Hvordan får en som meg venninner?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene som sliter veldig sosialt. Jeg var veldig sjenert som barn, men det har jeg vokst ganske fra meg. Er egentlig veldig sosial av meg og kan være hyggelig og interessert når jeg først får muligheten, så det er ikke der det ligger.

Ble nylig diagnosert med ADHD og det tror jeg forklarer mye. Har ofte hørt fra jenter at jeg er "skummel" og at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til meg. Som barn var jeg ganske rolig og tilbaketrukken, men kunne også være ganske voldsom i lek, så jentene begynte å trekke seg unna allerede da. Nå er problemet mer at jeg alltid snakker før jeg tenker meg om og kan plutselig si noe frekt uten å mene det. Humoren min er nok drøyere enn de fleste er vandt til og kan være i overkant ærlig. Jeg kjeder meg også utrolig fort og kan plutselig ha sittet og hørt på noen i fem minutter uten å ha fått med meg noenting. Større grupper har jeg også problemer med, da jeg ikke klarer å sile ut én og én samtale og blir fort distrahert hvis noen ved siden av meg snakker om noe annet.

Føler meg så klønete i sosiale sammenhenger, noe som har ført til at jeg ikke tør å prøve å få meg venner lenger og har nesten helt sluttet å gå ut av huset. Jeg har mange gode sider som jeg gjerne vil dele med andre, men føler at jeg er for ubehagelig å være sammen med til at det går.

Er det noe håp for en som meg? Vil helst ikke gå på medisiner, men det hadde kanskje hjulpet. Savner så veldig å ha noen venninner rundt meg.

Anonymous poster hash: 94ae9...c50

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ADHD, men alikvel så henger jeg meg på denne. Trenger også tips

Anonymous poster hash: 45541...8df

[Fredagsbarn]

Jeg kan være vennen din Som jeg skulle ha skrevet det selv! Jeg er også sånn, og har prøvd i årevis å bli "flinkere" sosialt. Mange av tingene er jo slikt som de som kjenner meg syns er litt gøyalt, i alle fall etter at jeg har forklart at jeg kanskje plumper ut med ting, og det kanskje høres feil ut, men at det aldri er vondt ment.. Jeg jobber med å bli bedre til å lytte, å ha blikket festet på den jeg snakker med og kommentere der det passer seg. Som regel ender blikket opp med å vandre, jeg får tusen tanker i hodet og kommentarene passer seg ikke i det hele tatt..! Men work in progress... Vi får holde sammen, vi misfits'ene

[AnonymBruker]

er det slik at du ikke har noen venner eller er du etter å få flere venner?

Anonymous poster hash: ac703...60d

[AnonymBruker]

er det slik at du ikke har noen venner eller er du etter å få flere venner?

Anonymous poster hash: ac703...60d

Har bare én kompis og litt kontakt med en barndomsvenninne som bor langt unna, er helt venneløs bortsett fra det.

Anonymous poster hash: 94ae9...c50

[AnonymBruker]

hva liker du å gjøre da ?

Anonymous poster hash: ac703...60d

[AnonymBruker]

hva liker du å gjøre da ?

Anonymous poster hash: ac703...60d

Liker vanlige ting: prate, gå tur, feste, konserter, lage mat osv. Har alltid hatt nok av hobbyer, men det har ikke hjulpet stort.

Anonymous poster hash: 94ae9...c50

[AnonymBruker]

hvor i landet bor du da ?

Anonymous poster hash: ac703...60d

[AnonymBruker]

hvor i landet bor du da ?

Anonymous poster hash: ac703...60d

Bor i Oslo, så det er ikke mangel på folk rundt meg det går på.

Anonymous poster hash: 94ae9...c50

[xxhmj]

Jeg har også det samme problemet som deg, TS. Men jeg har ikke ADHD, men samboeren min har det og vet akkurat hvordan det er. Jeg har kanskje ikke samme problemet, men jeg var veldig sjenert da jeg var mindre, men jeg har kommet meg mye ut av det nå. Nå tørr jeg mer takket være samboer. Men jeg ble også mobbet, så for meg så er det vanskelig å finne venner pga at alle her jeg bor, vet hvem jeg er og dømmer ut ifra det folk har sagt om meg. Jeg sitter som regel hjemme fordi samboer reiser mye ut med tanta si. De har like interesser og har ADHD begge to, og det blir intens å være med dem hver dag. Så blir til at jeg bare er hjemme. Og kunne trengt en turvenn. Bor en time unna Oslo med bil.

[AnonymBruker]

åååå, det var dumt for jeg bor i Trondheim. Tenkte vi kunne være venner jeg, meen på grunn av distansen blir det litt vanskelig .

men seriøst selvfølgelig er det håp for deg . Det er vanskelig å få venner hvis du ikke har noen venner fra før. men det betyr ikke at du skal gi opp. du føler deg klønete fordi du ikke er vant med det, det er en trening sak. ikke bry deg om hva folk skulle mene om deg, bare vær deg selv, vis de gode sidene dine og du vil se at folk kommer til deg. Selvsikre folk tiltrekker mennesker i mye større grad en inn-sluntra folk gjør

Anonymous poster hash: ac703...60d

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene som sliter veldig sosialt. Jeg var veldig sjenert som barn, men det har jeg vokst ganske fra meg. Er egentlig veldig sosial av meg og kan være hyggelig og interessert når jeg først får muligheten, så det er ikke der det ligger.

