Tanker og følelser etter et brudd, vil videre, men får det ikke til..

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp, håper noen kan ta seg tid til å svare. Kanskje noen er i samme situasjon?

Har hatt et veldig vanskelig brudd nettopp. Samboer gjennom flere år forlot meg for noen uker siden etter å ha vært usikker på følelsene sine lenge (det har vært mye frem og tilbake). Like etter bruddet tok han en del kontakt, fortsatt usikker på om han hadde gjort riktig valg, men til slutt ga han seg med det og nå har vi ingen kontakt (jeg sluttet å svare for å skåne meg selv - og han har etterhvert ikke tatt mer kontakt).

Det har gått et par uker siden vi snakket sammen sist - jeg har i mellomtiden skaffet meg ny jobb, skal flytte til ny by, kjøpe ny leilighet osv. Jeg har vært veldig streng mot meg selv på at jeg ikke skal ta kontakt med ham, svarer kun kort dersom han spør meg om helt direkte/praktiske ting på sms. Selve bruddet skjedde på en veldig dramatisk måte (han dumpet meg plutselig noen timer før vi skulle på en lang ferie, rett før vi skulle til flyplassen..). Til tross for hva han har gjort (dratt meg inn og ut av forholdet i lang tid, latt en etterlengtet og bestilt/betalt ferie gå rett i do) sliter jeg med å bli skikkelig sint på ham... Synes det er vanskelig å synes dårlig om en jeg har elsket i mange år...

Jeg prøver å gjøre alt "riktig", men likevel er jeg et vrak. Føler jeg bare såvidt eksisterer. Jeg gråter/hulker hver eneste dag, klarer ikke tenke på noe annet enn ham og bruddet, lurer på hva han gjør, hva han tenker på, om han har funnet noen andre osv. Innerst inne håper jeg han vil angre til tross for alt som har skjedd..

Hvordan gir jeg slipp på han som jeg fortsatt føler er "min"? Føler ikke hjertet henger med fornuften.. Det gjør så vondt og virker ikke som noenting hjelper

Burde jeg ta kontakt og fortelle ham hvordan jeg har det likevel?!

Anonymous poster hash: 1e753...e11

[AnonymBruker]

Prøv å innstille deg på at du skal starte ett nytt liv. Ingen mann som er så mye fram og tilbake med en dame fortjener henne. Du kommer en dag til å møte en mann som aldri vil tvile på at det er deg han vil ha.

Du sier du snart skal flytte til en ny by i en ny leilighet. Og har fått ny jobb. Du er allerede i gang med å starte et nytt liv, uten han og det er jo et steg i riktig retning! Alle følelser vil ikke forsvinne med en gang men en dag gjør de det oh da vil du innse at det var det eneste riktige :-)

Vær sammen med folk som drar deg opp og får deg på andre fine tanker, gjør ting som gjør deg glad, unn deg en frisørtime og/eller shopping. Finn en ny stil eller en ny hobby. Begynn å trene om du ikke gjør det alt. For eksempel svømming eller squash med en god venninne. Har du god økonomi kan du ta et kurs i noe du syns er interessant eller dra på ferie med en eller to venninner. For eksempel en helgetur til London eller en uke i Syden.

Står du din mor nær hjelper det ofte å snakke med henne. Mødre har ofte opplevd det du opplever nå og har mye bra å si. Mødre er flinke til å oppmuntre og få en på riktige tanker.

Dra på kino, bli hekta på en ny tvserie, ha masse jentekvelder ute i kveldssola og flørt så mye du vil når dere er på byen! Pynt deg litt ekstra for å føle deg finere enn normalt. Gjør et for din egen skyld.

Du fortjener alt mye bedre enn denne mannen. Hvis du trenger noen å snakke med men vil holde deg anonym kan du bare si ifra her så sender jeg deg en pm eller noe. Vet ikke åssen dDET fungerer som AnonymBruker.

Uansett, stor klem til deg! Det vil bli lettere :-)

Anonymous poster hash: 50764...19c

[AnonymBruker]

Prøv å innstille deg på at du skal starte ett nytt liv. Ingen mann som er så mye fram og tilbake med en dame fortjener henne. Du kommer en dag til å møte en mann som aldri vil tvile på at det er deg han vil ha.

