Splitte par i bryllup.

[SiMa]

Jeg syns ikke det blir det samme. Det er jo ofte litt bredde på disse bordene, og høylytt så da er det jo umulig å snakke med han uten å rope over bordet.

De bryllupene/selskapene jeg har vært i har det alltid vært samtaler litt på tvers av bordet, det har aldri vært noe problem å snakke med de som sitter på den andre siden selv om bordene har vært brede. Men det kan jo komme veldig an på akustikken i rommet, og om det er musikk under middagen,

[Apocalypse]

Jeg definerer splitting av par som å ikke sitte ved siden av hverandre, men det finnes jo gråsoner også. Jeg må ikke sitte ved siden av partner, men helst i nærheten så det går an å snakke sammen. Hvis vi kjenner de andre ved bordet er det ikke så farlig om vi sitter akkurat ved siden av hverandre, men vil ikke måtte snakke forbi ukjente som sitter mellom oss heller.

Hvis det er relativt smale langbord vil jeg faktisk helle sitte overfor partner da jeg synes det er ubehagelig å se ukjente mennesker i øynene. Ellers er jeg ikke så fan av splitting av par - vil gjerne snakke og bli kjent med andre gjester, men foretrekker å ha i hvert fall én person jeg er trygg på i nærheten.

[Gjest Offensive Pie]

Jeg setter pris på at så mange har svart.

Det jeg lurer mest på er hvordan dere helt konkret definerer å "splitte par"? Her virker det som alternativene er å sitte ved siden av partneren eller bli plassert sammen med bare ukjente.

Hvorfor ønsker du å plassere par rett ovenfor hverandre, når det er like enkelt (og i mine øyne, mye bedre!) å la dem ha hverandre til bords? Det går ikke ut over samtalen, med mindre man blir plassert ved mennesker som ikke klarer å snakke med andre - og da er det godt å ha partneren sin med seg.

[SiMa]

Hvorfor ønsker du å plassere par rett ovenfor hverandre, når det er like enkelt (og i mine øyne, mye bedre!) å la dem ha hverandre til bords? Det går ikke ut over samtalen, med mindre man blir plassert ved mennesker som ikke klarer å snakke med andre - og da er det godt å ha partneren sin med seg

1. Jeg vil at folk skal kunne snakke med partneren sin i et bryllup
2. Når jeg er i bryllup/selskap liker jeg å prate med familie og venner jeg ser sjelden
3. Kjæresten snakker jeg med hver dag.
4. Selv liker jeg å treffe nye mennesker.
5. Jeg kjenner de som kommer, og vet at de tåler å bli plassert litt unna partneren, og at de faktisk hygger seg når de en sjelden gang treffer venner og familie som bor andre steder.
6. De jeg ev. vet sliter med å snakke med ukjente/i store forsamlinger el., og som derfor trenger partneren sin ved siden av seg tar jeg selvfølgelig hensyn til det. (Blant våre gjester er ikke det en aktuell problemstilling.)

[Gjest New_Girl]

De bryllupene/selskapene jeg har vært i har det alltid vært samtaler litt på tvers av bordet, det har aldri vært noe problem å snakke med de som sitter på den andre siden selv om bordene har vært brede. Men det kan jo komme veldig an på akustikken i rommet, og om det er musikk under middagen,

Det handler litt om å kunne dele små øyeblikk også. Dulte borti hverandre, hviske små ting, le sammen, kanskje stryke litt på ryggen og sånne ting som er hyggelig når man er i selskap sammen.

[Portvinpiken]

Et bryllup varer lenger enn middagen, det er ingen som blir fratatt noen mulighet til å dele romantikken selv om de ikke sitter ved siden av partneren under middagen. Mange muligheter for romantikk sener på kvelden (eller før middagen), når folk setter seg i mindre grupper, det er dans osv. En lang middag med taler til brudeparet er vel ikke det mest romantiske for andre?

I min verden er et hyggelig og godt måltid, med god vin og forhåpentligvis hyggelige samtaler en STOR del av romantikken ja. Det er jo under middagen man først setter seg ned og kan senke skuldrene litt. Et bryllup består ofte i en lengre (og ofte for andre også litt kjedelig) akt i kirken, deretter er det transport og mingling. Dette i seg selv er jo ikke så forferdelig romantisk. Men en middag på 3 - 4 timer kan potensielt bli det om forholdene ligger til rette - dvs at man sitter ved siden av hverandre.

