Hvordan rette opp i forholdet til moren min? Forslag til kvalitetstid-aktiviteter?

[AnonymBruker]

Jeg har i et par år nå følt at jeg og min mor har sklidd en del fra hverandre. Med å skli fra hverandre, mener jeg at jeg ikke klarer å være like åpen med henne mer og at vi har lettere for å krangle (jeg vet ikke hva hun tenker). Jeg har lyst å ordne litt opp i dette naturlig, da jeg ikke tror hun ser at vi har sklidd fra hverandre slik jeg ser. Jeg føler også at hun ikke ser meg som den personen jeg egentlig er, og at hun har missforstått hvordan jeg egentlig er som person.

Så jeg har tenkt at jeg skal begynne å foreslå at vi kan finne på flere ting sammen, for å få litt kvalitetstid. Jeg bor fremdeles hjemme (20år). Så har dere noen forslag til hva? Det eneste jeg har kommet på er å gå turer sammen.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

[AnonymBruker]

Jeg har i et par år nå følt at jeg og min mor har sklidd en del fra hverandre. Med å skli fra hverandre, mener jeg at jeg ikke klarer å være like åpen med henne mer og at vi har lettere for å krangle (jeg vet ikke hva hun tenker). Jeg har lyst å ordne litt opp i dette naturlig, da jeg ikke tror hun ser at vi har sklidd fra hverandre slik jeg ser. Jeg føler også at hun ikke ser meg som den personen jeg egentlig er, og at hun har missforstått hvordan jeg egentlig er som person.

Så jeg har tenkt at jeg skal begynne å foreslå at vi kan finne på flere ting sammen, for å få litt kvalitetstid. Jeg bor fremdeles hjemme (20år). Så har dere noen forslag til hva? Det eneste jeg har kommet på er å gå turer sammen.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

Å gå turer kan være fint. Det er ofte også lettere å prate sammen mens man går tur.

Hvorfor føler du det slik som du skriver (i den uthevede teksten)? Er det noe hun har sagt/ gjort? Kan du evt gi eksempler?

Anonymous poster hash: 06ebb...940

[AnonymBruker]

Å gå turer kan være fint. Det er ofte også lettere å prate sammen mens man går tur.

Hvorfor føler du det slik som du skriver (i den uthevede teksten)? Er det noe hun har sagt/ gjort? Kan du evt gi eksempler?

Anonymous poster hash: 06ebb...940

Hun mener for eksempel at jeg alltid er alt for sta og stresset. Men jeg finner ingen episoder hun sikter til, det eneste er kanskje at jeg holder på mine meninger. Men det synes jeg ikke er nok til å kalle noen det, da jeg alltid sier at det er greit vi har ulike meninger om hva som er rett/galt osv.

Dette er også noen hun "bruker mot meg" i situasjoner med andre. Hun kan feks. fint finne på å si høylytt under familiemiddager ol. "hun bare er sånn, sta" osv. Og det irriterer meg veldig! Jeg vil jo ikke at andre skal få feil inntrykk. Og slike ting kan hun finne på å si til og med når vi ikke har diskusjoner rundt bordet. Det virker som hun nesten bare må få sagt det, og det er trist Det er jo ikke slik jeg vil bli husket som, når jeg selv vet jeg ikke er slik.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å flytte ut om du kan.

Ellers er turer, både til fots og kanskje kjørerturer, shopping, besøke slektninger osv en god ide.

Noen hobbier eller interesser dere deler? Håndarbeide, trening, bøker?

Anonymous poster hash: b6ec5...926

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å flytte ut om du kan.

Ellers er turer, både til fots og kanskje kjørerturer, shopping, besøke slektninger osv en god ide.

Noen hobbier eller interesser dere deler? Håndarbeide, trening, bøker?

Anonymous poster hash: b6ec5...926

Det å flytte ut tviler jeg på kommer til å ordne problemene Vi har ikke noen felles interesser, annet enn at vi kan like samme kinofilmer og shoppe sammen.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

[AnonymBruker]

Hun mener for eksempel at jeg alltid er alt for sta og stresset. Men jeg finner ingen episoder hun sikter til, det eneste er kanskje at jeg holder på mine meninger. Men det synes jeg ikke er nok til å kalle noen det, da jeg alltid sier at det er greit vi har ulike meninger om hva som er rett/galt osv.

