Splitte par i bryllup.

[Pingting]

Kan noen forklare meg hvorfor par skal splittes? Og med splittes mener jeg å ikke sitte ved siden av hverandre, evt. overfor hverandre på smale bord.

Jeg ser kun grunner til å ikke splitte par, har så langt ikke lest en god grunn for splitting.

Jeg vet ikke, men jeg tipper at opprinnelig så var det for at de to familiene skulle "møte hverandre" i så stor grad som mulig. Bryllup har jo i stor grad vært en familiesammenkomst, og en markering av foreningen av to familier som ikke kjenner hverandre så godt. Så da var det vel viktigere at de som så hverandre hver dag ikke satt ved siden av hverandre, men heller kunne bruke tiden på å bli kjent med noen nye. Eller noe sånt.

Jeg ser virkelig ikke poenget med parsplitting. At folk "overlever" å ikke sitte ved siden av partneren sin er et helt idiotisk argument. Javisst overlever de! De hadde også overlevd om bryllupsmiddagen bestod av tørr kneip med leverpostei og lunkent springvann. Men er målet at gjestene skal overleve, eller ha det så hyggelig som mulig...? Vi satset på det siste i bryllupet vårt. Vi prøvde i grunnen også å sette hele vennegjenger sammen, og det har vi fått endel positive kommentarer på i etterkant. For å få bordplasseringen til å gå opp måtte vi sette to par ovenfor hverandre i stedet for ved siden av, men de ble valgt med omhu.

Endret 20. juli 2014 av Pingting

[AnonymBruker]

Forøvrig kommer vel denne skikken fra gammelt av, der de som er gift skulle få sitte ved siden av hverandre, og de som enda ikke var gift (kun forlovet), måtte sitte hver for seg. Mener jeg leste noe om dette før mitt eget bryllup.

.

Det der er jo helt feil. Fra gammelt av er det jo bare de som er forlovet som skulle sitte sammen gifte skulle spilttes

Anonymous poster hash: 44556...20f

[mrs.Kiara]

Jeg var i et bryllup igår der det meste gikk "galt" etter min standard. Jeg er sterkt IMOT et bryllup der det dannes og legger opp til klikker blant gjestene så jeg hadde blandet villt igjen hvis det var oss. Par sammen, men ikke at det bare er venner eller bare er familie sammen.

Dette med parsplitt er såpass "omstridt" at det hadde jeg ikke giddet å gjøre med upopulær med. Var inne på tanken selv, men hadde istedet runde bord og vill mix innenfor bordet det ble MEGET vellykket!

Skjønner godt at du blir matt ts av alle de som argumenterer om at de ikke klarer seg uten sin partner. Jeg vekslet knapt et ord med min mann under middagen, det var helt ok å snakke med andre gjester.

Lykke til! Så vil jeg gjerne gi et tips på veien, ikke gjør ting med komplisert enn hva de er. Det er enklere ¨å plassere par rundt enn enkeltindivider rundt, det er god nok grunn for meg til å la par være par under middagen.

[AnonymBruker]

Jeg hater å sitte ved siden av fremmede i selskaper. Som så mange andre her, skjønner jeg ikke vitsen med slik tvangssosialisering av voksne mennesker. Det finnes knapt en eneste god grunn til å gjøre det slik. Som singel, blir jeg nesten ALLTID plassert sammen med fremmede ved slike anledninger. Og jeg hater det virkelig som pesten! Blir veldig skuffet hver gang jeg opplever det.

Jeg har ikke sosial angst, så det er ikke derfor. Men hvor mange er det som føler seg 100% komfortable sammen med bare fremmede mennesker ved bordet? Stemningen blir spent og klein uansett. Jeg misliker sterkt at fremmede graver og spør om mitt privatliv etc. Jeg kommer aldri til å se disse menneskene igjen, så hvorfor skal de vite så mye om meg? Nei, folk må snart se til å holde opp med denne utrolig teite skikken!