Forøvrig kommer vel denne skikken fra gammelt av, der de som er gift skulle få sitte ved siden av hverandre, og de som enda ikke var gift (kun forlovet), måtte sitte hver for seg. Mener jeg leste noe om dette før mitt eget bryllup.

Hva folk "legger i" å splitte par er vel ikke så mye hokus pokus; det er vel når man ikke sitter side om side.

Så kan man heller diskutere hvorvidt det er viktig for brudeparet å føle at folk må være sosiale med andre og treffe nye mennesker, som de mener er rett samtalepartnere for hverandre. Jeg er som sagt i mot overformynderi, og det er gjerne en grunn til at par er par - de/vi liker ofte å gjøre og oppleve ting sammen.

Som sagt - få vil antagelig dø av å ikke sitte ved siden av partneren, men hvis du som brud er usikker så la nå heller folk få velge ved å ha små bord. Du kan gjerne sette sammen en gruppe på 8 stk ved et bord, og la folk velge om de sitter sammen eller ikke. Og så må du jo selvfølgelig ikke bli forundret over at de aller fleste par vil sette seg ved siden av hverandre... Det er nemlig det de fleste synes er hyggeligst. Det er helt naturlig det.

[Portvinpiken]

Det handler litt om å kunne dele små øyeblikk også. Dulte borti hverandre, hviske små ting, le sammen, kanskje stryke litt på ryggen og sånne ting som er hyggelig når man er i selskap sammen.

Nettopp :-).

[Portvinpiken]

1. Jeg vil at folk skal kunne snakke med partneren sin i et bryllup
2. Når jeg er i bryllup/selskap liker jeg å prate med familie og venner jeg ser sjelden
3. Kjæresten snakker jeg med hver dag.
4. Selv liker jeg å treffe nye mennesker.
5. Jeg kjenner de som kommer, og vet at de tåler å bli plassert litt unna partneren, og at de faktisk hygger seg når de en sjelden gang treffer venner og familie som bor andre steder.
6. De jeg ev. vet sliter med å snakke med ukjente/i store forsamlinger el., og som derfor trenger partneren sin ved siden av seg tar jeg selvfølgelig hensyn til det. (Blant våre gjester er ikke det en aktuell problemstilling.)

Jeg ser veldig mye "jeg liker" her jeg. Kunsten med å arrangere vellykkede sammenkomster er evnen til å tenke litt ut av sin egen boks og ta hensyn til hva andre også vil like.

[SiMa]

Dette

Men ts, det virker jo som om du har bestemt deg (basert på andre tråder), så hvorfor spørre?

Vi har bestemt oss, jeg har da ikke gitt uttrykk for at jeg ber om råd om bordplasseringen i vårt bryllup? Det betyr ikke at jeg ikke er nysgjerrig på hva andre tenker og hvorfor. Jeg synes det er spennende å få litt innblikk i hvordan andre tenker. Og noen ganger kan det faktisk få meg til å revurdere mine opprinnelige planer. Og hva som ligger i å "splitte par" har jeg ikke fått noe særlig klarhet i før nå.

I utgangspunktet synes jeg ikke par skal sitte sammen i selskaper. Og vi kjenner gjestene i vårt bryllup, og vet at det for parene der ikke vil være noe problem, så da ser jeg ingen grunn til å fravike det jeg ser som et naturlig utgangspunkt.

[AnonymBruker]

1. De jeg ev. vet sliter med å snakke med ukjente/i store forsamlinger el., og som derfor trenger partneren sin ved siden av seg tar jeg selvfølgelig hensyn til det. (Blant våre gjester er ikke det en aktuell problemstilling.)

Er du så sikker på at de som har sånne problemstillinger utbasunerer det for verden?

Anonymous poster hash: a8946...b92

[AnonymBruker]

[quote name="Portvinpiken" post="14788111" timestamp=

Forøvrig kommer vel denne skikken fra gammelt av, der de som er gift skulle få sitte ved siden av hverandre, og de som enda ikke var gift (kun forlovet), måtte sitte hver for seg. Mener jeg leste noe om dette før mitt eget bryllup.

