Så jeg hadde rett i mine mistanker..

[AnonymBruker]

Eksen min og jeg gjorde det slutt i mai, og det var flere grunner til at jeg "lot han gå". Det var dødt mellom oss, vi gikk ingen vei, kommunikasjonen var elendig, og jeg hadde mistanke om at han skjulte noe. Vet han chattet mye med en bestemt kvinne, men visste ikke om det var kun chatting eller om det var noe mer.

Og nå vet jeg det. De er i et forhold nå, skal snart reise på ferie sammen. Han er forelsket, og jeg skjønner nå at de har vært forelsket siden den tiden. Om de gjorde noe vet jeg ikke, men jeg ser at jeg har vært naiv..

Selv om det var rett av oss å slå opp, og at jeg unner han å være lykkelig, så gjør det vondt. Hvorfor er det så vondt?

Anonymous poster hash: 28d11...7f8

[AnonymBruker]

Tiden vil lege smerten.. Er helt sinnsykt vondt ja, overhode ikke rart du føler det slik med tanke på hvordan ting endte!

Anonymous poster hash: f3526...6b6

[AnonymBruker]

Jeg har nesten akkurat opplevd det samme! Bruddet var ok, for vi hadde det ikke så fint lengre, men da jeg forstod at det ikke var et brudd, men en utskiftning ble det veldig, veldig vondt! Han hadde blitt forelsket mens vi enda var sammen, ikke vært fysisk utro, men...

Nå forstod jeg pluttselig hvorfor alt var vanskelig på slutten, hvorfor vi ikke hadde hatt kommunikasjon, hvorfor han aldri var her osv...

Jeg gikk fullstendig i kjelleren, gråt i to mnd. Jeg var rett og slett knust. Fryktelig dramatisk og helt ut av normalen.

Jeg forstod ikke hva som skjedde med meg? Og da ble jeg enda tristere huff... Vondt å se tilbake på hvordan jeg tok det.

Pluttselig en dag, virkelig, fra en søndag til en mandag våknet jeg opp... Det var som om eksen rant ut av meg.. Jeg følte ikke lengre noe for eksen i det hele tatt! Jeg tenkte at "nå ******* har du blitt spinn hakka gal" men følelsen har fortsatt. Det gikk bare opp for meg hvor kjip han har vært, hvor dårlig han hadde behandlet meg, hvor naiv jeg var, og hvor fryktelig lite han fortjente min sorg! Og hvor lite jeg vil ha en som han i livet mitt!

Fokuser på at du ikke fortjener å ha det vondt pga en drittsekk!

Prøv å tenk at det er bra du slipper å dele livet med en som er så feig!

Du finner en dag en som er bedre enn det!

Det er sommer, du er singel, flørt, date... lev livet ditt godt, og finere dager kommer jeg kan faktisk love deg det!!!!

Anonymous poster hash: c68e6...fae

[AnonymBruker]

Opp med hodet.

Tiden legger alle sår, og det å se en eks kjæreste finne lykken igjen (når du egentlig ikke er helt klar for kjærligheten selv), blir det et ekstra stikk i hjertet.

Du kommer deg over dette, til slutt - det er absolutt ikke uvanlige følelser. Ikke tenk om du gjorde noe gale, for det var det nødvendigvis ikke.

Anonymous poster hash: 41ea0...7ca

[AnonymBruker]

Skjønner du er lei deg, det er for det første ikke så lenge siden dere gjorde det slutt. Og uansett om man er enig i at det skal være slutt, så kan et brudd gjøre veldig vondt. I de fleste seriøse forhold, vil man jo oppleve at når det brytes, så gir man jo også opp på noe som man en gang følte sterkt og trodde kom til å fungere, det er en prossess man må komme over, og bearbeide.

Når du får vite at han sannsynlig har møtt en jente bak din rygg og blitt forelsket, så er det klart at det skaper noen vonde følelser hos deg. Det er vår natur, og det er bare sunt. Selvom det gjør vondt. Her kan det jo være forskjellige grunner til at du blir lei deg. Kanskje hadde du et håp om at det kunne bli dere igjen? Du føler deg lurt og bedratt? Du føler at han nå er kommet "bedre" ut av det enn deg, i og med at han er lykkelig og sammen med noen, og virker som han ikke tenker noe mer på deg, mens du er alene og forsatt bearbeider bruddet?

Vanskelig å svare akkurat hva du føler for utenforstående. Men synes du skal prøve å reflektere litt over dette selv. Hva er det som gjør at det er vondt? Så fort du er klar over hva som gjør at du ikke har det godt med det, er det lettere for deg å bearbeide det og legge det bort.

Når det kommer til kjærlighetssorg så er det noe som blir bedre med tid, du kan også hjelpe deg selv litt på vei med å følge noen av rådene som gies ved kjærlighetssorg. Kom deg videre med ditt liv, og omgi deg med det du liker:) Lykke til!

Anonymous poster hash: 7cf2d...ca8

[AnonymBruker]

God klem til deg TS

Jeg og min samboer gjennom mange år gjorde det slutt for ca fire uker siden. Vi var også eninge om det. Allerede før det var helt slutt fant jeg ut at han hadde sendt bilder og flørtet med en jente på nett. Og nå en mnd etterpå fikk jeg akkurat vite at han har noe på gang med en ny dame.

