Vanskelig valg av giftering

[Augusta]

Klarte ikke å motstå fristelsen lenger, snek meg inn i en gullsmedforretning og prøvde gifteringer i går. Til min stor skuffelse syntes jeg ikke at jeg kledde giftering. Går det ann??????? :o

Jeg har sett for meg at jeg skal ha en glatt gullring med en STOR diamant. Enkelt og stilrent, med diamanten som det lille ekstra. Men til min store skuffelse syntes jeg ringene lignet lite på et pent smykke. Det var mer som en merkelapp som det stod gift på.

Er det bryllupsnervene som slår til, eller er det fordi jeg har sittet og surfet etter bryllupstoff for lenge som gjør at jeg får halusinasjoner? Eller kanskje det var diamantene i gifteringene jeg prøvde som var for små. De hadde ikke typen XL.

Er redd jeg går lei hvis jeg velger en litt mer spesiell ring.

Er det noen her som giftet seg for 10 år siden, og valgt en litt spesiell ring? Har dere angret (på valg av giftering ikke mann)?

Er det noen her som giftet seg for OVER 10 år siden, så er det kanskje på tide at dere begynner tenke på andre ting, og slutter å sløse med tiden på disse sidene.

[gummis]

Hvis det er noen troest saa syntes jeg heller ikke at jeg kledde ring foer jeg forlovet meg! I begynnelsen var det rart men naa kjenner jeg meg naken uten den. Hver gang jeg ser paa den blir jeg glad... og det er 2 aar siden vi forlovet oss naa. Gleder meg til gifteringen kommer paa...=) ( men naa har jeg heller ikke provet den... men naa er jeg rolig og vet jeg kler ring...)

Kjaersten overrasket meg med ringen jeg oensket - promise fra Thune. Veldig klassisk og med fin diamant (men ikke kjempe).

Slapp av... kommer til aa bli toppen!

[Fakse]

Spør du meg, så skal en giftering være litt "merkelapp". Eller sagt på en annen måte, så må den ikke være så spesiell at man ikke skjønner hva det er. Dersom gifteringen kan forveksles med et alminnelig smykke så er det noe feil med den. Den er et symbol på samhørighet og kjærlighet, og skal ikke "kamufleres". Tror nok du vil føle det mest naturlig å bruke ringen om noen år dersom du velger en ganske klassisk ring. Se bare på de kjempebrede ringene som var populære for noen år siden, de er ikke mye lekkre i dag... Ei heller de syltynne som kom noen år etter. For meg betydde det mye å få riktig bredde på ringen. Utvalget er glimrende i ringer som er 4 eller 3 milimeter brede. Du skulle ikke tro det var stor forskjell, men jeg fant altså ut at jeg måtte ha en som var 3,5 milimeter i stede, så det har vi spesialbestillt. Fasongen har også mye å si. Rund eller flat, eller kanskje rund oppå og flat under? Jeg trodde også jeg ville ha en ring med diamant, men har etterhvert funnet ut at jeg vil ha en helt enkel ring. Kan heller få diamantring av min kjære ved en passende anledning. Den fineste ringen med diamant som jeg fant hadde en stooor diamant, og den var satt i klem mellom to ender på ringen (visst du skjønner hva jeg mener...), i stede for innfeldt i den slik som det var på mange andre ringer. Diamanten hang altså i "løse lufta" på en måte. Skikkelig lekkert, så du kan jo prøve en sånn en og se om du trives bedre med det.

[fruenge]

At du mener du ikke kler ring/gifteringen kan være flere grunner til.

Det er jo faktisk slik at ikke alle hende kler samme typer ringer.

Litt runde ringer, dvs de med litt buede kanter vet jeg mange har, men som flere ikke kler, hvertfall hvis du har litt runde knoker/ledd og liten hånd. Ringen ligger liksom ned i fingeren. Derimot vil en ring som står litt opp få en linntrykk av å sitte oppå fingerne. Dette er nok en nokså klønete forklaring, men prøv mange så skjønner du kanskje hva jeg mener. For å referer til en ring mange har sett, Marthas forlovelsesring var ikke kledelig på hennes fingre, synes jeg, hånden ble rund og pløsete.

Mange gifteringer jeg så på dengang jeg giftet meg i fjor, hadde diamater så små og knuslete at de ble borte. Kanskje det var det du og erfarte?