Du sier du snart skal flytte til en ny by i en ny leilighet. Og har fått ny jobb. Du er allerede i gang med å starte et nytt liv, uten han og det er jo et steg i riktig retning! Alle følelser vil ikke forsvinne med en gang men en dag gjør de det oh da vil du innse at det var det eneste riktige :-)

Vær sammen med folk som drar deg opp og får deg på andre fine tanker, gjør ting som gjør deg glad, unn deg en frisørtime og/eller shopping. Finn en ny stil eller en ny hobby. Begynn å trene om du ikke gjør det alt. For eksempel svømming eller squash med en god venninne. Har du god økonomi kan du ta et kurs i noe du syns er interessant eller dra på ferie med en eller to venninner. For eksempel en helgetur til London eller en uke i Syden.

Står du din mor nær hjelper det ofte å snakke med henne. Mødre har ofte opplevd det du opplever nå og har mye bra å si. Mødre er flinke til å oppmuntre og få en på riktige tanker.

Dra på kino, bli hekta på en ny tvserie, ha masse jentekvelder ute i kveldssola og flørt så mye du vil når dere er på byen! Pynt deg litt ekstra for å føle deg finere enn normalt. Gjør et for din egen skyld.

Du fortjener alt mye bedre enn denne mannen. Hvis du trenger noen å snakke med men vil holde deg anonym kan du bare si ifra her så sender jeg deg en pm eller noe. Vet ikke åssen dDET fungerer som AnonymBruker.

Uansett, stor klem til deg! Det vil bli lettere :-)

Anonymous poster hash: 50764...19c

TS her.

Tusen, tusen takk for veldig gode ord - det hjelper. Send meg gjerne en pm (det går kanskje ikke på denne måten, men skal opprette en bruker)

Jeg føler jeg tar praktiske og "etter boken" skritt i riktig retning, men jeg føler virkelig jeg bare lever i en boble. Alt jeg vil er jo å prate med han, men det vil jo ikke hjelpe meg det heller (det sier i hvert fall mitt fornuftige jeg).

Utrolig vanskelig å se for seg at det skal komme en ny mann - jeg er livredd for å ende opp helt alene etter dette.. Syntes han var en fantastisk mann Men han behandlet meg ikke så bra på slutten.

Anonymous poster hash: 1e753...e11

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen, tusen takk for veldig gode ord - det hjelper. Send meg gjerne en pm (det går kanskje ikke på denne måten, men skal opprette en bruker)

Jeg føler jeg tar praktiske og "etter boken" skritt i riktig retning, men jeg føler virkelig jeg bare lever i en boble. Alt jeg vil er jo å prate med han, men det vil jo ikke hjelpe meg det heller (det sier i hvert fall mitt fornuftige jeg).

Utrolig vanskelig å se for seg at det skal komme en ny mann - jeg er livredd for å ende opp helt alene etter dette.. Syntes han var en fantastisk mann Men han behandlet meg ikke så bra på slutten.

Anonymous poster hash: 1e753...e11

Bare hyggelig. Han er nok ikke så fantastisk likevel når han har vært så fram og tilbake med deg på slutten. Han har handlet eegoistisk og ikke tenkt på dine følelser inni dette. Hvis man virkelig elsker noen, så klarer man å bestemme seg der og da om man vil Være sammen med personen eller ikke. Altså da ville man ikke hatt samvittighet til å gå fram og tilbake hele tiden fordi man er usikker.. Den andre personen blir jo bare såret gang på gang. Ingen fortjener det.

Det er nok vanskelig å se for seg at du noengang vil møte en bra mann igjen og forelske deg osv men det vil du. Alle som har kjærlighetssorg opplever dette men etter hvert åpner man øynene mer og mer opp for andre og begynner å se lys i tunnelen når det gjelder å forelske seg på nytt og det der.

Har du grått masse og snakket ut med venninner eller noen du stoler på? Slettet alt som minner deg om han og fjernet han fra Facebook? Slettet nr hans også? Gjør det, for da har du uansett ikke muligheten til å kontakte han..

Du vil også etter hvert komme deg ut av bobla og synes at ting er lettere. Det tar bare tid og det kommer også til å gå i bølgedaler. Noen dager vil du ha det bedre enn andre.

Det er det små i livet som hjelper. To ting jeg vet hjelper mye er en god tvserie og en boks is. Dream is med karamell er en favoritt her! ;-)

Anonymous poster hash: 50764...19c

[AnonymBruker]

Jeg har fjernet han fra facebook og slettet (nesten) alt som minner meg om han (ikke så lett når vi har delt mange år med ting og minner som har hopet seg opp. Jeg tar aldri initiativ til kontakt, men hører fra ham noen ganger hver uke ifm. praktiske ting (veldig kort og konsist stort sett).

