Gjest Anonymous Skrevet 27. juni 2004 #1 Skrevet 27. juni 2004 Er det noen av dere som har minigris som kjæledyr? Hadde satt veldig stor pris på noen beskrivelser av personligheten til dette dyret og gjerne litt generelt om hvordan det er å ha en slik boende hos seg.
Saeria Skrevet 27. juni 2004 #2 Skrevet 27. juni 2004 Hvis du hadde registrert deg, kunne du ha sendt en PM til Naken. Hun har minigris! :D Men hvis du ikke vil registrere deg, så kan jeg sende henne en PM og be henne ta turen innom dette forumet.
Gjest Anonymous Skrevet 27. juni 2004 #3 Skrevet 27. juni 2004 Hva er minigris!? Noen som har bilde av en voksen en?
Saeria Skrevet 27. juni 2004 #4 Skrevet 27. juni 2004 Se i albumet under kjæledyr. Jeg vet ikke om hun er voksen enda, da.
Gjest Anonymous Skrevet 27. juni 2004 #5 Skrevet 27. juni 2004 Kjempesnillt hvis du vil sende en PM til Naken for meg, Saeria! :-)
Gjest Anonymous Skrevet 28. juni 2004 #7 Skrevet 28. juni 2004 Så søt minigrisen Tingeling er! Noen som vet hvor jeg kan finne bilder av kanadisk/swedish white griser som er voksne?
Gjest Anonymous Skrevet 28. juni 2004 #8 Skrevet 28. juni 2004 Så søt minigrisen Tingeling er! Noen som vet hvor jeg kan finne bilder av kanadisk/swedish white griser som er voksne?
Naken Skrevet 28. juni 2004 #10 Skrevet 28. juni 2004 Heisann! "Mammaen" til Tingeling her. Det er masse å si om det å ha minigris. Kortversjonen er at det er et fantastisk fint, hengivent og inteligent dyr. Sterkt undervurdert, av de fleste. :-D En litt mer utfyllende versjon: Mat og kos er det viktigste i en gris sitt liv. De kan spise nærmest til de sprekker, om man lar dem,- og akkurat det er en viktig del av det å ha minigris,- å passe på vekten dens så den holder seg i "stuestørrelse". og ikke får benproblemer o.l p.g.a overvekt. Kosing kan de også "ta helt av på", og ligger gjerne i timevis på fanget. (Men det er jo bare koselig så lenge man har tid). Men det en stor avgjørelse å ta, det å skaffe seg gris, ettersom de lever ca. 15 år og blir sterkt bundet til menneskene sine. På mange måter kan det sammenlignes med å ha hund,- de er inteligente, (lyder navnet sitt, kan lære å sitte, gi labb, opp på to o.s.v), kan gå tur i bånd o.s.v. Men samtidig er de veldig stae vesner, (mye staere enn hunder),- de krever en konsekvent oppdragelse for å ikke legge seg til uvaner. Dessuten har de innstinkter som ikke hunder har,- som f.eks å grave med trynet. De er fra naturens side et byttedyr,- og er derfor mer skvetne enn hunder, som jo er jegere. (Langredde er de derimot ikke). Griser blir svært bundet til familien sin,- spesielt matmor, siden de jo er de fødte matvrak Fremmede bryr de seg lite om,- de må oppmuntres fra de er små, med godbiter og skryt, når de lar seg klappe av fremmede, for at de skal finne seg i det. Hvis du må ha det stille rundt deg, nytter det ikke å ha en gris i hus, for det er nesten konstant lyd i dem. Smågrynting, stort sett,- besøkende komenterer det, men selv er vi så vandt til det at vi ikke registrerer det. (Bortsett fra hvis hun maser da, det er en plagsom lyd..) Kunne jo skrive side opp og side ned, men gå heller inn på disse sidene og se litt. Vendela og Chico Mye info der. På Chicos side er det også masse bilder av forskjellige griser. Spør meg gjerne hvis du har flere konkrete spørsmål, så skal jeg svare så godt jeg kan.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå