Passende straff for utroskap ?

[AnonymBruker]

Mye utroskap-prat her inne. Det sårer voldsomt og river familier og liv i stykker.

Jeg er heldig og har ikke opplevd det, men når jeg leser andres historier foresvever det meg at de skyldige slipper for lett unna.

De blir kastet ut men det var vel intensjonen også. Å komme unna noe man er lei. Prøve noe annet.

Så h*n er fri til å knulle videre og den andre sitter igjen med sviket, sinnet og sorgen.

I enkelte land får man hender kappet av hvis man stjeler og øyne stukket ut hvis man avgir falsk forklaring.

Kanskje burde man innføre noe lignende her. Gapestokk på torget eller amputasjon av penis/klitoris ?

Anonymous poster hash: a7b8f...132

[Karenina]

Ville aldri gått så drastisk til verks, og synes ikke det offentlige skal blande seg inn i slikt. Da må man jo bli straffet dersom man serverer en hvit løgn også?

Men passende straff kunne vært for eksempel:

- en dårlig filt husnøkkel, slik at man må stå i evigheter i minusgrader og lirke og lure i nøkkelhullet

-dyne på 1,2m, alltid for kort uansett

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt hvorfor det er relevant at de kapper av armer og hender i andre land. Dette er jo straffene for alle forbrytelser i disse landene, og så lenge man har bosatt seg i vesten er man som regel ikke enige i disse. Du får straff i Norge også om du stjeler, vi er bare kollektivt enige om at å kappe av en arm er helt urimelig.

Lovsystemet er basert på noen prinsipper, som at mennesker kan forandre seg og får en ny sjanse. Så det å fjerne organer for å hindre vedkommende i å noensinne ha et sexliv igjen strider mot alle moderne prinsipper.

Utroskap er bare en av mange måter man kan såre et annet menneske på. Venner krangler, manipulerer og bryter opp, sprer rykter og kan spolere liv. Det er heller ikke straffbart.

Det er umulig å straffe det som "sårer" andre mennesker fordi det konkrete resultatet er variabelt. Det er ingen offisiell definisjon på hvor mye utroskap sårer et annet menneske. Noen kommer seg greit videre, noen graver seg ned og velger å dyrke sorgen.
Dersom noen stjeler din bil er konsekvensen klar - du står uten bil. Dersom noen er utro mot deg, er resultatet variabelt - du kan velge å bli eller å gå, du kan velge å gråte resten av ditt liv eller reise deg opp å gå videre. Vi kan ikke ha et offisielt regelverk for hvor mye skade som er gjort.

Anonymous poster hash: 4fe58...617

[AnonymBruker]

Steining. Les gamle testamente. Hvis det er en kvinne.

Anonymous poster hash: 39ee1...a8c

[Ferny]

Jeg ser ikke helt hvorfor det er relevant at de kapper av armer og hender i andre land. Dette er jo straffene for alle forbrytelser i disse landene, og så lenge man har bosatt seg i vesten er man som regel ikke enige i disse. Du får straff i Norge også om du stjeler, vi er bare kollektivt enige om at å kappe av en arm er helt urimelig.

Lovsystemet er basert på noen prinsipper, som at mennesker kan forandre seg og får en ny sjanse. Så det å fjerne organer for å hindre vedkommende i å noensinne ha et sexliv igjen strider mot alle moderne prinsipper.

Utroskap er bare en av mange måter man kan såre et annet menneske på. Venner krangler, manipulerer og bryter opp, sprer rykter og kan spolere liv. Det er heller ikke straffbart.

Det er umulig å straffe det som "sårer" andre mennesker fordi det konkrete resultatet er variabelt. Det er ingen offisiell definisjon på hvor mye utroskap sårer et annet menneske. Noen kommer seg greit videre, noen graver seg ned og velger å dyrke sorgen.