Føler at jeg lever i en boble. Klarer nesten ikke å holde en samtale som handler om andre ting enn min eks og bruddet, det er jo et lite problem kan du si. Kan sitte i timesvis og stirre ut i luften mens de andre prater. Fungerer noenlunde på jobb, men kun samtaler noen varer noen minutter av gangen.

Noen tips til hvordan man kan klare å konsentrere seg om andre ting? Har så lyst å føle ordentlig glede igjen, men det virker veldig fjernt nå!!

TS

Anonymous poster hash: 1e753...e11

[myky]

Dette er vanskelig, men jeg tenker at det er best for deg å gå videre med livet ditt, han trenger tid, vanligvis fra noen dager til opp til 6 måneder er menn tilbake om det ikke skjer, vel, det var for det beste for dere to. lykke til

[notebook]

I know that feeling!

Hurts like hell.Knaskje fokusere på hans negative sider, det kan hjelpe.

Desuten er det garantert flere menn som er minst like bra på alle vis og sannsynligvis bedre!

[Ava Mae]

Jeg tror nok du må belage deg på at dette tar mer enn bare noen uker å komme seg over. Bortsett fra det synes jeg du gjør alt det riktige og tydelig viser både for deg selv og for han at du går videre i livet ditt. Fortsett slik så vil hode og hjerte til slutt følge etter de også

[SmartA]

Heisann!

Jeg har også vært igjennom Bruddet fra Den Mørkeste Avkroken i Helvete. Det er noen år siden nå. Jeg har barn med eksen, så jeg kan dessverre ikke kutte ham helt ut. Du kan i alle fall eliminere denne tafatte vinglekoppen helt fra livet ditt - og det er en stor fordel!

Du har allerede fått mange gode råd her, jeg kan slutte meg til de aller fleste. Da jeg hadde det som verst hjalp det veldig å trene masse, både jogging og styrketrening. I tillegg til at jeg måtte fokusere 100 prosent på treninga mens den pågikk (hjernen fikk en pause fra alt som var jævlig), så ble jeg så sliten at jeg fikk sove bedre etterpå.

Sånn ellers, så er det lurt å være ekstra grei med seg selv i den fasen du er i nå. Skjem deg selv bort litt. Gå på spa hvis du har råd, eller ha hjemme-spa på badet. Det fins mye bra og billige egenpleie-greier, og med et par kubbelys og kanskje et glass vin, så kan det bli helt strålende! Spis mat som du liker. Og bruk gode venner og familie for alt de er verdt. Grin, hyl og snakk deg igjennom det som er vanskelig.

Til slutt (dette er viktig!): Dersom du føler at dette virkelig blir for mye for deg, så vurder å oppsøke profesjonell hjelp. Jeg havnet til slutt der, og gikk i terapi i noen måneder. Det er virkelig noe av det lureste jeg har gjort - noen sinne. Send meg gjerne en pm om du vil. Uansett: Det BLIR bedre etter hvert. Helt sant! Klem!

[Vannmannen3]

Mange gode råd her! Jeg vil i tillegg oppfordre deg til å tenke på det at han ikke vil ha deg. Det hjelper ingenting at du vil ha han- han vil ikke ha deg. Og dermed fortjener han deg heller ikke. Ingen skal ta til takke med noen som kanskje, muligens, en gang, vil ha de. Du fortjener bedre, og jeg tror som så mange andre her inne- du kommer til å finne en annen som vil ha deg mer enn noe annet i verden!

[Ambivalent]

Kjære deg! Det er som om jeg skulle skrevet dette selv. Jeg ble selv dumpet av kjæresten min gjennom 17 år, kvelden før vi skulle reise på en etterlengtet ferie. Han har vært kald og kynisk lenge, men jeg trodde ikke at han skulle gå til det skrittet å gjøre det slutt. Jeg går fra å være nærmest suicidal og føle at jeg aldri kommer til å bli lykkelig igjen, til å tenke at dette kan være bra for meg. Man kan bli gal i hodet av mindre. Jeg har mistet mye, både hjem (flyttet på hybel) og katt, som jeg må omplassere. Det er fryktelig hardt, og hjertet mitt er helt, helt knust. Hva gjør jeg nå, liksom? Absolutt alt har blitt tatt fra meg.

