God kompis som har fått samboer og har isolert seg helt. Kutte vennskapet?

[AnonymBruker]

Jeg har en god kompis som jeg de siste 5 - 6 årene har kalt min bestevenn. Vi møttes i midten av tyveårene da vi begge var single, og hadde et par fantastiske år med byturer, fyll, damehistorier, reiser og alt det kompiser gjør. Vi hadde hver våre kjærester i perioder uten at det gikk ut over vennskapet.

For litt over to år siden møtte denne karen en jente. De møttes via en annen bekjent som denne jenta holdt på med. Det var ren sex og hun var således en del av "kompisgjengen" og fikk med seg at kompisen min også hadde sine damer. Men siden hun var av "samme ulla" ble det aldri annet enn latter og morro ut av det.

For to år siden flyttet kompisen min og jeg sammen. Utover de vanlige diskusjonene om renhold og "nei, vi skal ikke ha en europall som stuebord", gikk det bra.

Disse to ble etterhvert sammen (de har nå flyttet "til lanet" utenfor oslo) og fra dag en endret han seg fullstendig. Husk at dette er en kompis som jeg har hatt tilnærmet daglig kontakt med i flere år og som kjenner meg bedre enn noen.

Slik jeg ser det er kjæresten hans svært usikker mtp hans fortid som "player" på byen. Selv om hun da var endel av samme vennegjeng og var "like ille", klarer hun ikke slappe av og stole på at han aldri ville vært utro (det har han aldri vært, heller ikke med tidligere kjærester).

Han sluttet å dra ut på byen. Selv ikke guttekvelder var han med på. Kan nevne en bursdager, "babyshower" for kompiser som har fått barn, gutteturer. Han er ikke med på noe.

Han har blitt umulig å forholde seg til ift. turer. Hver gang han blir invitert med på guttetur til Køben, utlandet eller annet er han veldig med i starten og virker superivrig. Men det tar en ukes tid før han sletter seg fra invitasjonen uten å si noe.

Vi skulle egenlig på tur til Vestlandet denne helgen. Han lovet å bli med og gledet seg åpenbart i flere måneder. Men to dager etter at kjærestens ferietur ble kansellert, "kom han på" at han hadde lovet å bli med en annen på fisketur denne helgen.

Som følge av dette har samtlige i vennegjengen sluttet å invitere ham med på ting. Selv uskyldige ting som tusenfryd blir han ikke informert om. Det er kun meg av hele hans vennekrets som har kontakt med ham, selv om jeg kjenner at det er stadig mer krevende å måtte forholde seg til han (og kjæresten, som må godkjenne alt han gjør)

Et annet eksempel som jeg synes belyser han godt er en guttetur til fjellet sist vinter. Det var begrenset plass på familiehytta, så jeg måtte selektere hardt hvem som skulle bli med. Ble meg pluss syv stk, selv om flere ville være med. Han var med, men var på telefonen ti ganger om dagen (jeg telte). På kvelden skulle vi på den lokale puben rett ved, og etter vi gikk ut av hytta var han borte.

Vi fant han på telefon med kjæresten da vi kom hjem i to tiden. Han hevdet at han hadde vært med ut, men at vi ble borte og han gikk hjem. Det var et lite utested, nesten ikke folk og skoene han hadde brukt var tørre. Det virker som lite, men da han lyver oss rett i ansiktet sier det litt.

Dagen etter kom hyttenaboen en tur, to jenter på vår alder. Da han fant ut av det tok han meg til side og spurte om det var et hotell i nærheten, fordi han kunne ikke være der om det er jenter tilstede.

Dette ble langt, men det er to års frustrasjon som måtte ut.

Jeg vil jo ikke gi ham opp, men samtidig er jeg så forb.. lei av åpenbar løgn, unnskyldinger, utsettelser og at han ikke bryr seg mer om vennskapet vårt enn at han må høre hjemme før han kan besøke meg.

Har jeg holdt ut lenge nok? Ville du ha gjort noe? Jeg har sagt at han er umulig å forholde seg til, og han sier han forstår det. Han lover og lover, men ingenting skjer.

Bør jeg si at jeg har fått nok? Eller bare la ting gli ut i ingenting?

Anonymous poster hash: 43118...61f

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare latt ting gli ut i ingenting. Er det det dummeste man kan gjøre så er det å ofre langvarige vennskap totalt for ett forhold.

Gi energien din til resten av vennegjengen og la ham sitte der på bøgda alene med dama.

Jeg ser nok at du holder ut med ham for du ser at han jo så gjerne vil men at hun kontrollerer, men han er ansvarlig for eget liv og det er ingen grunn til at du skal stå og dra ham i ene armen mens dama drar ham i andre.

Slipp taket, la ham dette på ræva vennemessig, også koser du deg med de som vil og kan.

Du får heller være kompis ved at du kommer til å være der om han noensinne kommer til å bli ett selvstendig individ igjen istedet for ett foster i damas liv.

Anonymous poster hash: 5e4d6...c0a

[Gjest constance90]

Årh, det er så frustrerende med slike mennesker.

