Hvor mye kan man bestemme over en 17-åring?

[AnonymBruker]

Jeg har en lillebror (halvbror) på 17, som fortsatt bor hjemme. Han ble flyttet til faren sin i fjor, pga jeg meldte mamma til barnevernet for å få han bort (etter å ha brukt å prate med henne i mange, mange år, få henne til å forstå at hun har psykiske problemer og alkoholproblemer, som har ført til at jeg har 10 år + fartstid innenfor psykatrisk behandling bak meg, og jeg så broren min begynte å gå ned samme vei med angst osv), men ble, mot broren min sitt ønske, flyttet tilbake til mamma igjen i sommer (barnevernet er ikke lenger involvert og vet ikke om dette). Broren min har akkurat fått seg jobb, med hjelp fra mannen min, på et sted han virkelig ønsker sterkt å jobbe, som er veldig aktuelt ift til utdannelsen han tar, det er drømmejobben hans. Nå er mamma på ferie aleine, og hun lar ikke broren min få lov til å være hjemme aleine den tida. Det skal sies at broren min er ikke vanskelig; han driver ikke med rus eller alkohol, han har aldri vært utagerende eller noe problembarn på noe som helst vis; hun har overhodet ingen (logiske, rasjonelle) grunner til å ikke stole på ham. Så hun har sendt han avgårde på hytta med faren sin familie. Broren min har blitt satt opp til å jobbe denne uka her, men både moren vår og faren hans nekter han å få reise hjem for å jobbe. Broren min er helt fortvilt; han var i skyene over å få den jobben, og er veldig engstelig for å miste den nå.

Men det jeg lurer på er altså... Har de lov til å holde ham, mot hans vilje, på den hytta? Jeg er fullstendig klar over at han ikke er myndig, men noe selvbestemmelse må han da ha?! Særlig når de ikke har en eneste god grunn til å ikke la ham få være aleine hjemme. Han har kun et par nære venner og kommer ikke til å ha ville aleine-hjemme-fester (vi har begge et litt anstrengt forhold til akohol pga moren vår), han kommer ikke til å ødelegge møbel og invetar; alt han kommer til å gjøre er å sitte på dataen, være med kjæresten sin, og jobbe.

Jeg er så eitrende forbanna, for at han blir behandlet sånn! Men det er begrenset med hva jeg kan gjøre selv; jeg har måttet kutte all kontakt med hele familien på mamma sin side (bortsett fra broren min) for å skjerme megselv, så jeg har ikke snakket et ord med noen av dem på halvannet år.

Anonymous poster hash: 19491...a97

[AnonymBruker]

Bor dere langt unna? Kunne han bo hos dere mens han jobbet, evt. hos noen andre dere kjenner?

Jeg vet ikke hvordan jussen her er, men hvis moren din fortsatt sliter burde vel barnevernet fortsatt involveres?

Anonymous poster hash: e1cc3...93f

[AnonymBruker]

For å svare på tittelspm. - jeg var alene hjemme og bodde alene i perioder mens foreldrene mine var på ferie da jeg var 17.

Anonymous poster hash: e1cc3...93f

[AnonymBruker]

Moren kan fint bestemme at ingen får bo i hennes hus når hun ikke er hjemme og den som har foreldreansvaret for gutten bestemmer hvor han skal være. Ja, gutten skal bli hørt, men inntil han er myndig er det den som har foreldreansvar som har siste ordet i den saken.

Anonymous poster hash: 7e7c2...b65

[AnonymBruker]

Når barnevernet har vært inne i saken, så kan du eller broren din ta en tlf dit og be om råd. Bv kjenner jo broren din.

På meg virker dette helt urimelig.

Finnes der noen kamarater med foreldrene hjemme som kan ha han boende i denne perioden?

Anonymous poster hash: 14cbd...bfd

[AnonymBruker]

TS her.

Han får hvertfall ikke lov til å bo hos oss; mamma har nektet han å ha kontakt med oss i det hele tatt... Ikke at noen av oss bryr oss om dét. Og han får heller ikke lov til å bo hos kamerater, eller hos kjæresten. Han får rett og slett ikke lov til å være et sted hvor verken mamma eller faren hans kan holde øye med han...

Moren vår sliter fortsatt, ja. men greia er at hun er ikke i noen form for behandlinger eller system og har aldri vært det. Dét er en av hovedgrunnene til at jeg ville få broren min vekk. Hun er syk og nekter å innse det.

