Har angst for å bli "den kjipe masete dama" selvom jeg ikke er sånn

[AnonymBruker]

Hei!

Har vært sammen med kjæresten min ca to mnd, og vi har det veldig fint sammen, bare så det er sagt! Er egentlig ei veldig selvstendig, blid, snill og livlig jente (på 22) og har nok å drive med sånn i det daglige. Nå har jeg ferie, og har selvsagt mer tid til overs, men trives med det og.

Jeg er egentlig veldig lite sjalu av meg og respekterer at den andre parten i et forhold trenger alenetid fordi jeg forventer å få det tilbake. Men jeg er så klin kokos forelska at hjernen min ser ut til å ha blitt overoppheta og mistet tusen hjerneceller. Jeg er egentlig ikke spesielt kosete av meg heller, men herregud, alt jeg vil er å ligge i armkroken til kjæresten min. Følelsene mine løper helt løpsk kjennes det ut som. Før han var jeg singel i to år, og hadde ingen følelser for noen i den tiden overhodet, og da jeg møtte han falt jeg hodestups med en gang. Vil egentlig bare være med han, men vet det er best for begge å ikke holde på sånn. Vi er med venner på hver vår kant og ser hverandre et par ganger i uka.

Poenget er at jeg har utviklet en "angst" for å virke som en kjip og sur og masete kjæreste. Jeg vet jeg ikke er sånn, men jeg er så ufattelig glad i fyren og jeg vil at han skal se meg som den livlige og selvstendige jenta jeg er. Vil være den kule dama som blir med på gøye ting og sier ja til det meste. Er omtrent redd for å havne i en diskusjon med han fordi jeg er redd han kommer til å like meg mindre hvis vi har forskjellig meninger om noe. Det virker jo som om jeg er veldig usikker når jeg ser det sånn skrevet ned, men er egentlig ikke det! Er sta og bestemt og har mine klare meninger om det meste. Er sjelden sur, og jeg og kjæresten er enig om det meste. Er det noen som skjønner hva jeg mener? Det ble kronglete forklart, men vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forklare det ellers.

Uff, måtte bare få det ut egentlig. Råd tas imot med takk!

Anonymous poster hash: 8ed7f...612

Anonymous poster hash: 8ed7f...612

[Kvinne87Rogaland]

Det blir sånn når man er forelsket - man prøver å gjøre godt inntrykk hele tiden, og er redd for å trå feil. Det roer seg etterhvert, og da ser han hvem du virkelig er. Bare ta det med ro så går det seg til. Det er lov å være litt ivrig når man er forelsket!

Prøv å slapp av og nyt det! Du kommer til å savne den følelsen senere

[Sapientia]

Forstår godt at du ikke ønsker å fremstå som kjip og masete. Men mitt eneste råd til deg er at du bør være degselv, ikke vær redd for å diskutere noe man trenger ikke være helt enig i absolutt alt. Hvis han er den rette for deg så vil han like deg også med dine mindre gode sider

Lykke til

[AnonymBruker]

Hmm. Jeg likte innlegget ditt faktisk. Diskuter i vei, men ikke diss han for meningene sine, og kall han ikke dum om han mener noe annet enn deg, kvinnfolk har lett for det. Forelskelse er en digg følelse...også for han, men hverdagen kommer til slutt. I forelskelsesrusen godtar man nesten alt, men når hverdagen kommer så blir det anderledes. Ikke bli en sutrete, klagete og sjefete bitch når hverdagen kommer, det er der damer nesten alltid tråkker feil.

Ønsker dere alt godt vidre i forholdet.

Anonymous poster hash: 43d8d...299

[ViljaH]

Hvis begge er hodestups forelsket, så kan dere jo være sammen mer enn 2 ganger i uka.. Alle venner skjønner at i den mest nyforelska perioden så vil man være litt mer sammen.

[Mrs Smith]

Men loves bitches.

[AnonymBruker]

Men loves bitches.

Ja, en stakket stund...så er det nok!

Anonymous poster hash: 43d8d...299