Anonymous poster hash: db49e...b07

[Portvinpiken]

Det der er jo helt feil. Fra gammelt av er det jo bare de som er forlovet som skulle sitte sammen gifte skulle spilttes

Anonymous poster hash: 44556...20f

Hehe ta det med ro. Jeg har allerede beklaget at jeg har tatt helt feil. Dvs. at jeg skrev det omvendte. Lover - det skal aldri skje igjen ;-)

[SiMa]

Jeg var i et bryllup igår der det meste gikk "galt" etter min standard. Jeg er sterkt IMOT et bryllup der det dannes og legger opp til klikker blant gjestene så jeg hadde blandet villt igjen hvis det var oss. Par sammen, men ikke at det bare er venner eller bare er familie sammen.

Dette med parsplitt er såpass "omstridt" at det hadde jeg ikke giddet å gjøre med upopulær med. Var inne på tanken selv, men hadde istedet runde bord og vill mix innenfor bordet det ble MEGET vellykket!

Skjønner godt at du blir matt ts av alle de som argumenterer om at de ikke klarer seg uten sin partner. Jeg vekslet knapt et ord med min mann under middagen, det var helt ok å snakke med andre gjester.

Lykke til! Så vil jeg gjerne gi et tips på veien, ikke gjør ting med komplisert enn hva de er. Det er enklere ¨å plassere par rundt enn enkeltindivider rundt, det er god nok grunn for meg til å la par være par under middagen.

Med mange gjester og småbord ville vi kanskje gått for bare å fordele gjestene på forskjellige bord, og ikke bordkort. Nå blir vi ikke så mange, og vanlig langbord holder i massevis.

I vårt bryllup blir det ikke mange par. Ett av parene har i tillegg barn, så jeg tenker vi setter dem sammen med hvert sitt barn, et stykke unna hverandre. Jeg kjenner barna, og det kan fort bli litt småkrangling hvis middagen blir lang og de kjeder seg. Da er det bedre at de får gå fra bordet mellom rettene, og blir hentet når neste rett blir servert.

Jeg har vært i bryllup hvor gjestene er blitt plassert gruppevis, brudens familie, brudgommens familie, brudens venner, brudgommens venner, brudeparets felles venner. Da virket det mer som flere små selskaper enn ett stort, noe jeg slett ikke hadde sansen for.

Vi kommer ikke til å gjøre bordplasseringen mer komplisert enn nødvendig, hvis det viser seg å være enklere å sette par sammen gjør vi det, men i vårt tilfelle tror jeg det kan gjøre det vanskeligere. Vi får se når vi har fått svar fra alle, og går igang med puslespillet.

[SiMa]

Jeg hater å sitte ved siden av fremmede i selskaper. Som så mange andre her, skjønner jeg ikke vitsen med slik tvangssosialisering av voksne mennesker. Det finnes knapt en eneste god grunn til å gjøre det slik. Som singel, blir jeg nesten ALLTID plassert sammen med fremmede ved slike anledninger. Og jeg hater det virkelig som pesten! Blir veldig skuffet hver gang jeg opplever det.

Jeg har ikke sosial angst, så det er ikke derfor. Men hvor mange er det som føler seg 100% komfortable sammen med bare fremmede mennesker ved bordet? Stemningen blir spent og klein uansett. Jeg misliker sterkt at fremmede graver og spør om mitt privatliv etc. Jeg kommer aldri til å se disse menneskene igjen, så hvorfor skal de vite så mye om meg? Nei, folk må snart se til å holde opp med denne utrolig teite skikken!

Anonymous poster hash: db49e...b07

De aller fleste vi har invitert kjenner hverandre før. Det er selvfølgelig noen som ikke kjenner så mange, så det blir en blanding av kjente og ukjente som sitter sammen, men aldri i verden om jeg ville plassert en person blant bare ukjente.

[SiMa]

Hehe ta det med ro. Jeg har allerede beklaget at jeg har tatt helt feil. Dvs. at jeg skrev det omvendte. Lover - det skal aldri skje igjen ;-)

Jeg tror nok du skal bli tilgitt. For denne gang. Bare pass på å dobbeltsjekke og trippelsjekke alt du skriver heretter.