Jeg vil anbefale deg å ikke ta kontakt. La ham kjenne på det å savne deg, og ikke vite hva DU gjør og føler. Kanskje kommer han tilbake, kanskje ikke. I mitt tilfelle vet jeg at han ikke kommer tilbake, mye fordi jeg er ganske sikker på at han har funnet en annen, og fant henne før det ble slutt... Det gjør helt hinsides vondt. Å begynne livet på nytt igjen føles som en helt umulig oppgave, og det går utenfor min fatteevne hvordan jeg skal klare det.

Uansett; du er ikke alene. Klem!

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode ord og råd - det hjelper virkelig.

Føler meg konstant trist og innimellom får jeg nærmest panikk inni meg når jeg tenker på hva jeg har mistet og at han aldri skal være nær meg igjen.

Han sender meg meldinger flere ganger i uken (bare helt praktiske og urelevante ting), men jeg prøver å ignorere det og ikke svare med mindre det er helt nødvendig. Det er vel ok i denne situasjonen? Jeg vil virkelig prøve å komme meg videre. På en måte vil jeg han skal angre, men samtidig vet jeg at det er helt ødelagt mellom oss etter alt som har skjedd. Ingen har noengang såret meg så mye og vinglingen hans har pågått i månedsvis.

Skal prøve å komme meg i gang med trening igjen, disse ukene har gått med til bare å få minuttene til å gå - og prøve å få i meg nok mat. Føler meg helt tom for krefter, men må jo bare tvinge meg i gang.

Lurer på når jeg skal bli ferdig å prate om dette - snakker nesten ikke om annet med familie og venner, ingenting interesser meg selv om jeg prøver hardt. Faller ut av samtalene. Uffameg, føler meg så tafatt!

Godt å få satt ord på det her! Tenker på dere som er i samme situasjon

TS

Anonymous poster hash: 1e753...e11

[AnonymBruker]

Mange gode råd her! Jeg vil i tillegg oppfordre deg til å tenke på det at han ikke vil ha deg. Det hjelper ingenting at du vil ha han- han vil ikke ha deg. Og dermed fortjener han deg heller ikke. Ingen skal ta til takke med noen som kanskje, muligens, en gang, vil ha de. Du fortjener bedre, og jeg tror som så mange andre her inne- du kommer til å finne en annen som vil ha deg mer enn noe annet i verden!

Tusen takk! Jeg håper du har rett i at jeg vil finne en annen

Alle sier jeg skal tenke at det mest negative ved han er at han ikke vil ha meg. Men synes det er vanskelig å tenke på at dette er noe ved ham - det må jo være galt noe med meg?! Destruktiv tanke, men den popper opp hele tiden Vanskelig å tenke at jeg "fortjener bedre" - føler at den som dumper tenker at HAN fortjener noe bedre. Skjønner?

Har noen et lurt tips til å snu denne tanken? Den er jo ikke spesielt god for meg

Anonymous poster hash: 1e753...e11

[SmartA]

Hei igjen!

Absolutt alle personer på kloden har både gode og noen mindre gode sider. Det gjelder sikkert også for deg, MEN det betyr ikke at du ikke er "god nok" som menneske. Og eksen din har vel levd sammen med deg såpass lenge at han var klar over hvem du er som person?

Når han likevel bestemte seg for at han ikke lengre ville være sammen med deg, så er det en avgjørelse som han har tatt, og som han selv må stå for. Hvilke grunner han har, er vel på ett plan uinteressant? Jeg får helt vondt av å lese om hvordan han surret og ikke kunne bestemme seg. Min eks gjorde også det, i flere måneder, og det var fullstendig grusomt! Uansett, prøv å tenke på at du er mer enn god nok, men at dere kanskje ikke var den rette matchen for hverandre?

Til syvende og sist handler et forhold om nettopp det å ville være sammen med partneren sin. Hvis en av partene ikke vil - så er det lite den andre parten kan gjøre, annet enn å akseptere fakta. Og du fortjener vel noe mye bedre enn en mann som ikke vil ha deg, TS?

[AnonymBruker]

Hei igjen!

Absolutt alle personer på kloden har både gode og noen mindre gode sider. Det gjelder sikkert også for deg, MEN det betyr ikke at du ikke er "god nok" som menneske. Og eksen din har vel levd sammen med deg såpass lenge at han var klar over hvem du er som person?

Når han likevel bestemte seg for at han ikke lengre ville være sammen med deg, så er det en avgjørelse som han har tatt, og som han selv må stå for. Hvilke grunner han har, er vel på ett plan uinteressant? Jeg får helt vondt av å lese om hvordan han surret og ikke kunne bestemme seg. Min eks gjorde også det, i flere måneder, og det var fullstendig grusomt! Uansett, prøv å tenke på at du er mer enn god nok, men at dere kanskje ikke var den rette matchen for hverandre?

