Erfaringer fra litteraturvitenskap?

[AnonymBruker]

Vil noen som har studert det fortelle litt? Begynner til høsten, og har vært ganske sikker i min sak hele veien, men nå har det oppstått endel nerver merker jeg. Er redd for å ha valgt feil, samtidig som jeg er spent, og gleder meg til å begynne.

Hadde vert gøy med erfaringer fra noen med dette studiet bak seg. Og hva en evt. endte opp med å jobbe som.

Selv vet jeg ikke, men jeg håper på å bli litt klokere iløpet av studietiden.

Anonymous poster hash: ddb46...541

[AnonymBruker]

Hvor skal du studere?

Jeg har gått bachelor i alit på ntnu.

Anonymous poster hash: fc1d8...446

[AnonymBruker]

UiB.

Fortell!

Ts

Anonymous poster hash: ddb46...541

[AnonymBruker]

Nå vet jo ikke jeg hva som gjelder for UiB, men jeg kan jo fortelle det jeg kan:

- Førsteåret er et slags grunnfag hvor man får en historisk innføring over viktige verk/perioder/teorier gjennom tidene. Mye fokus på antikken som grunnlaget for moderne litteraturteori - innføring i sjangre med vekt på roman/fortellende, lyrikk og drama som hovedinndelinger.

- Fordypningsemner på bachelor/masternivå tar utgangspunkt i veldig smale emner (for eksempel ting som absurd-dramaet) - undervisning i veldig små grupper og veldig mye seminar i stedet for forelesning, man lærer MYE av dette og får diskutert og drøftet med foreleser og medstudenter på en helt annen måte enn i grunnfaget.

- Mye lesing men ellers ikke spesielt arbeidskrevende. Å være forberedt til forelesninger og ajour med leseplan er gull verdt, men ellers vil jeg ikke si at jeg har jobbet meg ihjel akkurat.

- På NTNU var instituttet (vet de har lagt om strukturen nå, så aner ikke dagens forhold) veldig lite og intimt, og man ble godt kjent med ansatte og forelesere, kjempekoselig.

- Å lage seg erfaringer underveis er alfa og omega hvis du skal jobbe innenfor dette. Bli med i tidsskriftet hvis ditt institutt utgir et, bli med i studentavis, bli med i linjeforening og bli kjent med andre som er interessert i det samme og få ideer fra dem om ting du kan drive med osv. osv.

Anonymous poster hash: fc1d8...446

[AnonymBruker]

Merker at jeg bare gleder meg mer nå.

Kan jeg spørre hva du driver med i dag? Har du bruk for utdanningen i stor grad?

Ts

Anonymous poster hash: ddb46...541

[AnonymBruker]

Akkurat nå er jeg lærer. Tok nordisk som støttefag + ppu og et undervisningsfag til.

Men har også vært i en prosjektstilling hos en forening som jobber med formidling av litteratur. Av mine gamle studievenner er det flere som har jobbet med formidling av språk/litteratur, hatt diverst stillinger innen kultur (litteraturfestivaler, jobber på hamsunmuseet etc), konsulent i forlag, mens atter andre har gått helt andre veier. Jeg vil anbefalle deg å ta språk som støttefag (altså "valgfag") fordi det finnes en del jobber hvor kompetanse i litteratur og språk er en fordel.

Anonymous poster hash: fc1d8...446

[AnonymBruker]

Jeg tok grunnfag litteraturvitenskap ved UiB for mange år siden, og det er det beste året mitt på universitetet, tror jeg. Masse å glede seg til!

Det beste med faget er at det gir deg anledning til å lese de store kanonverkene i verdenslitteraturen, og sette dem i sammenheng med hverandre. Det er virkelig en spennende reise i seg selv.

Dessuten var det for meg en kjempeutfordring på godt og vondt, får man vel si, å arbeide seg gjennom teorikomponenten i faget. Jeg studerte litteraturvitenskap på 90-tallet, da det var på sitt mest teorispekkede, antakelig. Men det ble viktig for min videre utvikling både faglig og menneskelig, vil jeg nesten si (jeg jobber i dag selv med forskning innen litteratur).

Det verste med faget var de selvhøytidelige mennene, både blant studentene (verst) og blant enkelte av de ansatte. For å se eksempler på hva jeg mener med det kan du lese dagens Morgenbladet, og professor Gisle Selnes sitt motsvar til professor Erik Bjerck Hagen om litteraturkritikk og faget litteraturvitenskap. (De to er kolleger ved litt.vit. på UiB).

Anonymous poster hash: 58813...a52

[AnonymBruker]

Jeg har en nær venninne som ble ferdig for 3 år siden med denne masteren. Hun elsket faget og å studere det, var meget aktiv i å skaffe nettverk, relevant arbeidserfaring og har gode karakterer. Ikke for å være negativ, men hun angrer i dag på utdannelsen. Hun jobber som norsklærer og trives ikke. Hun hadde sett for seg en annen karriere og holder nå på med en videreutdanning...

Anonymous poster hash: 1caec...b0f

[AnonymBruker]

Tore Renberg er vel blant de mest kjente forfatterne i dag som har en slik utdanning.

De jeg kjenner som har studert Litteraturvitenskap, har gjort det i Oslo, Bergen og Trondheim.

Felles for de alle var at de hadde det helt supert som studenter og elsket faget, men ingen av de kom ikke i jobb.

Alle jobber i dag innen læreryrket eller har skiftet beite helt, til journalistikk, sykepleie, ingeniør eller andre yrker.

Ingen fikk uttelling for bacheloren ved senere utdanning, men måtte starte helt på bunn eller ta flere ekstra fag.

Kan hende dette er annerledes i dag, eller varierer ved de ulike høgskolene og universitetene.

Jeg synes du skal stille deg spørsmål om:

Vil du få jobb? I så fall: innen hva?

Holder det med en bachelor, eller må du ha en master?

Hvor stort behov er det for ansatte i bibliotek, med en bakgrunn i litteraturvitenskap?
Vil personer med bibliotekarutdanning være mer ettertraktet?

Hvor stort behov er det for ansatte i forlag, med bakgrunn i litteraturvitenskap?
Er jurister og journalister mer ettertraktet?

Hvor mye må egentlig til for å bygge på til å kunne arbeide som lærer?
Hvor mange ekstra fag må jeg ta, hva med PPU?

Vil utdanningen og studielånet være verdt det?
Du skal trossalt nedbetale studielånet i 20-30 år.

Anonymous poster hash: 432a3...b07

[AnonymBruker]

Tore Renberg er vel blant de mest kjente forfatterne i dag som har en slik utdanning.

Anonymous poster hash: 432a3...b07

.... og Karl Ove Knausgård. Og mange andre.

Anonymous poster hash: 58813...a52