Kompis skal bli far - gruer meg.

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har en veldig god felles kompis. Vi har vært venner siden lenge før vi fikk barn. Da vi ble voksne fikk vi barn omtrent på samme tid. Kompisen, kona, vi og alle barna har vært sammen veldig mye opp gjennom årene.

Etter at det ble slutt mellom kompisen og kona, har kompisen og barna fortsatt vært en like stor del av vårt liv.

For en god stund siden fant kompisen vår seg en ny dame. En utenlandsk, litt bisk og streng dame. Vi sliter med at hun forstår språket meget dårlig, men vi har tatt vel imot henne og hun sier hun trives godt med oss.

Nå har barna til kompisen og våre egne barn blitt store og livet vårt har blitt mye friere.

Problemet er at kompisen kom nå og fortalte at han og den nye dama venter barn. Jeg klarer bare ikke å glede meg skikkelig. Jeg kjenner jeg ikke orker barneskrik og skrål på alle sammenkomstene våre fremover. Kjenner jeg blir uvell av å tenke på juleselskap, gløggparty osv. osv. Ikke kan vi spontant dra på en kino sammen, ikke kan vi gå ut å spise på kvelden.

Denne dama har naturlig nok ingen familie her, og kompisen vår er såpass voksen selv at hans foreldre har gått bort. De har derfor ikke barnevakt.

Hva skal vi (jeg og mannen min, som forøvrig er helt enig med meg) gjøre? Vi har jo ikke lyst til å miste/ødelegge et livslangt vennskap. Men jeg kjenner at jeg heller ikke orker skrik, flekker på møbler, søl på duker og alt slikt igjen. (Det får bli med mine egne barnebarn nå den tid kommer, samtidig som det blir i en annen setting.)

Anonymous poster hash: 02cfa...50e

[AnonymBruker]

Når det gjelder sammenkomster får dere bare "suck it up".

Men ang. barnevakt er dere ikke pliktig noe som helst. Jeg tenker i hvert fall slik selv at de fleste mennesker, etter å ha nådd en viss alder, vil nyte livet og ikke dedikere så mye tid til barnemas. Unntaket er selvsagt egne barnebarn.

Anonymous poster hash: a6c85...84f

[AnonymBruker]

Du må nå være litt av en skrue.. 😂

Anonymous poster hash: 3319b...71f

[AnonymBruker]

At de får barn har jo absolutt ingen verdens ting med deg å gjøre! Vær glad på deres vegne i stedet for bare å stakkars meg som må tåle sånt uttalelser.

Anonymous poster hash: 2684c...948

[AnonymBruker]

Dette er veldig egoistisk av dere!

Anonymous poster hash: ca6d1...d2c

[AnonymBruker]

Siden deres vennskap med denne mannen er såpass viktig må du nesten bare tåle å få besøk av en baby og etter hvert et voksende barn i hus (lenge?) før dere egentlig hadde tenkt det. Det meste kan vaskes både av møbler og duker. Det med skriking kan jeg forstå kan være tøft til tider, men husk at det er denne mannen og hans dame som blir foreldrene. Du må egentlig bare stenge ørene for babyens skriking. Denne mannen har jo også erfaring med egne barn fra før av så man får jo håpe og tro at det går bra i forhold til vanlig barneoppdragelse. Jeg tror du bekymrer deg unødig.

Anonymous poster hash: 674f7...6c8

[Betasuppe]

Så lenge de ikke dumper ungen på dere så burde det vel ikke være noe problem? Eller så får dere møtes på en cafe eller hos dem?

[AnonymBruker]

Det er ikke dere som skal ha barn, vær glad på din venns vegne, makan alså!

Anonymous poster hash: 24c30...348

[AnonymBruker]

TS: Selvsagt skal jeg ikke vise mine venner at jeg syntes situasjonen er "tung". Er vel bare det at jeg er SÅ ferdig med småbarn, hyl og søl at jeg sliter med å orke å få dette tett innpå meg igjen. Hittil har vi vært sammen opptil flere ganger i uka, vi bor også i samme gate. Føler at dama har et annet syn på det å sette bort barn til venner enn oss. (Hun er nok vant til noe annet der hun kommer fra, de er kanskje mer åpne enn oss?)

Vi begynte med barn tidlig i 20 årene og jeg har vært hjemme med barna i årene før de begynte på skolen. Nå føler jeg at jeg kan være litt "egoistisk" og endelig gjøre litt som jeg selv ønsker.

Vi har jo andre vennepar, som føler det på samme måte. Men denne kameraten har alltid vært vår nærmeste.

Så noen nevnte at han har hatt barn før, og de barna har IKKE fått oppdragelse fra han. Han er mer en "snill og rolig" pappa som aldri hever stemmen eller sier nei. Når våre var små, var det ikke så farlig. Da satte jeg regler her i huset som jeg sa tydelig til ALLE ungene (våre og hans). De kjente (kjenner) meg så godt at de ikke reagerte på at "her bestemte jeg". Føler at det blir vanskeligere nå som jeg ikke har små barn selv. Da blir jeg jo gående å "nei, nei" til det barnet hele tiden. Ikke ok...