Til syvende og sist handler et forhold om nettopp det å ville være sammen med partneren sin. Hvis en av partene ikke vil - så er det lite den andre parten kan gjøre, annet enn å akseptere fakta. Og du fortjener vel noe mye bedre enn en mann som ikke vil ha deg, TS?

Hei igjen,

Du har selvfølgelig helt rett i det du skriver. Jeg har vel på et vis akseptert avgjørelsen hans, men strever med å koble meg av følelsene for ham. Er ganske fornøyd med at jeg har klart å la være å ta kontakt i det minste, har slettet ham fra de fleste arenaer i livet og skal på en måte begynne på nytt på et nytt sted. Det er jeg innstilt på og ser jeg frem til , men hjertet henger ikke helt med enda..

Jeg tror at min eks er i ferd med å få seg ny kjæreste allerede (er i hvert fall på flørtern med noen) og jeg må på en måte innstille meg på at den nyheten vil komme en dag, og sikkert ganske snart. Har dere noen tips til hvordan man forbereder seg på dette? (hvis det i det hele tatt er mulig:P)

TS

Anonymous poster hash: 1e753...e11

[AnonymBruker]

Kjære deg! Det er som om jeg skulle skrevet dette selv. Jeg ble selv dumpet av kjæresten min gjennom 17 år, kvelden før vi skulle reise på en etterlengtet ferie. Han har vært kald og kynisk lenge, men jeg trodde ikke at han skulle gå til det skrittet å gjøre det slutt. Jeg går fra å være nærmest suicidal og føle at jeg aldri kommer til å bli lykkelig igjen, til å tenke at dette kan være bra for meg. Man kan bli gal i hodet av mindre. Jeg har mistet mye, både hjem (flyttet på hybel) og katt, som jeg må omplassere. Det er fryktelig hardt, og hjertet mitt er helt, helt knust. Hva gjør jeg nå, liksom? Absolutt alt har blitt tatt fra meg.

Jeg vil anbefale deg å ikke ta kontakt. La ham kjenne på det å savne deg, og ikke vite hva DU gjør og føler. Kanskje kommer han tilbake, kanskje ikke. I mitt tilfelle vet jeg at han ikke kommer tilbake, mye fordi jeg er ganske sikker på at han har funnet en annen, og fant henne før det ble slutt... Det gjør helt hinsides vondt. Å begynne livet på nytt igjen føles som en helt umulig oppgave, og det går utenfor min fatteevne hvordan jeg skal klare det.

Uansett; du er ikke alene. Klem!

Trist å høre at du er i en lignende situasjon - jeg føler virkelig med deg. Det er tøffe tider og vi må vel bare ta et minutt og en dag av gangen. Jeg vet hvor vondt du har det og hvor håpløst det virker..

Sender deg en stor klem

TS

Anonymous poster hash: 1e753...e11

[AnonymBruker]

Heihei TS!

Jeg ble selv dumpet for litt over en måned siden, og allerede er det lysere og jeg gråter ikke. Han var vinglete og feiget ut/klarte ikke støtte meg i mine mest sårbare situasjoner. Jeg hadde tatt han tilbake så mange ganger etter ting som ikke burde skje, så det å bli dumpet var veldig vondt.

Jeg tenker på at ja, det var innimellom fint å være sammen med denne personen, men om det er destruktivt er det aldri noe man vinner på. I Dårlige forhold invisterer man så mye følelser og sårbarhet, man senker sine verdier for å ofre seg for en annen person. Jeg føler jeg tapte mye av meg selv i forholdet, da er det simpelten ikke verdt å tviholde på det. Ja, jeg elsket han dypt, og jeg tenker på han ofte, men i retrospekt var forholdet elendig. Noen ganger det ikke nok å elske noen.

Tiden er det som hjelper, selv om det er en fattig trøst. Gled deg over at du starter et nytt liv, på egne ben, du kan utvikle deg meget sterk på egenhånd! Jeg føler meg alerede sterkere som person og at en mann (eller i mitt tilfelle, guttunge i mentalitet og modenhetsnivå) skal IKKE definere meg. En ordentlig mann vil behandle deg med respekt. Ønsker deg alt godt i ditt nye liv, snart skal du se at singellivet kan være særdeles digg!

Anonymous poster hash: 70133...d73

[AnonymBruker]

Klem til deg!

Anonymous poster hash: 76c49...b84