Jeg savner ofte tidligere perioder i livet...det er litt slitsomt, vil heller leve akkurat nå. Noen som har det sånn?

[AnonymBruker]

Jeg kan savne spesielle perioder, enkeltdager eller en epoke i livet. Nå er jeg her jeg lenge har drømt om; ferdig med utdanningen min, har samboer og har kjøpt en splitter ny leilighet. Venninnene mine rundt meg er i jobb, flere er gift, og mange har begynt å få barn. Jeg klarer ikke følge med, jeg ønsker å stoppe tiden og ikke bli voksen. Bare bli der vi var for et par år siden....fri og frank, konserter, ut å ta et glas vin, bytur og jenteturer til utlandet.

Jeg savner spesielt 2007/2008 året jeg flyttet fil storbyen for å studere. Kun samen selv å tenke på, studier og kollektivliv. Det var såå fine år!!

Eller våren 2011 som var helt fantastisk.

Hvordan kan jeg lære meg å ikke savne så mye? Jeg kan bli veldig nostalgisk og direkte trist når jeg savner så mye. Jeg har det veldig fint nå også, likevel savner jeg tider som var.

Noen andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: 5b91d...d72

[Nowayback]

Jepp, har det også sånn. Iallefall tidvis.

Jeg har dog ikke samboer, utdanning eller leilighet/hus. Jeg hadde nok vært mer fornøyd om så hadde vært tilfelle.

Men det vil alltid være perioder i livet som man savner.

[AnonymBruker]

Takk for svar:) ja det vil sikkert være det. Men skulle ønske det ikke var sånn. Når jeg lufter det for venninner så skjønner de ikke hva jeg mener...de klarer å la fortid være fortid, og det er det jeg gjerne skulle lært meg:)

Anonymous poster hash: 5b91d...d72