Følelser borte?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg føler meg litt fortvilt for tiden. Har i et par år vært sykemeldt grunnet utbrenthet,fibromyalgi og depresjon. Er absolutt på bedringens vei etter god hjelp av terapaut. Er klar for å starte igjen med noe kurs og vurdering av utdanning fra høsten av.

Så alt i alt er jeg bedre. Jeg har dog en krevende hverdag som suger mye energi.

Men det som er saken er mine følelser for samboeren min. Eller mangelen på de. Jeg håper og vil så veldig at følelsene kommer på plass når jeg bare blir frisk nok. Men jeg så redd for at de ikke kommer. Det kjennes så tomt mellom oss. Vi er veldig kjærlige, både fysisk og med ord, men fra min side så kjennes det ikke ekte ut når jeg heller ikke føler noe inni meg. Vi har en kompleks familiesituasjon med mine, dine og våre barn og det krever oss veldig, så klart, kjærestetid er det for lite av. Vi er også ulike med ulike interesser. Her er det også 12 års aldersforskjell, han eldst. Jeg tar meg selv i å savne noe, men vet bare ikke hva. Poengterer at jeg ikke bryr meg og lengter etter andre menn!

Han er en flott mann. Flink pappa og veldig flink å fortelle meg at han er glad i meg. Han er dog veldig "satt", sta og lite fleksibel. Tenker veldig svart/ hvitt og bruker en del hersketeknikk. Iflg min psykolog..

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få ut noe. Kanskje noen med lignende erfaring?

Jeg er voksen og har vært i flere forhold før, så vet at dette ikke bare er snakk om forelskelse som dabber av. Jeg føler liksom bare ingenting, nada. Hva skjedde? Er det bare depresjonen som lurer meg? ( sluttet med antidepressiva for flere mndr siden) Eller er virkelig følelsene borte? Så enkelt? Hva i all verden gjør jeg? I teorien vet jeg at vi må investere tid, noe vi har for lite av. Jeg er bare redd at det ikke er nok.

Fortvilet!

Anonymous poster hash: 3c669...f9c