Du er god som har holdt ut så lenge

Ikke be han velge men si til han at du ikke orker å planlegge mer at han skal være med. Er det planlagt turer osv som koster penger be om at alle skal overføre penger og en betale, slik at det plutselig ikke skal koste dere mer penger hvis han dropper ut i siste liten.

Du får heller roe ned kontakten men han kommer nok tilbake. Om det er om 4 år eller 30 år vet vi ikke, men vennskap som er kuttet pga kjæresten er paranoid forsetter som regel etter et brudd.

[AnonymBruker]

Bare la ting gli ut i ingenting. Du har sagt fra nok, han vet hvorfor du slutter å ta kontakt.

Jeg har opplevd det samme selv, og du vinner ikke denne. Han må finne ut av det selv.

Anonymous poster hash: 6c3c6...e31

[AnonymBruker]

Som sagt over bare slutt å invitere ham med på ting.

Anonymous poster hash: 644f4...daa

[Gjest Iben]

En av mine kompiser var akkurat lik. Ble sammen med en dame som bare var veldig usikker. "Fikk ikke lov til ditt" og "fikk ikke lov til datt". Og de gangene han tok henne med seg på noe med oss andre, ble det bare masse drama og styr mellom de to. Ingen av oss likte henne noe særlig p.g.a. det, og muligens var vi også litt sjalu (sånn når man ser det i ettertid). Men utrolig nok så ordnet det seg mellom de to. Det var nesten som at i det øyeblikket hun fikk ringen på fingeren hans, så ble hun mye tryggere på at han ikke skulle forsvinne noe sted. I dag er han en av de få jeg kjenner som lever i det man kan kalle "et godt ekteskap". Prioriteringene hans har så klart forandret seg litt, noe som er naturlig, men det er ingen som står bak ham og gjør seg vanskelig når han har lyst til å gjøre sine egne greier. Kona hans er også veldig godt likt av oss andre den dag i dag.

Men det hører nok kanskje med til sjeldenhetene at ting ordner seg på den måten. Han er en person som er flink til å uttrykke med ord hva han føler og tenker og mener, og jeg vet han har måttet jobbet mye med henne for å få henne til å forstå. Og han har nok også måttet lære seg ikke å fore usikkerheten hennes.

Var jeg deg ville jeg nok bare ha latt det gli ut i "ingenting" foreløbig, og så heller vært åpen for at ting kan bli som før igjen når han er klar for det selv. Kanskje også gi ham en instendig oppfordring om å vente lenge og vel med å smelle henne på tjukka, bare i tilfelle ting ikke blir bedre.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for tilbakemeldinger. Jeg ser at de fleste ville gått for å la det gli ut. Heller mot det selv. Hadde nettopp en samtale med ham og tok opp hvordan han kan oppfattes, så han i det minste forstår hvorfor han ikke blir invitert med på ting lenger. Så får han selv vurdere om han vil ta opp noen vennskap igjen..

Meg har han alltid, jeg vet at han er en super kar som tenker mye på de rundt seg.

Problemet han er skapt er med "alle andre" som for det meste føler seg litt forbigått og glemt. Man investerer jo i vennskap, men når man kun gir og ikke får sier jo det litt om hva man betyr for vedkommende.

Mulig at det er litt sjalusi fra min side og. Jeg unner han jo en god kjæreste og en rolig tilværelse på landet.

Håper bare at det varer livet ut, for akkurat nå er det nok kun jeg som vil svare på en melding om det blir slutt.

Anonymous poster hash: 43118...61f

[Cathrine88]

En god kjæreste? Ville du tenkt det samme dersom venninnen, moren eller søsteren din fant seg en mann som var like kontrollerende som denne dama?

Jeg ville nok gjort mitt beste for å få ham til å innse at dama er i ferd med å ødelegge ham. Han er allerede underkuet og har mistet seg selv - hvordan tror du han kommer til bli når han mister hele nettverket sitt i tillegg?

[AnonymBruker]

En god kjæreste? Ville du tenkt det samme dersom venninnen, moren eller søsteren din fant seg en mann som var like kontrollerende som denne dama?

Jeg ville nok gjort mitt beste for å få ham til å innse at dama er i ferd med å ødelegge ham. Han er allerede underkuet og har mistet seg selv - hvordan tror du han kommer til bli når han mister hele nettverket sitt i tillegg?

Som noen skrev lenger opp er han en voksen mann. Jeg har forklarte han hvordan han oppfattes og hva som har skjedd. Har også sagt at jeg jeg mistenker kjæresten for å være en del av forklaringen. Samtidig blir det feil å legge alt på henne, da blir fort jeg skurken. Han for forstå det selv, nå vet han ihvertfall hvordan ting ser ut utenifra.

Anonymous poster hash: 43118...61f

[Cathrine88]

Som noen skrev lenger opp er han en voksen mann. Jeg har forklarte han hvordan han oppfattes og hva som har skjedd. Har også sagt at jeg jeg mistenker kjæresten for å være en del av forklaringen. Samtidig blir det feil å legge alt på henne, da blir fort jeg skurken. Han for forstå det selv, nå vet han ihvertfall hvordan ting ser ut utenifra.