[SiMa]

I min verden er et hyggelig og godt måltid, med god vin og forhåpentligvis hyggelige samtaler en STOR del av romantikken ja. Det er jo under middagen man først setter seg ned og kan senke skuldrene litt. Et bryllup består ofte i en lengre (og ofte for andre også litt kjedelig) akt i kirken, deretter er det transport og mingling. Dette i seg selv er jo ikke så forferdelig romantisk. Men en middag på 3 - 4 timer kan potensielt bli det om forholdene ligger til rette - dvs at man sitter ved siden av hverandre.

Forøvrig kommer vel denne skikken fra gammelt av, der de som er gift skulle få sitte ved siden av hverandre, og de som enda ikke var gift (kun forlovet), måtte sitte hver for seg. Mener jeg leste noe om dette før mitt eget bryllup.

Hva folk "legger i" å splitte par er vel ikke så mye hokus pokus; det er vel når man ikke sitter side om side.

Så kan man heller diskutere hvorvidt det er viktig for brudeparet å føle at folk må være sosiale med andre og treffe nye mennesker, som de mener er rett samtalepartnere for hverandre. Jeg er som sagt i mot overformynderi, og det er gjerne en grunn til at par er par - de/vi liker ofte å gjøre og oppleve ting sammen.

Som sagt - få vil antagelig dø av å ikke sitte ved siden av partneren, men hvis du som brud er usikker så la nå heller folk få velge ved å ha små bord. Du kan gjerne sette sammen en gruppe på 8 stk ved et bord, og la folk velge om de sitter sammen eller ikke. Og så må du jo selvfølgelig ikke bli forundret over at de aller fleste par vil sette seg ved siden av hverandre... Det er nemlig det de fleste synes er hyggeligst. Det er helt naturlig det.

Det var faktisk omvendt, de som var forlovet fikk sitte ved siden av hverandre, de som var gift ble splittet.

Vi er ikke usikre på hva vi skal gjøre, par kommer ikke til å sitte ved siden av hverandre. Jeg ser det er mange grunner til å gjøre det annerledes, og hadde det vært et større bryllup med mange som ikke kjente hverandre ville vi kanskje gjort det annerledes. Jeg skal ikke gå i detalj om vår gjesteliste, men jeg er trygg på at dette vil fungere bra i vår situasjon. (Få gjester og en lite taletrengt familie gjør nok også sitt til at middagen ikke varer i mange timer, og etterpå er det jo fritt fram for folk å gjøre som de vil.)

[AnonymBruker]

Vi er ikke usikre på hva vi skal gjøre, par kommer ikke til å sitte ved siden av hverandre.

Du vet at mange misliker å bli splittet, men du kommer til å splitte uansett. Så hvorfor spør du her inne? Du vet du vel få mange råd om det motsatte.

Anonymous poster hash: a8946...b92

[SiMa]

Jeg ser veldig mye "jeg liker" her jeg. Kunsten med å arrangere vellykkede sammenkomster er evnen til å tenke litt ut av sin egen boks og ta hensyn til hva andre også vil like.

Selvfølgelig handler det om at gjestene skal ha en fin kveld. Jeg har fra tidligere selskaper absolutt hatt inntrykk av at de setter pris på å treffe nye mennesker, og har heller aldri hørt noe om at par skal/bør sitte sammen før jeg leste det her på kg. Og som sagt, vi kjenner gjestene vår godt og er rimelig sikre på at de gjerne vil prate med slekt og venner de ikke har sett på en stund. Kanskje en sær familie.

Grunnen til at jeg skrev jeg liker er at jeg synes det var naturlig å ta utgangspunkt i hva jeg liker når jeg er i selskap.

[SiMa]

Er du så sikker på at de som har sånne problemstillinger utbasunerer det for verden?

Anonymous poster hash: a8946...b92

Nei. Men som nevnt, vi kjenner gjestene våre, det blir et lite bryllup, og vi har et åpent forhold til de vi har invitert, så om de sliter med sånne ting ville vi visst det, enten fordi de har fortalt det, eller fordi vi hadde merket det i andre sosiale sammenhenger.

Og vi kan ikke arrangere et bryllup med utgangspunkt i at alle sliter med sosial angst. Like lite som vi går ut fra at ingen kan spise skalldyr. Hvis folk har sånne problemer synes jeg det er veldig greit om de sier fra. Da tar vi selvfølgelig hensyn til det, om det er allergier, sosial angst eller noe helt annet.