Dersom noen stjeler din bil er konsekvensen klar - du står uten bil. Dersom noen er utro mot deg, er resultatet variabelt - du kan velge å bli eller å gå, du kan velge å gråte resten av ditt liv eller reise deg opp å gå videre. Vi kan ikke ha et offisielt regelverk for hvor mye skade som er gjort.

Anonymous poster hash: 4fe58...617

Ja, og dette mener i hvert fall jeg også at er et veldig viktig prinsipp.

Når det gjelder utroskap, så er jo ikke dette straffbart i det hele tatt. Og tja, på mange måter kan det være verre enn å for eksempel stjele en bil. Samtidig kan man ikke "eie" et annet menneske, verken fysisk eller psykisk. Og sånn må det nesten være.

Om en person velger å være utro, så er det opp til partneren (i mange tilfeller) hvilke konsekvenser dette får. Jeg har opplevd utroskap selv, og det var mildt sagt et kraftig slag i magen. Samtidig var det han som ville fortsette forholdet vårt, og på den måten satt igjen med skjegget i postkassen. Han fikk kommentarer i flere måneder etterpå om at han så syk ut liksom... jeg ble forelsket i, og sammen med kompisen hans.

Tror bare man må innse at mennesker må kunne ha sin frie vilje i behold på dette området. Når det gjelder ekteskap, så er jeg litt mer usikker faktisk. Der det er barn og løfte om evig troskap inne i bildet. Man kunne jo sagt at det i hvert fall fikk store økonomiske konsekvenser ved skilsmisse for den utro parten? Vet ikke hva som er praksis i dag. Eller om det er noe praksis på dette i det hele tatt.

Når det gjelder dette med hvor store konsekvenser det får for den som sitter igjen etter utroskapen og sviket, så ja.... dette vil være individuelt. Men det vil det jo være på andre områder også, hvor man likevel har straff. For eksempel voldtekt eller bare fysisk vold osv. Sånn sett mener jeg ikke at det bør være abgjørende for om man skulle ha innført straff.

[AnonymBruker]

Mye utroskap-prat her inne. Det sårer voldsomt og river familier og liv i stykker.

Jeg er heldig og har ikke opplevd det, men når jeg leser andres historier foresvever det meg at de skyldige slipper for lett unna.

De blir kastet ut men det var vel intensjonen også. Å komme unna noe man er lei. Prøve noe annet.

Så h*n er fri til å knulle videre og den andre sitter igjen med sviket, sinnet og sorgen.

I enkelte land får man hender kappet av hvis man stjeler og øyne stukket ut hvis man avgir falsk forklaring.

Kanskje burde man innføre noe lignende her. Gapestokk på torget eller amputasjon av penis/klitoris ?

Anonymous poster hash: a7b8f...132

Nei!

Vi vil ikke ha sharia i Norge! Kom deg hjem igjen om det er det du ønsker.

Anonymous poster hash: 31e13...c5b

[Gjest Hedra]

Hihi..jeg greier ikke annet enn å flire litt av denne tråden.

Jeg sitter i solstolen i hagen og har kaffekopp og hekksaks på bordet ved siden av meg og kjenner på at fristelsen kunne bli veeldig stor til å kutte andre ting enn planter hvis mannen fant på noe dumt.

Men gjennomførbart er det ikke. Nettopp fordi ingen kan måle sorgen etter et svik.

Men jeg er enig i ts i at dersom det er snakk om ekteskap med barn, burde den skyldige parten betale en bot/ersatning som for eksempel kunne brukes til litt avveksling/ferie for barna som lider av foreldrenes feil.

Det bør svi skikkelig å være så tarvelig !

[Gjest Iben]

Hihi..jeg greier ikke annet enn å flire litt av denne tråden.

Jeg sitter i solstolen i hagen og har kaffekopp og hekksaks på bordet ved siden av meg og kjenner på at fristelsen kunne bli veeldig stor til å kutte andre ting enn planter hvis mannen fant på noe dumt.