Anonymous poster hash: 43118...61f

Ja, da er det vel ikke stort mer å gjøre. Dere har min medfølelse begge to - det er ikke morsomt å se en man bryr seg om sabotere livet sitt for å bli i et destruktivt forhold.

[AnonymBruker]

Jeg hadde hvertfall aldri kuttet ut en venninne dersom hun ble sammen med en sjalu og kontrollerende mann. Vet ikke om det er anderledes for menn.

Men hvor mye energi tar det egentlig å fortsette å sende han en sms når dere skal noe? Eller inkludere ham i invites på face? Syns synd på ham jeg!

Anonymous poster hash: 4ce81...b5e

[AnonymBruker]

Når jeg flytta fra Oslo, så droppa jeg kontakten med alle "festevennene" mine.. Det var ikke fordi jeg hadde fått meg dame som styrte meg, men fordi jeg ikke orka det samme jaget hele tiden lenger. Så kanskje det er noe lignende han føler også? Det tok meg mange år før jeg fant meg selv, og jeg begynte å si nei til de ville turene med guttegjengen.

Anonymous poster hash: 067d9...727

[AnonymBruker]

Enig med ab over. Kan være han er litt ferdig med festelivet osv. Og bruker dama litt som "unnskyldning". Vet at mannen min gjør dette av og til, selv om jeg ikke liker det. Vil ikke gutta skal tro jeg er den kjipe...

Anonymous poster hash: 4ce81...b5e

[Cathrine88]

Enig med ab over. Kan være han er litt ferdig med festelivet osv. Og bruker dama litt som "unnskyldning". Vet at mannen min gjør dette av og til, selv om jeg ikke liker det. Vil ikke gutta skal tro jeg er den kjipe...

Anonymous poster hash: 4ce81...b5e

Da er det i så fall litt merkelig at han gleder seg til en tur i flere måneder, og avlyser den når damas ferietur blir kansellert.

[Gjest Iben]

Da er det i så fall litt merkelig at han gleder seg til en tur i flere måneder, og avlyser den når damas ferietur blir kansellert.

Kanskje hun hadde lovet ham litt anal-action, og så tok han en helhetsvurdering?

[peanut_juice]

Jeg ble også sånn med min første samboer. Jeg ofret all tid med venner for å være med han, og etterhvert kuttet vennene mine meg helt ut. Største tabben jeg noensinne har gjort. Når det da ble slutt mellom oss etter noen år, satt jeg igjen helt alene uten noen.

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig.. Har du prøvd å snakke ordentlig med han om hvordan dama påvirker han? Du kan ikke være redd for å bli "the bad guy" her, du må få sagt fra til han på en ordentlig måte at dama hans rævkjører sosiallivet hans. Dersom du virkelig har prøvd å snakke med han om det og høre hvordan han har det oppi alt dette og det ikke har funket, så ville jeg nok bare kuttet han ut.. I et vennskap skal det både gis og tas, slik er det ikke hos dere og det kan bli utrolig slitsomt i lengden.

Anonymous poster hash: 05184...b60

[Cathrine88]

Kanskje hun hadde lovet ham litt anal-action, og så tok han en helhetsvurdering?

Ja, muligheten er selvsagt der for at hun kun kan ha analsex 20 juli og at det var derfor hun avlyste sin egen ferietur.

[Gjest Iben]

Ja, muligheten er selvsagt der for at hun kun kan ha analsex 20 juli og at det var derfor hun avlyste sin egen ferietur.

Ja, alt er mulig

Endret 23. juli 2014 av evnukken

[AnonymBruker]

TS her.

Det er nok delvis at han vil roe ned festingen ja. Ingen tvil om det. Men å isolere seg fra en hel gjeng med unntak av meg? Synes ikke det stemmer i det hele tatt.

Det som er litt interessant her er at han senest nå nettopp lovet på tro og ære at neste sommer er han med på turen han nylig kansellerte. De siste fire årene har vi -jeg- dratt til noen venner på Vestlandet og det har blitt en årlig tradisjon. Det er nå andre året på rad han kansellerer på samme måte, og lover å bli med neste år igjen. Det er så forutsigbart og gjennomsiktig, og jeg tror han forstår at vi tenker det.

Det han sier angående kjæresten er at hun er avsalppet og ikke har noen problemer med at han er med på ting. Og jeg tror ikke hun direkte dikterer hva han kan / ikke kan. Slik jeg kjenner henne er hun ikke den typen. Det blir en digresjon, men jeg var hos han en dag vi begge to ble invitert med på en av disse guttekveldene. Han ble svært glad og sa umiddelbart at han gledet seg.

Kjæresten sa da at han måtte dra, men da skulle hun også dra ut med noen "venner fra jobben". Hun skulle drikke seg så full at hun kom til å sovne på nachspiel. Dette sa hun klart og tydelig.

Det tok tre timer så skrev han på invitasjonen at han måtte si nei fordi han hadde glemt at han skulle spille poker hjemme den kvelden.

Det er litt slik det går..

Anonymous poster hash: 43118...61f