Vanskelig å feste med mannen min

[AnonymBruker]

Vi er veldig ulike når det kommer til festing. Han blir veldig fort full, og da er han tafsete på meg og andre, vulgær og stygg i språket. Han blir også fort ustabil i bena og blir stort sett sittende å rope «hent det, hent det». Jeg trives rett og slett ikke med å feste med han. Det blir til at jeg drikker veldig lite og passer på at han får lagt seg og ikke lager for mye kaos i eget/andres hus. Det har gått så langt at jeg gruer meg til alt som har med alkohol å gjøre. Ser ingenting positivt med det lenger for våres del. Ofte lar jeg han gå alene på fest, for jeg får ingenting ut av det. Flere som har det sånn?

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

[AnonymBruker]

hadde det slik med en alkoholiker av en kone. ikke lett

Anonymous poster hash: edc67...246

[Gjest Bud]

Eksen hadde også et problem med alkohol innabords, hun var ikke å snakke til, hun skulle helst bare sitte blant hvem som helst og le og prate og fjase. Glad jeg kom meg bort derfra.

[AnonymBruker]

Ts: jeg er ganske nervøs for at dette utvikler seg fra helgefyll yil alkoholisme. Svigerfar og flere andre i hans slekt er alkoholikere og han har vokst opp med et veldig liberalt syn på drikking. Jeg vil spy bare jeg tenker på alkohol.

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

[missioncomplete]

Prat med han om det. Hvis man har alkoholisme i familien er det veldig lett å følge i deres fotspor.

[Kontormus]

Jepp, forskning viser vel at en kan være genetisk disponert for å utvilke alkoholisme. Hvis far/bestefar var/er alkoholiker bør det ringe en bjelle ganske tidlig. Faktisk bør slike i det store og det hele holde seg unna alkohol.

[AnonymBruker]

Prat med han om det. Hvis man har alkoholisme i familien er det veldig lett å følge i deres fotspor.

Ys: vi har snakket mye om dette. Jeg kunne gjerne vært avholds, men han synes helgene er så kjedelige uten alkohol. Selv om han hadde en tøff oppvekst med alkoholiker til far synes han det er gøy å drikke selv. Det skremmer meg. Jeg er også redd for at vår sønn kan være arvelig disponert og vil gjøre alt for at han skal få et fornuftig forhold til as alkohol.

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

[AnonymBruker]

Jepp, forskning viser vel at en kan være genetisk disponert for å utvilke alkoholisme. Hvis far/bestefar var/er alkoholiker bør det ringe en bjelle ganske tidlig. Faktisk bør slike i det store og det hele holde seg unna alkohol.

Ts: jeg er helt enig med deg, det hadde absolutt hvert det beste. Han har hatt vanskelig med å kontrollere inntaket i ungdommen også. Da vi traff hver as ndre drakk han lite, men det h as r økt de siste årene. Jeg skal være veldig obs og prøve å minimere alkoholbruken as å mye jeg kan. Ha flere alvorsprater også.

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

[Kontormus]

Ts: jeg er helt enig med deg, det hadde absolutt hvert det beste. Han har hatt vanskelig med å kontrollere inntaket i ungdommen også. Da vi traff hver as ndre drakk han lite, men det h as r økt de siste årene. Jeg skal være veldig obs og prøve å minimere alkoholbruken as å mye jeg kan. Ha flere alvorsprater også.

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

Stå på og prøv å få han til å se alvoret og hva han risikerer.

Jeg har selv gått fra en mann som til slutt mistet jobb, familie og hjem fordi han ikke ville se problemet på et tidlig tidspunkt. Til tross for at hans bestefar led samme skjebne.

[AnonymBruker]

Jeg føler løsningen er at han må forstå at han ikke tåler alkohol, og at han blir ufordragelig. Ikke gjør dette til en vendetta mot alkohol i seg selv, for det er ikke like logisk for ham. Man ser jo folk rundt seg kose seg med alkohol hele tiden, og en stor del klarer å drikke alkohol hver helg uten å bli ufordragelige. Jeg blir for eksempel bare i ekstremt godt humør (er ikke spesielt blid edru). Du må kommunisere at du føler deg uvel når han er full, fordi han er en helt annen person enn den du vil være sammen med. Det blir litt som å si "du bør spise mindre sjokolade" vs "jeg synes vi sitter for mye hjemme i sofaen" - det siste føles som en ren kritikk mot noens kropp, det andre er å vise misnøye med situasjonen generelt, noe jeg synes er helt innafor å kunne si til en partner. Man har faktisk rett til å være komfortabel med partneren sin hele uken, ikke bare mandag - torsdag.