[Gjest Sunhill]

Jeg tror det kommer helt an på situasjonen. Jeg tror det er lettere for litt godt voksne(40+) og etablerte par å sitte hver for seg, enn det det er for yngre par.

Man er jo da mye sikrere på seg selv, i tillegg til man kjenner venner og familien til partneren bra og man trenger derfor ikke partner å støtte seg på.

[Portvinpiken]

Jeg tror det kommer helt an på situasjonen. Jeg tror det er lettere for litt godt voksne(40+) og etablerte par å sitte hver for seg, enn det det er for yngre par.

Man er jo da mye sikrere på seg selv, i tillegg til man kjenner venner og familien til partneren bra og man trenger derfor ikke partner å støtte seg på.

Uenig. Jeg er en av de såkalt "godt voksne", og dette har ikke så ofte med usikkerhet å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg ser mange fortelle om de forferdelige bryllupene de har vært i, der de har vært splittet fra partneren.

Er det nå jeg skal komme, som singel, å fortelle om alle de forferdelige selskapene jeg har vært i der parene ikke har vært splittet, og heller ikke har folkeskikk nok til å snakke med noen andre enn hverandre? Jeg har opplevd dette ved et par anledningener, og det er rett og slett ikke spesielt gøy.

Jeg tror dette handler langt mer om hvor godt, eller dårlig, brudeparet (eller kanskje helst bruden!?) kjenner gjestene sine. Jeg har nemlig også vært i bryllup, med både splittede og sammensatte(?) par, der alle har hatt det riktig så trivelig (og ja, det har jeg hørt fra par jeg kjenner i ettertid også ).

Anonymous poster hash: 2ddc3...696

[Portvinpiken]

Jeg ser mange fortelle om de forferdelige bryllupene de har vært i, der de har vært splittet fra partneren.

Er det nå jeg skal komme, som singel, å fortelle om alle de forferdelige selskapene jeg har vært i der parene ikke har vært splittet, og heller ikke har folkeskikk nok til å snakke med noen andre enn hverandre? Jeg har opplevd dette ved et par anledningener, og det er rett og slett ikke spesielt gøy.

Jeg tror dette handler langt mer om hvor godt, eller dårlig, brudeparet (eller kanskje helst bruden!?) kjenner gjestene sine. Jeg har nemlig også vært i bryllup, med både splittede og sammensatte(?) par, der alle har hatt det riktig så trivelig (og ja, det har jeg hørt fra par jeg kjenner i ettertid også ).

Anonymous poster hash: 2ddc3...696

Min påstand er at dette ikke har noe med splitting av par eller ikke. Jeg har vært i bryllup både som singel og i par, og dårlig folkskikk finnes overalt uavhengig om det er par eller single dessverre. Vi var i et bryllup for llitt siden hvor par satt sammen, og gud hjelpe meg så vanskelig det var å prate med de andre parene rundt bordet. Da var det jo ekstra fint at jeg ihvertfall hadde min mann å prate med!

[Hjarte]

Dette minner meg litt om tvangsosialiseringen jeg har opplevd på diverse jobbmøter, og kurs. Disse møtene der en entusiastisk leder klapper sammen hendene og sier "I dag skal vi gjøre noe artig/annerledes dere". Noen sjeler i gruppen blir skikkelig ivrige, mens en ganske dominerende del av gruppen ikke sier, eller gjør noe mine for å vise hva de egentlig tenker om dette.

[AnonymBruker]

Kjenner mange par som ikke vil sitte sammen. De er enten i prosessen av å skille seg, eller ser hverandre nok i hverdagen og vil gjerne kunne sosialisere med andre kjente/familiemedlemmer når de har muligheten.

Anonymous poster hash: 44556...20f

[umwar]

Jeg syns det hadde vært trist dersom jeg ikke fikk sitte ved siden av min kjære i bryllup. Ikke fordi jeg ikke klarer meg uten han de timene middagen varer, men fordi dagen feirer kjærlighet og da vil jeg kunne være med min mann den dagen. Det er ikke snakk om å ignorere alle andre på bordet, eller være ekkelt forelsket. Det handler om å kunne stryke over han, holde i hånden, og rett og slett kjenne på kjærligheten sammen.