Endret 19. juli 2014 av SiMa

[Gjest New_Girl]

Selvfølgelig handler det om at gjestene skal ha en fin kveld. Jeg har fra tidligere selskaper absolutt hatt inntrykk av at de setter pris på å treffe nye mennesker, og har heller aldri hørt noe om at par skal/bør sitte sammen før jeg leste det her på kg. Og som sagt, vi kjenner gjestene vår godt og er rimelig sikre på at de gjerne vil prate med slekt og venner de ikke har sett på en stund. Kanskje en sær familie.

Grunnen til at jeg skrev jeg liker er at jeg synes det var naturlig å ta utgangspunkt i hva jeg liker når jeg er i selskap.

Hvis du ikke hadde hatt bordkort og de kunne sitte hvor de ville, hadde de da splittet seg selv, tror du?

[AnonymBruker]

Nei. Men som nevnt, vi kjenner gjestene våre, det blir et lite bryllup, og vi har et åpent forhold til de vi har invitert, så om de sliter med sånne ting ville vi visst det, enten fordi de har fortalt det, eller fordi vi hadde merket det i andre sosiale sammenhenger.

Dette er dessverre naivt. Det er veldig vanlig at folk sliter med sosial angst uten at noen merker det. Og det er ikke sånt man bare forteller på samme måte som om man er diabetiker eller vegetarianer.

Anonymous poster hash: a8946...b92

[SiMa]

Du vet at mange misliker å bli splittet, men du kommer til å splitte uansett. Så hvorfor spør du her inne? Du vet du vel få mange råd om det motsatte.

Anonymous poster hash: a8946...b92

Jeg ber ikke om råd. Jeg er nysgjerrig på hvordan dere tenker, og har lært en del av svarene.

Jeg ser at mange på kg misliker å bli splittet, men det er ikke brukere av kg vi har invitert. Som nevnt flere ganger, vi kjenner gjestene våre og vet at denne motstanden mot å splitte par ikke deles av dem.

[Portvinpiken]

Det var faktisk omvendt, de som var forlovet fikk sitte ved siden av hverandre, de som var gift ble splittet.

Vi er ikke usikre på hva vi skal gjøre, par kommer ikke til å sitte ved siden av hverandre. Jeg ser det er mange grunner til å gjøre det annerledes, og hadde det vært et større bryllup med mange som ikke kjente hverandre ville vi kanskje gjort det annerledes. Jeg skal ikke gå i detalj om vår gjesteliste, men jeg er trygg på at dette vil fungere bra i vår situasjon. (Få gjester og en lite taletrengt familie gjør nok også sitt til at middagen ikke varer i mange timer, og etterpå er det jo fritt fram for folk å gjøre som de vil.)

Men i alle dager. Nå er jeg forvirret. Du spurte vel i hovedinnlegget ditt hva det vil si å splitte par og hvorfor man gjør det? Og siden du retter mitt galt (jada jeg tok feil og det er ikke noe problem :;-), så vet du jo det allerede.

Du har jo som du sier bestemt deg, og kjenner alle dine gjester så godt at du vet at de alle vil like den løsningen du skisserer. Da er vel saken i boks da? Du vet hvorfor tradisjonen er som den er, du har fått mange innspill på hvorfor flere av oss ikke foretrekker det, og du har bestemt deg for hvordan du ønsker å gjøre det. Kjempefint :-). Case closed.

[Portvinpiken]

Selvfølgelig handler det om at gjestene skal ha en fin kveld. Jeg har fra tidligere selskaper absolutt hatt inntrykk av at de setter pris på å treffe nye mennesker, og har heller aldri hørt noe om at par skal/bør sitte sammen før jeg leste det her på kg. Og som sagt, vi kjenner gjestene vår godt og er rimelig sikre på at de gjerne vil prate med slekt og venner de ikke har sett på en stund. Kanskje en sær familie.

Grunnen til at jeg skrev jeg liker er at jeg synes det var naturlig å ta utgangspunkt i hva jeg liker når jeg er i selskap.

Ja nettopp. Det var jo det jeg sa. Kanskje ikke alltid det beste utgangspunktet, men her ser det jo ut til å fungere alldeles utmerket siden dine venner og familie alle også liker det samme.