Anonymous poster hash: 874b9...8fd

[AnonymBruker]

Det blir litt som å si "du bør spise mindre sjokolade" vs "jeg synes vi sitter for mye hjemme i sofaen" - det siste føles som en ren kritikk mot noens kropp

Mente "det første".

Anonymous poster hash: 874b9...8fd

[AnonymBruker]

Jeg føler løsningen er at han må forstå at han ikke tåler alkohol, og at han blir ufordragelig. Ikke gjør dette til en Yy vendetta mot alkohol i seg selv, for det er ikke like logisk for ham. Man ser jo folk rundt seg kose seg med alkohol hele tiden, og en stor del klarer å drikke alkohol hver helg uten å bli ufordragelige. Jeg blir for eksempel bare i ekstremt godt humør (er ikke spesielt blid edru). Du må kommunisere at du føler deg uvel når han er full, fordi han er en helt annen person enn den du vil være sammen med. Det blir litt som å si "du bør spise mindre sjokolade" vs "jeg synes vi sitter for mye hjemme i sofaen" - det siste føles som en ren kritikk mot noens kropp, det andre er å vise misnøye med situasjonen generelt, noe jeg synes er helt innafor å kunne si til en partner. Man har faktisk rett til å være komfortabel med partneren sin hele uken, ikke bare mandag - torsdag.

Anonymous poster hash: 874b9...8fd

Ts: takk for kloke tanker og gode råd. Jeg skal legge det frem slik du sier. Noen ganger blir jeg så lei meg og frustrert over dette at det er vanskelig å legge det frem saklig og fornuftig. For alkoholen er jo egentlig bare en bit av problemet, hovedproblemet er hans oppførsel og mende av inntaket.

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

[AnonymBruker]

Film ham med mobilen en gang han er "fin i farta".

Min x er alkoholiker og etter jobb gikk han og drakk mens han sa til meg at han måtte jobbe overtid. Når han kom hjem så var han helt merkelig full, ikke sånn han blir når han drikker to six-packs hjemme eller når han er ute og drikker med venner (har aldri nektet ham det). Jeg tror det må være måten han drakk på, så mye som mulig, bælme, for han kan ikke bruke mer enn en 3 timer på overtid. To timer på puben da og skylte ned så mange som mulig på så liten tid som han hadde.

Han skulle jo skjule at han hadde drukket, nektet for at han var full, var passiv aggressiv og fikk en "ekkel" personlighet jeg opplevde som ekstremt ubehagelig.

Jeg filmet ham en kveld han kom hjem. Klikket opp telefonen med en gang døra slo igjen. Han kom inn i stua for å si hei og jeg sa som vanlig "Er du full igjen nå" og han benektet. .

Fantastisk start på videoen hvor han blir sint over at jeg anklager ham for å være full og at jeg filmer. Han stormer ut av stua og går rett inn i dør-karmen.

Jeg følger etter ham på kjøkkenet hvor han lager seg mat i ett helsikes søl. Når maten er på tallerkenen så forsvinner han ut av kjøkkenet i en rasende fart og jeg trodde jeg visste hvor han gikk hen men måtte sjekke stuene først, for gikk han virkelig dit jeg trodde?

Så åpnet jeg døren til gjeste-toalettet og der sto han stiv som en stokk i mørket med ett grav-alvorlig fjes med tallerkenen klynget til brystet. Dessverre tok batteriet slutt, men den fikk med seg at jeg knakk sammen i total latter.

Han er jo alkis så videoen hjalp ikke ham, han benektet fremdeles at han var full, men det har vært en film til god latter og lettelse for meg når jeg nå når jeg endelig har gått.

Anonymous poster hash: b116a...9d9

[MS.MR]

Vi er veldig ulike når det kommer til festing. Han blir veldig fort full, og da er han tafsete på meg og andre, vulgær og stygg i språket. Han blir også fort ustabil i bena og blir stort sett sittende å rope «hent det, hent det». Jeg trives rett og slett ikke med å feste med han. Det blir til at jeg drikker veldig lite og passer på at han får lagt seg og ikke lager for mye kaos i eget/andres hus. Det har gått så langt at jeg gruer meg til alt som har med alkohol å gjøre. Ser ingenting positivt med det lenger for våres del. Ofte lar jeg han gå alene på fest, for jeg får ingenting ut av det. Flere som har det sånn?

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

Hvorfor skal dere på død og liv feste ilag om du ikke liker det?

Selv blir jeg tilnermet lik mannen din når jeg er full. Men jeg har i tilleg den heldige egenskapen at jeg kun er ute etter å lage bråk på fylla, dette har ført til flere ufrivillige turer i fyllearresten.

