Håpløs, usikker og sjenert

[Sjokoklem]

Jeg er ei jente 20 år, har aldri hatt kjæreste før. Har hatt sex, såvidt. Og vennene mine har forsvunnet med årene da jeg ikke er spesielt flink til å holde kontakt med folk.

Jeg kunne tenke meg venner og kanskje en kjæreste etterhvert, men har vel litt korte antenner sosialt sett. Har alltid fått høre at jeg er ganske innelukket. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, da jeg som regel i sosiale sammenhenger (tom. rundt familie) har den tanken at "har jeg ikke noe vettig å si, så holder jeg kjeft". Noe som resulterer i at jeg som oftest bare sitter der å ser dum ut.

Jeg er vel ikke helt uattraktiv. Får jo, iblant, høre at den og den er interessert i meg. De som er interessert i meg, er jeg som regel ikke interessert i tilbake å distanserer meg vanligvis litt fra dem. Noe jeg synes er dumt, da jeg kan bli kjent med dem, om ikke annet.

Kan vel legge til at jeg er ganske redd for å bli avvist og aner ikke hvordan jeg skal gå fram om jeg er interessert i noen.

Er også forelsket en fyr, litt på og av, han er ganske sosial, "fremtredende"... man legger merke til han. Vi hadde aldri vært noen god match, tror jeg. Han er alltid flørtende, men han legger ikke skjul på at han alltid holder på med andre jenter. Også er han ganske rask på å dømme på utseendet, noe som gjør meg ekstremt usikker på meg selv. Vi er ikke venner, mer som bekjente. Men hver gang han er i nærheten blir jeg helt tåkete i hodet. Klarer ikke være meg selv, eller snakke normalt. Føler meg som en person med IQ på -40. Kan vel legge til at om jeg hadde hatt lyst kunne jeg sikkert hatt sex med han, for det virker det som at/ er det eneste han vil. Er redd for å bli slik med en eventuell ny forelskelse også.

What to do?

Endret 21. juli 2014 av Sjokoklem

[AnonymBruker]

Hvordan er du når du drikker? Jeg syns det er mye lettere å prate med gutter og flørte når jeg er litt brisen.

Jeg er i likhet med deg veldig sjenert, tilbaketrukken og holder kjeft for det meste. Jeg har vansker med å bli kjent med folk, og ikke minst å opprettholde relasjoner. Har hatt venner gjennom livet, men mister fryktelig fort kontakten fordi jeg aldri tar intiativ eller viser interesse.

Heldigvis er jeg pen, så det er gutter som er interessert i meg på grunn av det. Merker at jeg ikke blir så sjenert når jeg vet at de liker meg. Da føler jeg meg mer selvsikker og spiller mest på utseende. Bruker mye tid på trening, sminke osv så utseendet kan gjøre opp for sjenertheten.

Med gutter jeg ikke vet om liker meg er jeg helt idiot. Var en fyr jeg studerte med som jeg var dritforelsket i og jeg hadde en mistanke om at han likte meg, men var langt fra sikker. Jeg gjorde alt jeg kunne for å overse han, gikk omveier for å ikke møte på han, svarte kort og surt hvis han sa noe osv. Logisk!! Var bare så sykt usikker, jeg klarte ikke vise interesse.

Jeg dater for tiden en veldig utadvendt og godt likt fyr. Helt motsatt av meg. Er kjemperedd for at han skal syns jeg er kjedelig og usosial. Prøver mitt beste, men jeg kommer aldri til å bli en person med mange venner, som blir lett kjent med folk og jabber i vei. Det er ikke meg.

For min del prøver jeg å styre unna slike gutter (unntak denne gangen...) fordi jeg vet det blir litt kræsj. Jeg tror sånne gutter lett går lei av rolige jenter som meg og deg. Jeg vet ikke, men jeg tror et forhold med en slik kan være slitsomt.

Anonymous poster hash: bb4ea...96c

[MS.MR]

Hvordan er du når du drikker? Jeg syns det er mye lettere å prate med gutter og flørte når jeg er litt brisen.

Anonymous poster hash: bb4ea...96c

Nei nei nei! Finnes ikke noe mer usmakelig enn å bli sjekket opp av småbrisne jenter.

[AnonymBruker]

Det at du er "innesluttet" som du sier kan jo ha litt med stolthet å gjøre. Du evner jo i innlegget ditt å uttrykke deg som et reflektert menneske, så det finnes nok en sosial del av deg, som du kanskje ikke helt klarer å slippe ut. Det har kanskje litt med kjemi å gjøre. Ingen selvfølge at du skal ha god kjemi med familien og de vennene du har akkurat nå.

Som du sier er du også bare 20 år. Du føler deg kanskje veldig voksen, men du er fortsatt bare et barn i manges øyne. Det å fremstå som trygg og selvsikker er noe som gjerne kommer med livserfaring.

Så må man jo tenke litt på hvordan kulturen i Norge fungerer også. Jenter skal aldri ta det første steget, samtidig som guttene ikke har noen spesiell sjekkekultur. Så sitter du der og venter da. I hodet ditt så har du satt deg en viss standard for hva slags gutt du kan gå med, men han dukker aldri opp. Du venter og venter, men det skjer aldri noe..

Nå er ikke jeg så veldig mye eldre enn deg at det gjør noe, men jeg har sett at mange jenter får økt selvtillit, lander ned på jorden og senker skuldrene sine etterhvert som de nærmer seg 30 år. Da får de et mer tilgjengelig kroppspråk, er mer utadvente og har gitt slipp på den faste jentegjengen som de hang sammen med hver dag i studietiden. Da øker sjansene for å komme lettere i kontakt med andre mennesker av begge kjønn.

TLDR:

Det ordner seg med tiden.

Et selvsikkert kroppspråk: Å ikke har skuldrene opp i øra, samtidig som du klarer å se folk rolig i øynene gjør at folk blir tryggere på deg.

Ikke vær så forbanna stolt og redd for å skille deg ut. Originale mennesker er de som blir husket.

hilsen gutt.

Anonymous poster hash: 37d28...6f5