Jeg skal prøve å ringe barnevernet i morgen og se hva de sier.

Anonymous poster hash: 19491...a97

[AnonymBruker]

"Så lenge du bor under mitt tak, så gjelder mine regler," var omkvedet da jeg vokste opp. Og nei, det var helt uaktuelt å være alene hjemme på sommeren. Enten var jeg med foreldrene mine på ferie eller jeg bodde hos tante og onkel da de var på ferie og jeg skulle jobbe.

Dette burde dere ha klart å ordnet opp i før uken "plutselig" var der. Gutten har vel visst premissene lenge, og burde ha ordnet med annet sted å bo enn hjemme denne uka, evt byttet bort jobbingen til familien var hjemme igjen.

PS: Det handler sjelden om at man ikke stoler på egen tenåring at man ikke lar de være hjemme alene over litt tid. Men at man er føre var, og ikke interessert i at huset skal bli invadert av ungdom på jakt etter festlokale. Flere familier som har opplevd dette, og i etterkant stått igjen med en oppussingsregning på flere hundretusen...

Anonymous poster hash: fade3...d04

[AnonymBruker]

Er dere villig til å ta han inn på 18 års dagen hans, og det noen han ønsker.

For det med at han ikke får lov til å være hjemme og jobbe den uka, virker som pur og ren faenskap gjort kun for å hevne det med barnevernet.

Anonymous poster hash: d00e3...fd5

[AnonymBruker]

TS her, oppdatering:

Faren hans har snudd, og kjører ham hjem (til sin leilighet) sånn at han kan få kommet seg på jobb. Er mulig å nå gjennom til han enda hvertfall!

"Så lenge du bor under mitt tak, så gjelder mine regler," var omkvedet da jeg vokste opp. Og nei, det var helt uaktuelt å være alene hjemme på sommeren. Enten var jeg med foreldrene mine på ferie eller jeg bodde hos tante og onkel da de var på ferie og jeg skulle jobbe.

Dette burde dere ha klart å ordnet opp i før uken "plutselig" var der. Gutten har vel visst premissene lenge, og burde ha ordnet med annet sted å bo enn hjemme denne uka, evt byttet bort jobbingen til familien var hjemme igjen.

PS: Det handler sjelden om at man ikke stoler på egen tenåring at man ikke lar de være hjemme alene over litt tid. Men at man er føre var, og ikke interessert i at huset skal bli invadert av ungdom på jakt etter festlokale. Flere familier som har opplevd dette, og i etterkant stått igjen med en oppussingsregning på flere hundretusen...

Anonymous poster hash: fade3...d04

For det første; jeg har ikke vært involvert i dette, jeg er som sagt kastet ut av familien og får kun informasjon via broren min. Han fikk jobben for halvannen uke siden. Dette er noe mamma bestemte seg for etter at han fikk jobben, at han ikke fikk lov til å være hjemme aleine den uka. Hun er den som har valgt å reise på ferie uten han. Og han fester ikke, han har kun et par nære kompiser som heller ikke fester, han liker ikke alkhol fordi vi mora vår er alkoholer og hadde aldri latt noen komme hjem til han for å drikke. Han er en skikkelig og ordentlig 17-åring, mye bedre enn jeg var på den alderen, og jeg var fint hjemme aleine en uke eller to i slengen. Dette er straff. Straff fordi han tydelig har hatt kontakt med oss, siden han har fått seg jobb der han har.

Er dere villig til å ta han inn på 18 års dagen hans, og det noen han ønsker.

For det med at han ikke får lov til å være hjemme og jobbe den uka, virker som pur og ren faenskap gjort kun for å hevne det med barnevernet.

Anonymous poster hash: d00e3...fd5

Vi skule gjerne tatt han inn, vi hadde tatt han inn på dagen i fjor når jeg meldte mora vår til barnevernet, men a), vi har ikke plass (bitteliten leilighet med kun ett soverom), og b) jeg er kronisk syk med mye smerter, så jeg kan ikke ha noen andre enn mannen min rundt meg på en daglig basis. Men tro meg, hadde vi hatt større plass og jeg var litt bedre, hadde han bodd hos oss, ferdig snakka! Men en av grunnene til at han får seg jobb nå er sånn at han kan flytte på hybel så snart som mulig.

Og jepp, det er kun faenskap.

Anonymous poster hash: 19491...a97