sammen da. Og etter 2 år flyttet vi sammen, men plutselig begynte jeg og kjenne på noe , følelsene mine. Jeg var usikker på dem . Jeg mistet sexlyst og livet vårt ble kjedelig . Vi pratet lite , var mye hver for oss med venner og kom hjem , så gjerne film og la oss. Jeg pleide og tenke at han var en kjekkas og ble tennt av og se på han men det var borte .

Av og til synes jeg han var ekkel og sexen var kjedelig . Han kom fort. Slikket meg dårlig og jeg kom aldri. Han ville jeg skulle. Men jeg sa det ikke var viktig . Jeg tente vel egentlig ikke på han lengre. Men hvorfor vet jeg ikke.

Vi prater altså lite , fant på lite sammen. Jeg sluttet og bry meg om hans interesser og følte heller ikke han brydde seg om mine interesser . Følte meg ofte avfeid . Itilegg snakker han hele tiden sarkastisk og kommenterer mye negative ting . Som trykker meg ned

. Han har ikke vist at han bryr seg om mine følelser. Eller støtter meg når jeg var trist. Han klarte aldri se mine behov,

Jeg synes faktisk svar et ma og finne på noe sammen. Fordi jeg synes han holdninger er så negative. Det ble mer slitsomt formet og dra han med ut endog finne på noe sammen med andre.

Jeg lurer sånn på hvorfor jeg sluttet og føle for han. Ingen kan svare meg men logisk sett er det personligheten hans som påvirker meg negativt og gjør meg ulykkelig?

Var han ikke den personen jeg håpet på ?

Eller må vi bare jobbe med forholdet? Pleie forholdet?

Kanskje det er nettopp slik det er.

I tillegg faktoren "forelskelse gjør blind", og når forelskelsen går over, ser du ting du ikke så før.

Enkelte viser ikke frem den de egentlig er, før etter lang tid. Vet ikke om det er slik med han.

Anonymous poster hash: 6d1c7...024

[Tahlia]

Hmm .. Jeg tror ikke han skjulte hvem han var. Men kanskje jeg ikke så det så godt når jeg var forelsket.

[AnonymBruker]

Noen ganger dør følelsene og tiltrekningen etter at forelskelsen har gitt seg.

Noen ganger kan nok dette jobbes med - jeg vet om folk som har vært gift i 30 år har hatt dårlige perioder som har gått over. Men i og med at dere er såppas unge og forholdet relativt ferskt så tror jeg nok ikke at dette gjelder for dere.

Du får prøve å kjenne etter på det selv. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre og ikke, men jeg har selv vært der hvor jeg trodde at jeg hadde funnet mannen i mitt liv rundt 19-års alderen, flyttet sammen med han og alt var kjempebra i omtrent 2 år før alt plutselig bare "døde" for min del... Det var veldig uventet og jeg hadde vondt for å akseptere det (prøvde alt mulig av andre årsaker - gikk til lege fordi jeg var bekymret for sexlysten osv), men etter at jeg først avsluttet det så føltes det veldig riktig.

Anonymous poster hash: e5a3d...1bf

[Tahlia]

Nå spolte jeg jo litt langt tilbake fordi jeg analyserer hva som skjedde med oss . Jeg er 25 år nå. Så vi var sammen 6 år. Jeg flyttet for bare 3 mnd siden . Han vil gjøre mye for og få meg tilbake. Terapi. Og utvikle seg selv. Bli bedre på og støtte , bry seg, forstå meg osv. . Vi har vært sammen noen år så det er klart alt ikke har vært dårlig men fysisk kontakt lyster meg lite. Og det er ikke snakk om perioder som jeg trodde for 3 år siden . Jeg trodde det var en fase. Alle par har selvfølgelig nedturer og oppturer . Men for min del har d vært veldig likt . Etter forelskelsen da. Vi har pratet om dette og vi er enige at vi ikke har pratet så mye , hatt dårlig kommunikasjon og ikke vært særlig flinke. Men han elsker meg mens jeg... Tja. Vet ikke hva jeg føler.

Jeg savner av og til ha noen og lage mat med , se film med osv, vi hadde der koselig til tider som venner også. Men stort sett synes jeg det er deilig og være alene. Kanskje fordi jeg irriterte meg mye over at han aldri tok initiativ til ting.