[SiMa]

Jeg ser mange fortelle om de forferdelige bryllupene de har vært i, der de har vært splittet fra partneren.

Er det nå jeg skal komme, som singel, å fortelle om alle de forferdelige selskapene jeg har vært i der parene ikke har vært splittet, og heller ikke har folkeskikk nok til å snakke med noen andre enn hverandre? Jeg har opplevd dette ved et par anledningener, og det er rett og slett ikke spesielt gøy.

Jeg tror dette handler langt mer om hvor godt, eller dårlig, brudeparet (eller kanskje helst bruden!?) kjenner gjestene sine. Jeg har nemlig også vært i bryllup, med både splittede og sammensatte(?) par, der alle har hatt det riktig så trivelig (og ja, det har jeg hørt fra par jeg kjenner i ettertid også ).

Anonymous poster hash: 2ddc3...696

Jeg har opplevd det samme, sitte sammen med par som snakker (nesten) bare med hverandre. Og når det i tillegg blir litt interne greier, føler du deg veldig utenfor. Det er en av grunnene til at jeg synes par skal splittes.

[SiMa]

Kjenner mange par som ikke vil sitte sammen. De er enten i prosessen av å skille seg, eller ser hverandre nok i hverdagen og vil gjerne kunne sosialisere med andre kjente/familiemedlemmer når de har muligheten.

Anonymous poster hash: 44556...20f

Ja, nettopp. Samboeren ser jeg og prater med hver dag. Når jeg for en gangs skyld har mulighet til å prate med folk jeg sjelden ser (og som jeg setter pris på) vil jeg gjerne gjøre det.

[SiMa]

Jeg tror det kommer helt an på situasjonen. Jeg tror det er lettere for litt godt voksne(40+) og etablerte par å sitte hver for seg, enn det det er for yngre par.

Man er jo da mye sikrere på seg selv, i tillegg til man kjenner venner og familien til partneren bra og man trenger derfor ikke partner å støtte seg på.

Nye par bør få sitte sammen (som i den gamle regelen om de som er forlovet), de har ikke hatt tid og mulighet til å bli kjent med de andre, og å sitte bare sammen med folk du ikke kjenner/så vidt har møtt er slitsomt en hel bryllupsmiddag. Etablerte par synes jeg det er greit å splitte, de kjenner gjerne familien godt. I vår familie er vi det nyeste paret, det nest yngste har vært gift i fem år, så de kjenner familien godt nok til å klare å snakke med dem et par timer. Og vi har ikke tenkt å plassere dem så langt unna hverandre at de må bruke telefon for å kommunisere.

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som dårlig folkeskikk å splitte par, de kommer sammen og forventer å sitte sammen, men så blir de splittet.. frekt. men det er nå mitt synspunkt..

Anonymous poster hash: b73ef...e00

[AnonymBruker]

Jeg var i et bryllup igår der det meste gikk "galt" etter min standard. Jeg er sterkt IMOT et bryllup der det dannes og legger opp til klikker blant gjestene så jeg hadde blandet villt igjen hvis det var oss. Par sammen, men ikke at det bare er venner eller bare er familie sammen.

Dette med parsplitt er såpass "omstridt" at det hadde jeg ikke giddet å gjøre med upopulær med. Var inne på tanken selv, men hadde istedet runde bord og vill mix innenfor bordet det ble MEGET vellykket!

Skjønner godt at du blir matt ts av alle de som argumenterer om at de ikke klarer seg uten sin partner. Jeg vekslet knapt et ord med min mann under middagen, det var helt ok å snakke med andre gjester.

Lykke til! Så vil jeg gjerne gi et tips på veien, ikke gjør ting med komplisert enn hva de er. Det er enklere ¨å plassere par rundt enn enkeltindivider rundt, det er god nok grunn for meg til å la par være par under middagen.

Men hvilken glede har du av å sitte sammen med brudens/brudgommens tanter og onkler, evt søskenbarn eller kollega? Du kommer tross alt aldri til å se dem igjen, mest sannsynlig så bor dere et godt stykke unna hverandre.

Anonymous poster hash: 57a11...10f