Men gjennomførbart er det ikke. Nettopp fordi ingen kan måle sorgen etter et svik.

Men jeg er enig i ts i at dersom det er snakk om ekteskap med barn, burde den skyldige parten betale en bot/ersatning som for eksempel kunne brukes til litt avveksling/ferie for barna som lider av foreldrenes feil.

Det bør svi skikkelig å være så tarvelig !

Det er ikke gjennomførbart det heller, for det er ikke sånn at i alle tilfeller av utroskap så har man "en skyldig part" og "en uskyldig part". Det er som oftest noe som leder frem mot utroskapet også, og det er en toveis gate. Jeg er glad det ikke er sånn her til lands at man kan leie inn en privatdetektiv til å dokumentere den andre partens utroskap, for så å bruke dette i f.eks. et skillsmisseopgjør, for det gir i de aller fleste tilfeller ikke et riktig bilde av helheten. Folk kan så klart kritiserers for å være så svake og needy at de blir i forhold som ikke er bra for dem, hvor de ikke får det de trenger og derfor velger å være utro fordi de på død og liv "må ha en kjæreste/ektefelle/samboer". Men skal det være straffbart å være så svak og needy? Absolutt ikke. Og så har du dem som holder sammen "for barnas skyld", noe jeg i utgangspunktet vil påstå egentlig er ganske prisverdig.

P.S. Klipper du hekken din i hagen?

Endret 25. juli 2014 av evnukken

[Gjest Hedra]

Selvfølgelig klipper jeg hekken

Ellers blir den jo alt for høy

[AnonymBruker]

Selvfølgelig klipper jeg hekken

Ellers blir den jo alt for høy

Så om du hadde blitt tatt i utroskap, så hadde du syntes at det var greit at du fikk gledessenteret ditt nedentil skåret av og sydd igjen?

Eller forstått at den du var utro mot ønsket dette?

Anonymous poster hash: 31e13...c5b

[AnonymBruker]

Mange hysteriske mennesker her .. og enda til som ikke har opplevd det selv.

Jeg har opplevd utroskap på kroppen selv - da mannen min var utro mot meg.

Vi ble separerte etter hendelsen, og bodde fra hverandre i to år før vi ble enige om at kjærligheten vår skulle overleve dette feiltrinnet.

Nå har vi vært gift i over 25 år og er hverandres nærmeste - har et bunnsolid ekteskap med dype følelser.

Jeg kan faktisk ikke annet enn å synes synd på de som roper "korsfest" hver gang de ser ordet "utro".

Utroskap kan ha en årsak, men det kan også være en hendelse som skjer uten at det ligger noe til grunn.

Alle mennesker gjør flere ganger gjennom livet. Jeg for min del er glad at jeg har evnen til å tilgi og legge bak meg uønskede hendelser. Når det gjelder min mann utroskap så førte det faktisk til at jeg åpnet øynene mine og så på han, meg og ekteskapet på en ny måte.

Jeg var åpen om utroskapet til våre barn og de dømte han heldigvis aldri for det som ble gjort. De elsker faren sin og setter alle hans gode egenskaper over de dårlige .. det samme gjør jeg.

Jeg ser på meg selv som heldig som har fått dele livet med ham og vi er begge enige om at det er oss to for resten av livet.

Livet er ingen dans på roser - og det er faktisk nedturene som gjør oss sterke. Hvordan i all verden hadde livet vært om man skulle hoppe av hver gang motgangen inntreffer?

Det er mange ting i livet som er verre en utroskap - og det er kjærligheten og familien som er sterkest i mine øyne.

Anonymous poster hash: 6836a...0ae

[Loner@heart]

Jeg har ikke noe forslag til "straff" for utroskap, men jeg vil si at jeg alltid har hatt tillitsproblemer, og når jeg hører om utroskap og hvor vanlig det ser ut til å være, føler jeg at jeg ikke kan stole på andre.

