Aldri opplevd gjensidig forelskelse- mann på snart 30 år

[AnonymBruker]

Som tittelen sier.

Jeg har vært forelska i èn jente, på videregående. Hun var altfor bra for meg, og jeg turte ikke si ifra før det var for sent, og hun ble sammen med en barndomskamerat.

En jente var forelska i meg på ungd.skolen, men jeg taklet det svært dårlig og syns det hele var fryktelig flaut.. Jeg var skikkelig umoden.

Jeg har hatt et forhold, men alt var feil.. Hun var nettopp kommet ut av et langt forhold, og var trolig ikke forelska i meg. Jeg var heller ikke forelska i henne, men "hadde lyst" på kjæreste. Det hele var bare vennskap med fordeler..

Egentlig har jeg mistet troa nå. Selvtilliten angående jenter blir bare mindre og mindre, og sjenansen tar aldri slutt, uansett hvor mye mer moden jeg blir..

Snart er jeg for gammel, for mener at 35 år er maks alder hvis jeg noengang skal ha barn.

Bare begynne å forberede seg på ungkarslivet?

Anonymous poster hash: 12463...467

[Loner@heart]

Kan ikke hjelpe deg jeg, er selv 18 år gammel, jomfru, aldri vært i noe forhold.

Eneste jeg har lyst til å si, at jeg er redd for at jeg kommer til å ende opp som deg. Noe som bare hadde vært helt jævlig. Selv har jeg aldri sett på forelskelse som et krav for å være i et forhold med noen, men jeg vet ikke hva folk flest tenker rundt det. Man må selvsagt like hverandre, men må det nødvendigvis være forelskelse? Da ser jeg aldri at jeg får meg ei dame

Men jeg ønsker deg lykke til, og du vet aldri hva du kan finne.

[Gjest Idollet]

Jeg har bare lyst å si det på den måten. Forelskelse og kjærlighet er en luksus. Oftest er det greieste å finne ei jente som du bare liker og kan komme godt overens med. Sats heller på det du. Tror det er like greit, både for meg og deg. Du trenger jo ikke å være forelsket, en blir jo likevel glad i noen, spesielt de man får familie med.

Endret 25. juli 2014 av Idollet

[AnonymBruker]

Snart er jeg for gammel, for mener at 35 år er maks alder hvis jeg noengang skal ha barn.

Folk får da barn i 40 års alderen også, og menn i 50 års alderen. Alt kan skje.

Anonymous poster hash: 8f9fb...f91

[Forglemmegei]

Forelskelse kan være veldig slitsomt, jeg har vært håpløst forelsket mange ganger, og man får et glansbilde av den personen som de aldri kan leve opp til.

Bedre å finne noen man trives veldig godt sammen med og er nok tiltrukket til å kose og ha sex med, og faktisk se den personen for den de er.

De rosa brillene skaper bare stress.

[AnonymBruker]

Jeg er virkelig misunnelig på dere som har vært forelsket har aldri opplevd det.

Anonymous poster hash: 0e411...e49

[AnonymBruker]

Ja, det kommer da an på det.. Ønsker du barn? Eller ønsker du forelskelse?

Du vet, hvis du er 29-30 år og skal rekke å finne en og bli forelsket i og få barn med, haster det. Men det vet du sikkert. Man skal gjerne ha vært sammen noen år før man får unge sammen!

Er du med i noen klubber? Er du klar over hva hobbyene dine og interessene dine er? Så kan du bli medi klubber som omhandler de hobbyene, og møte en likesinnet dame... Har man mye til felles, og gjerne samme humor, kommer forelskelsen ofte, den

F.eks hvis du vil ha en seriøs person som er moden, møter du ikke dama i ditt liv full/drita på en fyllefest. Og sørg for athun har jobb jeg vet om alt for mange som lar seg utnytte av blodsugende igler som egentlig bare er ute etter pengene dine og et sted å bo.

Anonymous poster hash: 8054d...ce4

[AnonymBruker]

Bare jeg som syns det er rart at mange her ikke syns forelskelse er viktig i et forhold?

Ts

Anonymous poster hash: 12463...467

[Okapi]

Bare jeg som syns det er rart at mange her ikke syns forelskelse er viktig i et forhold?

Ts

Anonymous poster hash: 12463...467

Det er vel de som mener forhold er mer enn forelskelse, og er villig til å lempe på den biten dersom det andre passer.