Dette er også noen hun "bruker mot meg" i situasjoner med andre. Hun kan feks. fint finne på å si høylytt under familiemiddager ol. "hun bare er sånn, sta" osv. Og det irriterer meg veldig! Jeg vil jo ikke at andre skal få feil inntrykk. Og slike ting kan hun finne på å si til og med når vi ikke har diskusjoner rundt bordet. Det virker som hun nesten bare må få sagt det, og det er trist Det er jo ikke slik jeg vil bli husket som, når jeg selv vet jeg ikke er slik.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

Jeg er enig med Anonym Bruker b6ec5...926 som råder deg til å flytte ut.

Har din mor nylig begynt å være slik mot deg, eller har det bestandig vært slik? Det hun gjør mot deg, er psykisk mishandling. Det er svært skadelig og nedbrytende. Les gjerne sjarmør og tyrann for å lære mer om helseskadelige personligheter og lære å beskytte seg mot dem. Her kan du søke opp boken og lese den gratis: http://www.nb.no/

Anonymous poster hash: 06ebb...940

[AnonymBruker]

Det å flytte ut tviler jeg på kommer til å ordne problemene Vi har ikke noen felles interesser, annet enn at vi kan like samme kinofilmer og shoppe sammen.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

Er dere flere søsken som bor der? Bor du med begge foreldrene dine?

Anonymous poster hash: 06ebb...940

[AnonymBruker]

Å flytte ut hjelper masse. Da har dere noe å prate om når dere er sammen. Husk at dere er to voksne kvinner under samme tak og det er bare dømt til å skape irritasjon og drama.

Jeg flyttet ut da jeg var 16 år, og på det tidspunktet fløy jeg og moren min i tottene på hverandre flere ganger daglig. Etter at jeg hadde bodd borte en stund gikk det seg til og vi fikk et relativt normalt forhold. Det hadde jeg aldri trodd at vi kom til å få.

For henne er du et barn (du er hennes datter og bor hjemme), mens du er voksen og oppfører deg ikke som barnet hennes lenger.

Anonymous poster hash: b6ec5...926

[AnonymBruker]

Det å flytte ut tviler jeg på kommer til å ordne problemene Vi har ikke noen felles interesser, annet enn at vi kan like samme kinofilmer og shoppe sammen.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

Har du gode venner og evt kjæreste?

Anonymous poster hash: 06ebb...940

[AnonymBruker]

Det å flytte ut tviler jeg på kommer til å ordne problemene Vi har ikke noen felles interesser, annet enn at vi kan like samme kinofilmer og shoppe sammen.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

Flytt ut.

Møtes når begge har tid og lyst, for å gå på shopping og kino.

Spør henne om hva hun kan tenke seg å finne på sammen med deg, og avtal noe dersom det hun har lyst til også er noe som du har lyst til.

Har du et godt forhold til andre i familien?

Anonymous poster hash: 06ebb...940

[Gjest Snuppi]

Det å flytte ut tviler jeg på kommer til å ordne problemene Vi har ikke noen felles interesser, annet enn at vi kan like samme kinofilmer og shoppe sammen.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

Dere har jo felles interesser Ts, bla kino og shopping

Jobber du eller går du på skole?

Har du prøvd å snakke med mammen din om dette?

[Gjest Blomsterert]

Jeg har i et par år nå følt at jeg og min mor har sklidd en del fra hverandre. Med å skli fra hverandre, mener jeg at jeg ikke klarer å være like åpen med henne mer og at vi har lettere for å krangle (jeg vet ikke hva hun tenker). Jeg har lyst å ordne litt opp i dette naturlig, da jeg ikke tror hun ser at vi har sklidd fra hverandre slik jeg ser. Jeg føler også at hun ikke ser meg som den personen jeg egentlig er, og at hun har missforstått hvordan jeg egentlig er som person.

Så jeg har tenkt at jeg skal begynne å foreslå at vi kan finne på flere ting sammen, for å få litt kvalitetstid. Jeg bor fremdeles hjemme (20år). Så har dere noen forslag til hva? Det eneste jeg har kommet på er å gå turer sammen.

Anonymous poster hash: f49bd...4e1

Søt datter du er! Gå turer er fint! Lettere å slappe av da.

Spill? Brettspill eller lignende. Da trenger en ikke være personlig,men ha det koselig og være nær.

Dra på helgetur på hytte ?

Det gjorde jeg med min eks-svigermor. Nydelige stunder med litt vin og fyr på peisen om kvelden. Gode samtaler :-)