Selv om det er vondt så går det overaskende greit, men vet ikke om jeg bare ikke har innsett realiteten ennå.

Men det er ikke noen god følelese selvfølgelig, og jeg skjønner godt at det er vondt for deg. Jeg har (u)heldigvis lagt flere avtaler i dag, egentlig har jeg lyst å bare mure meg inne i huset.

Men hvis det er noen trøst for deg så vil jeg si at det hjelper å flørte med noen. Jeg driver å småflørter med en nå (som det ikke kommer til å bli noe med) og det hjelper faktisk veldig.

Jeg tror på de som sier at en rebound hjelper lykke til TS, håper drømmeprinsen snart kommer din vei

Anonymous poster hash: 36011...2ea

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod

[AnonymBruker]

Kjipt! Jeg var i en lignende situasjon for ett par år siden. Men jeg er mann.

Forholdet vårt hadde hanglet lenge, og en dag tok hun mot til seg å sa det som en av oss burde sagt lenge før. At hun ville avslutte forholdet. At vi passet best som venner.

Jeg var helt knust, samtidig som jeg innså at det var det beste for oss begge.

Livet gikk raskt videre for henne, og hun slette alle bildene av meg på fb, og planla livet sitt videre med en gang.

10 dager etterpå fikk hun ett skikkelig sammenbrudd. Og ringte meg og sendte meldinger flere ganger for dagen. Og jeg måtte de neste ukene sette mitt liv helt på vent, for å ta meg av henne. Hun gjorde ikke annet enn å gråte, og jeg var alvorlig redd for at hun skulle ta livet av seg, pga så mye urasjonelle ting hun gjorde i forhold til jobb, familie og venner.

Jeg måtte hjelpe henne med alt. Handling i butikken, kjøre henne hit og dit, og være gråteskulder. For som hun sa, så var jeg hennes beste venn.

Etter noen uker gikk det bedre med henne, og hun kom seg tilbake til livet.

Og jeg kunne gå videre med mitt liv.

Men du verden så stort sjokket mitt var ett par mnd etterpå. Da fikk jeg via andre vite årsaken til sammenbruddet hennes.

I ukene før hun gjorde det slutt med meg, hadde hun truffet en annen. Og grunnen til sammenbruddet hennes var at han hadde dumpet henne.

Og der hadde altså jeg sitti og trøsta henne, fordi hun var knust etter at han hun hadde vært utro med hadde dumpet henne. Slå den! :D

Herregud som jeg hatet henne da. Men det var allikevel godt å få vite det. Godt å vite at jeg aldri fikk barn med henne. Jeg hadde hatet meg selv om mine barn hadde vokst opp med en så falsk drittkjerring til mor.

Anonymous poster hash: 4c294...206

[AnonymBruker]

Kjipt! Jeg var i en lignende situasjon for ett par år siden. Men jeg er mann.

Forholdet vårt hadde hanglet lenge, og en dag tok hun mot til seg å sa det som en av oss burde sagt lenge før. At hun ville avslutte forholdet. At vi passet best som venner.

Jeg var helt knust, samtidig som jeg innså at det var det beste for oss begge.

Livet gikk raskt videre for henne, og hun slette alle bildene av meg på fb, og planla livet sitt videre med en gang.

10 dager etterpå fikk hun ett skikkelig sammenbrudd. Og ringte meg og sendte meldinger flere ganger for dagen. Og jeg måtte de neste ukene sette mitt liv helt på vent, for å ta meg av henne. Hun gjorde ikke annet enn å gråte, og jeg var alvorlig redd for at hun skulle ta livet av seg, pga så mye urasjonelle ting hun gjorde i forhold til jobb, familie og venner.

Jeg måtte hjelpe henne med alt. Handling i butikken, kjøre henne hit og dit, og være gråteskulder. For som hun sa, så var jeg hennes beste venn.

Etter noen uker gikk det bedre med henne, og hun kom seg tilbake til livet.

Og jeg kunne gå videre med mitt liv.

Men du verden så stort sjokket mitt var ett par mnd etterpå. Da fikk jeg via andre vite årsaken til sammenbruddet hennes.

I ukene før hun gjorde det slutt med meg, hadde hun truffet en annen. Og grunnen til sammenbruddet hennes var at han hadde dumpet henne.

Og der hadde altså jeg sitti og trøsta henne, fordi hun var knust etter at han hun hadde vært utro med hadde dumpet henne. Slå den! :D

Herregud som jeg hatet henne da. Men det var allikevel godt å få vite det. Godt å vite at jeg aldri fikk barn med henne. Jeg hadde hatet meg selv om mine barn hadde vokst opp med en så falsk drittkjerring til mor.

Anonymous poster hash: 4c294...206

Oj, den kan jeg tro svei en del ja! Håper du fikk det bedre etterpå, med noen som faktisk fortjener deg. Merkelig oppførsel..

Må forresten få takke for alle svarene her, det er veldig godt å få en slik støtte

Ts

Anonymous poster hash: 28d11...7f8