Selv kunne jeg aldri vært utro, for jeg skjønner hvor mye det å føle seg sviket og forrådt kan svi. Men jeg hadde aldri forventet at noen skal tro på meg angående det, for jeg vet ikke om jeg hadde trodd på ei jente som hadde sagt at ho aldri kunne vært utro.

Hovedgrunnen for at jeg aldri kunne vært utro er vel det at etikk, altså å gjøre det som er rett (ifølge min moralske kode), er utrolig viktig for meg. Jeg er den personen som nekter å laste ned ting ulovlig fordi jeg mener det er galt. Jeg har til tider problemer med å lyve, og hender at jeg heller prøver å unngå spørsmål eller bare direkte ikke svare på et spørsmål om jeg har en grunn for å ikke svare. Om spørsmålet gjelder noe jeg ikke kan snakke om fordi noen har stolt på meg i forhåpning om at jeg ikke skal si det videre, at det er sensitiv informasjon eller noe slikt, vil jeg heller si at jeg ikke kan snakke om det. Selvsagt gjør man feil fra tid til annen og sier noe man ikke burde, men føler man må følge en viss kode, og prøve å holde seg til den.

Jeg syns det er synd at så få mennesker gjør hva som er rett uten noe mer grunn for det enn at det er det som er riktig å gjøre.

[AnonymBruker]

Folk som i fullt alvor snakker om straff for utroskap er ikke riktig skrudd sammen, rett og slett.

Anonymous poster hash: 6d3cc...daa

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe forslag til "straff" for utroskap, men jeg vil si at jeg alltid har hatt tillitsproblemer, og når jeg hører om utroskap og hvor vanlig det ser ut til å være, føler jeg at jeg ikke kan stole på andre.

Selv kunne jeg aldri vært utro, for jeg skjønner hvor mye det å føle seg sviket og forrådt kan svi. Men jeg hadde aldri forventet at noen skal tro på meg angående det, for jeg vet ikke om jeg hadde trodd på ei jente som hadde sagt at ho aldri kunne vært utro.

Hovedgrunnen for at jeg aldri kunne vært utro er vel det at etikk, altså å gjøre det som er rett (ifølge min moralske kode), er utrolig viktig for meg. Jeg er den personen som nekter å laste ned ting ulovlig fordi jeg mener det er galt. Jeg har til tider problemer med å lyve, og hender at jeg heller prøver å unngå spørsmål eller bare direkte ikke svare på et spørsmål om jeg har en grunn for å ikke svare. Om spørsmålet gjelder noe jeg ikke kan snakke om fordi noen har stolt på meg i forhåpning om at jeg ikke skal si det videre, at det er sensitiv informasjon eller noe slikt, vil jeg heller si at jeg ikke kan snakke om det. Selvsagt gjør man feil fra tid til annen og sier noe man ikke burde, men føler man må følge en viss kode, og prøve å holde seg til den.

Jeg syns det er synd at så få mennesker gjør hva som er rett uten noe mer grunn for det enn at det er det som er riktig å gjøre.

Men du bekrefter jo at det også er dette som gjelder deg selv - at dine handler avhenger av at noe er "rett" eller "galt" og at du har en viss "kode". Du nevner episoder der du handler utifra en veldig enkel tankegang om rett og galt, ikke at du har en dyp empati med alle du forholder deg til i hver og en situasjon.

Man vil også havne i situasjoner som er tvilstilfeller - enten det er sosialt eller profesjonelt. Du virker til en viss grad som en "people pleaser" som er opptatt av å ha ditt på det rene. Man kan ikke tilfredsstille alle til enhver tid, og noen ganger er det bedre å pakke inn sannheten enn å unngå en hel samtale bare fordi man er ukomfortabel.