Jeg er blitt så godt som avholds. Drikker meg aldri full lengre. Har ikke vert full på 3 år.

Kan likevel gjerne ta en øl.

Endret 20. juli 2014 av MS.MR

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere på død og liv feste ilag om du ikke liker det?

Selv blir jeg tilnermet lik mannen din når jeg er full. Men jeg har i tilleg den heldige egenskapen at jeg kun er ute etter å lage bråk på fylla, dette har ført til flere ufrivillige turer i fyllearresten.

Jeg er blitt så godt som avholds. Drikker meg aldri full lengre. Har ikke vert full på 3 år.

Kan likevel gjerne ta en øl.

Ts: for min del trenger vi ikke feste sammen i det hele tatt. Jeg liker ikke å drikke i det hele tatt, har heller aldri gjort det. Men jeg har tatt 2-3 cider for å være sosial. Han har drukket og festa mye i sitt liv men var inni en roligere periode da vi møttes. Nå er det mer fest og fyll igjen. Han synes helgene er kjedelige uten alkohol og at jeg og andre som ikke drikker er veldig kjedelige. Vi sliter med å finne felles interesser i helgene.

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

[MS.MR]

Ts: for min del trenger vi ikke feste sammen i det hele tatt. Jeg liker ikke å drikke i det hele tatt, har heller aldri gjort det. Men jeg har tatt 2-3 cider for å være sosial. Han har drukket og festa mye i sitt liv men var inni en roligere periode da vi møttes. Nå er det mer fest og fyll igjen. Han synes helgene er kjedelige uten alkohol og at jeg og andre som ikke drikker er veldig kjedelige. Vi sliter med å finne felles interesser i helgene.

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

ahh, jeg skjønner. Høres ikke ut som et greit problem.

Jeg har heldig vis andre interesser for helgene mine enn å kaste dem bort med fyll og hangover...! :-)

[Gjest Blomsterert]

Vi er veldig ulike når det kommer til festing. Han blir veldig fort full, og da er han tafsete på meg og andre, vulgær og stygg i språket. Han blir også fort ustabil i bena og blir stort sett sittende å rope «hent det, hent det». Jeg trives rett og slett ikke med å feste med han. Det blir til at jeg drikker veldig lite og passer på at han får lagt seg og ikke lager for mye kaos i eget/andres hus. Det har gått så langt at jeg gruer meg til alt som har med alkohol å gjøre. Ser ingenting positivt med det lenger for våres del. Ofte lar jeg han gå alene på fest, for jeg får ingenting ut av det. Flere som har det sånn?

Anonymous poster hash: 0d89a...78b

Jeg HADDE det sånn med en eks.

Forferdelig pinlig og slitsomt.

Skjønner ikke hvorfor noen må drite seg ut gang på gang når de drikker! Og synlig berusede mennesker er bare ekkelt,spesielt om de sjangler rundt og oppfører seg som apekatter.

En drikker for å ha det gøy,for å slappe litt mer av i sosiale sammenkomster og liker smaken. Det er derfor en BØR drikke da.

Du har all min sympati Ts!

[Gjest Blomsterert]

Hvorfor skal dere på død og liv feste ilag om du ikke liker det?

Selv blir jeg tilnermet lik mannen din når jeg er full. Men jeg har i tilleg den heldige egenskapen at jeg kun er ute etter å lage bråk på fylla, dette har ført til flere ufrivillige turer i fyllearresten.

Jeg er blitt så godt som avholds. Drikker meg aldri full lengre. Har ikke vert full på 3 år.

Kan likevel gjerne ta en øl.

Gratulerer! Med å være ærlig og at du har lært! You go :-)

[AnonymBruker]

Vet han hvordan han er i fylla ? Er alkoholiker, tørrlagt. Tok lang tid før jeg skjønte hvor ubehagelig jeg var i fylla. Greia er at jeg fikk blackout, bestandig, men visste det ikke. Så jeg visste lenge ikke hvor kjip jeg var i fylla, bare at jeg ble veldig full. Ingen fortalte det heller, for de regnet med jeg husket. Fikk endel sjokk når folk endelig begynte å si fra. Ganger jeg trodde jeg hadde vært del av en morsom fest viste det seg at jeg hadde vært helt over-utagerende og ubehagelig.

Nå var det ikke slik at jeg sluttet på dagen selv da, desverre.

Anonymous poster hash: 3c4e7...2c8

[AnonymBruker]

Folk med alkoholisme i familien har såpass genetisk sårbarhet for å bli alkoholikere at de bør ha et svært svært begrenset inntak av alohol.

Anonymous poster hash: 17d11...86e