Ble nylig diagnosert med ADHD og det tror jeg forklarer mye. Har ofte hørt fra jenter at jeg er "skummel" og at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til meg. Som barn var jeg ganske rolig og tilbaketrukken, men kunne også være ganske voldsom i lek, så jentene begynte å trekke seg unna allerede da. Nå er problemet mer at jeg alltid snakker før jeg tenker meg om og kan plutselig si noe frekt uten å mene det. Humoren min er nok drøyere enn de fleste er vandt til og kan være i overkant ærlig. Jeg kjeder meg også utrolig fort og kan plutselig ha sittet og hørt på noen i fem minutter uten å ha fått med meg noenting. Større grupper har jeg også problemer med, da jeg ikke klarer å sile ut én og én samtale og blir fort distrahert hvis noen ved siden av meg snakker om noe annet.

Føler meg så klønete i sosiale sammenhenger, noe som har ført til at jeg ikke tør å prøve å få meg venner lenger og har nesten helt sluttet å gå ut av huset. Jeg har mange gode sider som jeg gjerne vil dele med andre, men føler at jeg er for ubehagelig å være sammen med til at det går.

Er det noe håp for en som meg? Vil helst ikke gå på medisiner, men det hadde kanskje hjulpet. Savner så veldig å ha noen venninner rundt meg.

Anonymous poster hash: 94ae9...c50

Jeg er nesten sikker på at jeg hadde likt deg

Bare det at jeg bor 2 1/2-3 timer unna Oslo.

Anonymous poster hash: 8c0c8...6ce

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Vet ikke helt hva jeg ville få ut av det her, annet enn en liten utblåsing, men det er alltid fint med litt oppmuntring. Flytter snart til en annen by for å studere og håper det kan bli en ny og bedre start, hvor jeg kan komme ut av tankemønsteret mitt.

Jeg kan være vennen din Som jeg skulle ha skrevet det selv! Jeg er også sånn, og har prøvd i årevis å bli "flinkere" sosialt. Mange av tingene er jo slikt som de som kjenner meg syns er litt gøyalt, i alle fall etter at jeg har forklart at jeg kanskje plumper ut med ting, og det kanskje høres feil ut, men at det aldri er vondt ment..

Særlig det der prøver jeg å huske å - at det går an å snu på det til noe positivt, kanskje til og med morsomt og sjarmerende. Føler jeg alltid blir misforstått, så det er kanskje bedre å informere om sånt ganske tidlig.

Anonymous poster hash: 94ae9...c50

[AnonymBruker]

Jeg har også ADHD og kjenner meg igjen.
Jeg er verdens største klumse, prater før jeg tenker og sier mye rart. Men har mye selvironi så jeg bare ler av meg selv mens jeg kanskje kommer med en litt morsom kommentar retta til meg selv.
Er ofte jeg tenker at folk må jo tro jeg er helt blåst i hodet. Føler meg spesielt som verdens største dust når jeg sitter blant litt høytidelige/alvorlig folk.
MEN har faktisk fått høre flere ganger at folk syns det er morsomt å være med meg, fordi jeg ikke er så høytidelig av meg og at ikke alt blir så stivt og alvorlig når jeg er der.
Så bare fortsett å være deg selv du :-) Tror nok samfunnet trenger litt sånne som oss for å lette litt på stemninga noen ganger xD hehe

Anonymous poster hash: 6c453...39c

[Rhyth]

Det der hørtes jo akkurat ut som meg Hvordan fikk du diagnosen i voksen alder om jeg kan spørre?

Jeg sliter også med at jeg kan si noe som oppfattes frekt uten og mene det, men jeg skjønner det som regel ikke før ei stund etter på og da er det ofte for seint og kommentere det :/

Da jeg gikk på VGS klarte jeg og snu det og bruke det at jeg sa mye dumt til min fordel og det funka bra, jeg var hun som alltid klarte og plumpe ut med noe dumt

Jeg blir lettere kjent med folk jeg ikke ser på som potensielle venner. Høres kanskje litt merkelig ut, men hvis jeg tenker Lise virker kjempekoselig og hun vil jeg bli venninne med så blir jeg stressa noe som igjen gjør at jeg sier mye dumt. Møter jeg Mari som jeg syns virker grei nok, men av en eller annen grunn ikke tenker at hun vil jeg bli venninne med så går det mye lettere og snakke med henne

Edit: Ta en sjanse og hopp i det når du møter nye folk. Tenk at du ikke har noe og tape om du ikke blir venn med dem. For sitter du inne blir du jo hvertfall ikke kjent med noen

Ellers kan det være enklere for deg og bli kjent med noen på nett først? Sånn at du kan bruke litt tid på det du skriver og i tillegg forberede personen på at du kan si mye dumt?

Endret 23. juli 2014 av Rhyth