Utroskap er en helt annen situasjon da det ikke er noen grunn til å bedra noen, men utifra eksemplene du nevner virker det som du har et litt rigid tankesett der du er livredd for å bli satt til veggs for ikke å ha tatt det aller beste etiske valget hver gang. Og når du har det slik er det faktisk fordi "det er slik det er", ikke fordi du har en dyp empati med alle du treffer, hele tiden.

Anonymous poster hash: 4fe58...617

[Gjest Hedra]

Så om du hadde blitt tatt i utroskap, så hadde du syntes at det var greit at du fikk gledessenteret ditt nedentil skåret av og sydd igjen?

Eller forstått at den du var utro mot ønsket dette?

Anonymous poster hash: 31e13...c5b

Jeg har ikke foreslått å skjære av noe som helst. Jeg kan skjønne om noen i kampens hete tenker det, men det er langt fra det til å reelt ønske om å lemleste noen.

Jeg kommer aldri til å være utro så nytelsessenteret mitt er trygt !

Så lavt vil jeg ikke synke

[AnonymBruker]

Jeg har ikke foreslått å skjære av noe som helst. Jeg kan skjønne om noen i kampens hete tenker det, men det er langt fra det til å reelt ønske om å lemleste noen.

Jeg kommer aldri til å være utro så nytelsessenteret mitt er trygt !

Så lavt vil jeg ikke synke

Det sier alle!

Anonymous poster hash: 31e13...c5b

[Gjest Hedra]

Jeg er ikke alle. Jeg er meg og jeg kjenner meg. Jeg bryter aldri et løfte !

[AnonymBruker]

Gå til psykolog TS. Du er en sadistist psykopat.

Anonymous poster hash: fd3ff...783

[Loner@heart]

Men du bekrefter jo at det også er dette som gjelder deg selv - at dine handler avhenger av at noe er "rett" eller "galt" og at du har en viss "kode". Du nevner episoder der du handler utifra en veldig enkel tankegang om rett og galt, ikke at du har en dyp empati med alle du forholder deg til i hver og en situasjon.

Man vil også havne i situasjoner som er tvilstilfeller - enten det er sosialt eller profesjonelt. Du virker til en viss grad som en "people pleaser" som er opptatt av å ha ditt på det rene. Man kan ikke tilfredsstille alle til enhver tid, og noen ganger er det bedre å pakke inn sannheten enn å unngå en hel samtale bare fordi man er ukomfortabel.

Utroskap er en helt annen situasjon da det ikke er noen grunn til å bedra noen, men utifra eksemplene du nevner virker det som du har et litt rigid tankesett der du er livredd for å bli satt til veggs for ikke å ha tatt det aller beste etiske valget hver gang. Og når du har det slik er det faktisk fordi "det er slik det er", ikke fordi du har en dyp empati med alle du treffer, hele tiden.

Anonymous poster hash: 4fe58...617

Vel, ville ikke kalt meg en "people pleaser", for jeg gjør hva som er rett i følge hva jeg tror, selv om de rundt meg kan være uenige i hva jeg gjør. Jeg gjør det ikke for å tilfredsstille noen andre, jeg gjør det for jeg kunne ikke levd med meg selv om jeg ikke gjorde det.

Alle rundt meg klager på at jeg velger å ikke laste ned ting ulovlig. Jeg kan ikke med et godt hjerte ta et produkt noen andre har lagt tid og penger inn i å lage, uten å betale dem for det, med mindre de sier det er greit. Det er ikke rett. Jeg ville ikke gitt min arbeidskraft vekk gratis om det ikke var for en verdig sak.

Hvis det er tvil om hva som er rett å gjøre, så må man tenke seg om og gjøre et valg. Kommer man til å gjøre feil fra tid til annen? Selvsagt, men man må fortsatt prøve å gjøre det som er rett, selv om det kanskje ikke gagner deg. Er det alltid det er et "riktig" valg? Kanskje ikke.