Gulsmed Langaard i Oslo har noen fine som er litt større. Men hvem sier at du må ha giftering som giftering, hvofor ikke bare en-stens dimantring som giftering. Den kan du helt sikkert få i den spørrelsen du ønsker deg, det bare beror på hvor mye dere vill legge i ringen.

Celina M fikk en som kostet ca 500.000 så det kan vel være en mulighet for at du og kan finne en på den størrelsen du vil ha *S*

Når det gjelder spesiell giftering så må du bestemme deg om gifteringen er "det smykket" som skal prege din hånd. Noen jenter velger jo giftering ut fra anledning til å få et smykke. misforstå meg ikke, men hvis du feks vil ha forlovelseingen din på samme finger som gifteringen så må de jo ikke slå hverandre i hjel.

Selv valgte jeg tradisjonelt, alliansering til forlovelsesring og enkel, men en stor glatt gullring som giftering. Selve gifteringen er det ikke noe krimskrams på, men den skilller seg litt ut likevel fordi den er så stor (mye gull).

Lykke til.

"Og når alt kommer til alt så spiller det vel egentlig inge rolle, så lenge gutten er go"

[Augusta]

Hei på dere og takk gode svar.

Den fornuftige siden av meg er jo helt enig med dere. Klassisk varer lenger. Mens min ufornuftige side forteller meg at skal jeg bruke en ring hver dag resten av livet må jeg finne Ringen med stor R. Ikke nødvedndigvis den dyreste, men den rette. Symbolet på vår kjærlighet bør jo være noe spesielt (mener jeg nå, hva jeg mener om 20 år vet jeg jo ikke). At ikke alle andre skjønner at det er en giftering bryr jeg meg egentlig ikke så mye om.

Jeg har lange slanke finger, faktisk så lange at jeg synes jeg kler litt større ringer (går forøvrig sjelden med smykker, men de jeg bruker legger du godt merke til). Hovedproblemet med ringene jeg prøvde var vel at jeg syntes de så kjedelige ut.

Til Ragnhild: Jeg har sett ringen du beskrev, og liker den kjempegodt. Så hvis ikke den også blir kjedelig på mine fingre er det stor sansynlighet for at det kan bli den.

Til Fruenge: Gutten er ikke bare god, han er faktisk den beste, han er unik og han er min. Kan nesten ikke tro at jeg er så heldig . (Har forøvrig vært så heldig de siste 9 årene.)

[Gjest sommer]

Hei -

skjønner hva du mener med å ikke kle tradisjonelle gifteringer. Jeg gjør heller ikke det.

Vi endte opp med en hvitt gull ring med en utstående, rundt 1/2 karat diamant til meg og enkel hvitt gull til ham, og er veldig fornøyde med det. Enkelt og jeg regner med å like ringen like godt om 20 år selv om den ikke er en tradisjonell, gult gull ring.

Sommer

[tuji]

Har jobbet hos gullsmed Thune, og anbefaler absolutt en spennring. (Tror det er det Gummis mener med "Promise". "Promise" er navnet på alle gifteringene.) Du kan velge mellom gult og hvitt gull, oval og rund ringskinne, og størrelsen på diamanten velger du selv. Diamanten står i spenn mellom gullet, så det ser ut som den henger i løse luften. Veldig pent og stilrent.

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Jeg syns faktisk det er viktig at gifteringen "lyser giftering på lang vei" jeg! Syns det er litt håpløst med sånne ringer som like gjerne kan være en helt vanlig ring, hvordan skal man da vite om personen er gift eller ikke? Og er ikke det mye av poenget? Å vise at vi er knyttet til en annen person for (forhåpentligvis) resten av livet?

[Gjest Anonymous]

Jeg er så enig så enig med Engel jeg.

En giftering skal se ut som en giftering og ikke være en diamantring eller en alliansering. Når man ser at en person har en ring på fingeren skal man ikke måtte spørre om det er en giftering eller ei, det bør man se av ringen. Og gjør man ikke det synes jeg man har valgt feil ring.

I begynnelsen synes jeg osgå det var snålt med en sånn ring, men jag var fra dag 1 skikkelig stolt over at jeg hadde en glatt gullring og at nå alle kunne se at jeg var forlovet og skulle gifte meg! Jeg hadde absolutt ikke følt meg så vel om ringen ikke hadde vært glatt!

Og en annen ting man bør tenke på er at ringen skal vare i mange år, og det spørs om man er så begeistret for å ha en helt "vanlig" diamantring når man er 60 år?