[Gjest Hedra]

Bare jeg som syns det er rart at mange her ikke syns forelskelse er viktig i et forhold?

Ts

Anonymous poster hash: 12463...467

Nei, jeg syns også det er rart og litt trist. Kan det være derfor så mange går fra hverandre, fordi det var aldri kjærlighet og forelskelse ?

Bare lurer

[AnonymBruker]

Bare jeg som syns det er rart at mange her ikke syns forelskelse er viktig i et forhold?

Ts

Anonymous poster hash: 12463...467

Jeg synes også det er rart. For meg er forelskelse grunnlaget for å gå inn i et forhold. Man kan selvsagt finne på ting, være trygg, bo sammen osv, men da kan man jo like godt være venner. Hva er man liksom uten forelskelsen?

Anonymous poster hash: 7c631...125

[AnonymBruker]

Off jeg er i samme situasjon bare at jeg er jente og 25. Når venner og familie spør så prøver jeg å unngå situasjonen med å bytte tema. Jeg har ikke problem med å bli likt og har egentlig alltid fått "fårespørsler" men jeg opplever at mange er for selvopptatte og lite jordnære på de første datene. Tanken på å leve et liv med en narsesis er litt mer skremmende enn å leve alene. Men jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg hadde en partner jeg kunne le og leve sammen med

Det er ikke samfunns akseptert å være singel i 20-35 års alderen. Og det er tilegg ensomt å være den ene som drømmer om familie og ektemann men ikke finner ham. Samtidig som du må forsvare deg selv hver gang noen spør om "kjærlighetslivet"

Anonymous poster hash: 55873...afb

[AnonymBruker]

Enig i at forelskelsen må være på plass. Var aldri forelsket i han jeg holdt på med sist, og det ble dermed helt umulig for meg å gå inn i et forhold med han. Trist:/

Anonymous poster hash: 65619...1d5

[AnonymBruker]

Jeg har avsluttet et slags forhold nå. Vi var aldri ordentlig sammen, men ekstremt gode venner med noen få fordeler når jeg ga etter. Det sterke vennskapet var der, han var klar for barn med meg. Han var hodestups forelska, men jeg var ikke forelska på den måten i det hele tatt. Han hadde sååå mange ekstremt gode kvaliteter jeg leter etter i en mann, men jeg klarte bare ikke å trylle frem de rette følelsene. Eller seksuell tiltrekning. Så nå har jeg bedt han om å flytte ut. Jeg er 27 år straks, og vil treffe noen jeg er forelsket i og er seksuelt tiltrukket av. Jeg har hele tiden vært ærlig mot han jeg bor med nå, og sagt ting akkurat som det er. Men det er klart, uansett hvor ærlig og direkte man er, så har han jo fortsatt håp når han er så forelska.

Jeg stresser også litt med barn og sånn. Men jeg vil ha litt alenetid med kjæresten før jeg får barn. Jeg lengter etter ekte kjærlighet med gnister, men håper også at han kan være min beste venn.

Ikke lett det her :-/

Anonymous poster hash: a4fe3...ce4

[AnonymBruker]

Bare jeg som syns det er rart at mange her ikke syns forelskelse er viktig i et forhold?

Ts

Anonymous poster hash: 12463...467

Nei, du er absolutt ikke den eneste

Anonymous poster hash: a4fe3...ce4

[AnonymBruker]

Off jeg er i samme situasjon bare at jeg er jente og 25. Når venner og familie spør så prøver jeg å unngå situasjonen med å bytte tema. Jeg har ikke problem med å bli likt og har egentlig alltid fått "fårespørsler" men jeg opplever at mange er for selvopptatte og lite jordnære på de første datene. Tanken på å leve et liv med en narsesis er litt mer skremmende enn å leve alene. Men jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg hadde en partner jeg kunne le og leve sammen med

Det er ikke samfunns akseptert å være singel i 20-35 års alderen. Og det er tilegg ensomt å være den ene som drømmer om familie og ektemann men ikke finner ham. Samtidig som du må forsvare deg selv hver gang noen spør om "kjærlighetslivet"

Anonymous poster hash: 55873...afb

Ts her. Jeg føler med deg.

Jenter opplever et helt annet press enn gutter på dette med barn.

For min del føles alt håpløst, siden jeg har så mye hindringer. I form av angst, og mangel på jobb utdannelse og økonomi..

Anonymous poster hash: 12463...467