Jeg kunne aldri skadet eller utnyttet noen med vilje. Du har rett i at det ikke er empati på et personlig nivå, men det er fordi jeg vet hvordan ting kan såre andre mennesker. Selv ble jeg såret temmelig lett før. Derfor gjør det jeg kan for å unngå å såre andre, uansett hvor lite jeg bryr meg om dem. Jeg har alltid slitt med å genuint bry meg om de rundt meg, rett og slett fordi jeg har for mye dårlig historie med de, men jeg kunne fortsatt aldri tenkt meg å såre dem. Å bli følelsesmessig tilknyttet og å føle ekte empati er vanskelig for meg, det kan godt hende at det enten er pga. jeg sliter med depresjon eller noen av de andre psykiske problemene mine. Kan også hende at jeg bare ikke har noen jeg faktisk ønsker å bry meg om, men vi trenger ikke å gå nedover den stien.

Og om jeg ga fra meg inntrykket at jeg unngår spørsmål ofte for å unngå å såre andre eller havne i en diskusjon, så er ikke det helt rett. Jeg kan være veldig direkte, men det kommer an på hva det handler om, og med hvem. Jeg har ikke noe imot en helt åpen diskusjon angående de fleste ting, men noen ting ønsker man ikke dele med alle.

La oss si foreldrene mine spurte meg om jeg sliter med depresjon eller selvmordstanker, da vil jeg prøvd å unngå den samtalen med de, fordi de er en stor del av grunnen til at jeg sliter med de tingene, og det er ingenting de kan gjøre for å gjøre det godt igjen. De er glad i meg (tror jeg...), men jeg har ikke mer følelser for de enn jeg har for en fremmed. Jeg ville ikke lagt fram noe som kunne gjøre vondt for noen å høre uten at det er en god grunn for det, og det er ingen god grunn som jeg kan se for at de skal trenge å høre noe av det. Da er det bedre å komme seg unna den samtalen, men jeg vil gjøre alt jeg kan for å prøve å unngå å lyve til de, fordi det går imot alt jeg baserer meg selv på.

Hadde søstra mi spurt, hadde jeg vært mye mer åpen til å snakke om det, siden jeg rett og slett har et bedre forhold til henne, og det vil ikke ha samme effekt på henne.

Unødvendige samtaler som ikke kan ha noe godt med seg, er akkurat det, unødvendige. En samtale med en partner for å f.eks. prøve å forbedre forholdet eller si at du ikke kan fortsette slik lengre, er ikke unødvendige. Å kunne snakke åpent om problemer vil være helt nødvendig i et forhold, og det skjønner jeg.

På mange steder kan vel tankesettet mitt være ganske stivt ja, men det er fordi jeg ikke ser mye rom for bevegelse på alle ting. Er det galt å stjele? Ja. Er det galt å stjele mat for å fore den sultende familien din? Fortsatt, ja, men du fortjener tilgivelse, og for en så verdig grunn fortjener du ingen straff, så lenge du ikke satt noen andre i en lignende situasjon som den du selv var i.

Er det galt å drepe? Kommer veldig an på, for der kan jeg være fleksibel. Ønsker en person å dø, men greier ikke å gjøre noe med det selv? Kanskje ikke så galt da. Er det noen som skaper mer lidelse enn lykke, og det er ingen effektiv måte å stoppe det på? Kanskje ikke så galt da heller. Men med sånt kommer det veldig an på situasjonen, hva som menes som lidelse, og hva folk mener varierer nok sterkt.

Er voldtekt galt? Ja. Er det noen unntak? Ikke så vidt som jeg kan se.

Er utroskap galt? Ja. Er det noen unntak? Ikke så vidt som jeg kan se.

Kanskje jeg kom av som litt for svart/hvit i den første kommentaren min. Kanskje jeg fortsatt kommer av som en person med ganske svart/hvitt tankegang.

[Tanuki]

I Sor-Korea. hvor jeg bor, kan man faa opp til 2 aar i fengsel om man er utro. Syns det er sykt at staten skal blande seg bort i folks privatliv paa den maaten.