Anonymous poster hash: 02cfa...50e

[AnonymBruker]

Hvem er du egentlig? I stedet for å være glad på hans vegne, tenker du på søl på duken din?

Det er da ikke du som skal ha barn.

Du høres enormt selvsentrert ut. "Å jeg har det så fint og flott og huset mitt skinner, for det er det viktigste i verden", at alt SER bra ut! Men hvordan jeg er på innsiden får ingen vite!

Har alltid hatt en teori om at barna med den fineste matpakken er de som ikke har det best hjemme. De som har et strøkent hjem, har det aldri så fint som det ser ut. Og akkurat nå er du et godt eksempel på det.

Anonymous poster hash: c8a40...061

[AnonymBruker]

Du trenger ikke glede deg, men jeg tror ikke det er vits å ta sorgene på forskudd. Er du ikke interessert i å være noen reservetante for dette barnet, så får du bare ta høflig avstand. Vær sammen med mannen (og eventuelt kona) når det passer sånn, men ikke inviter hele hurven på besøk i tide og utide, ikke ta initiativ til å holde og dulle med ungen, og ikke si ja til å være barnevakt. Så begriper de vel at dere ikke er så overvettes interessert i småunger akkurat nå. Nå har dere jo ikke småbarn selv, så det vil jo ikke være så naturlig at denne ungen renner ned dørene hos dere når den blir eldre, da dere ikke har lekekamerater på samme alder som lokker.

De eldre ungene kan vel sitte barnevakt iblant, og paret må da vel treffe noen i barselgruppe eller lignende som har unger på samme alder som de kan henge med og få dekket behovet for babyprat. Så kan de heller prate om andre ting med dere.

Anonymous poster hash: a5c82...03e

[AnonymBruker]

Synes da folk er unødig kjipe med TS. Hun sier klart og tydelig at hun ikke skal plage kompisen og dama hans med disse tankene, men at hun skulle ønske ting kunne fortsette som nå. Det er da helt greit å føle det sånn. Hun har ikke sagt at hun skal ta livet av ungen, akkurat, bare at hun synes det er synd - ikke fordi det kommer et barn, men fordi det vil forandre på forholdet de har til disse menneskene. Det virker som det går sport i å være opprørt og indignert her, men jeg skjønner ikke helt hvorfor så lenge TS ikke gir uttrykk for dette overfor de vordende foreldre, noe hun ikke gjør. Folk blir sinte på autopilot.

Men det er nok lite å gjøre ved, TS. Så enkelt er det nok, du må bare innfinne deg med dette. Det er ingenting å "gjøre" med det her. Bare å forberede seg på dette og ikke bruke mer tid enn nødvendig på det. Du og mannen din får finne ut av om dere vil fortsette å være så nære venner med dem som så, selv om det vil innebære en del besøk og godt mulig barnepass, eller om dere ønsker å rygge unna. Det bestemmer dere helt selv, men dere kan ikke påvirke hverken hvorvidt de får barn eller hvordan dette barnet kommer til å være.

Anonymous poster hash: 689a3...7ba

[AnonymBruker]

Hvem er du egentlig? I stedet for å være glad på hans vegne, tenker du på søl på duken din?

Det er da ikke du som skal ha barn.

Du høres enormt selvsentrert ut. "Å jeg har det så fint og flott og huset mitt skinner, for det er det viktigste i verden", at alt SER bra ut! Men hvordan jeg er på innsiden får ingen vite!

Har alltid hatt en teori om at barna med den fineste matpakken er de som ikke har det best hjemme. De som har et strøkent hjem, har det aldri så fint som det ser ut. Og akkurat nå er du et godt eksempel på det.

Anonymous poster hash: c8a40...061

TS: Ja, jeg må vel regne med slike fjåsete og usaklige svar fra enkelte. Du har ikke forstått mitt poeng i det hele tatt ser jeg. Jeg skriver at jeg HAR HATT min periode med masse små unger, søl og klin rundt meg. (Les hva jeg skriver, så ser du det!). Jeg hadde ikke noe imot dette når mine var små, selvom jeg ikke passer inn i dine normer med at man ikke har lykkelige barn hvis de ikke lever i et møkkete kaos. Jeg har alltid likt å ha det pent rundt meg og mine.

Nå er denne perioden over. Vi blir eldre og vi har lyst på ro, fred og gode samtaler. Jeg orker ikke å fly rundt etter småbarn som drar i duker og stuper ned trapper lengre.

Anonymous poster hash: 02cfa...50e

[AnonymBruker]

Synes da folk er unødig kjipe med TS. Hun sier klart og tydelig at hun ikke skal plage kompisen og dama hans med disse tankene, men at hun skulle ønske ting kunne fortsette som nå. Det er da helt greit å føle det sånn. Hun har ikke sagt at hun skal ta livet av ungen, akkurat, bare at hun synes det er synd - ikke fordi det kommer et barn, men fordi det vil forandre på forholdet de har til disse menneskene. Det virker som det går sport i å være opprørt og indignert her, men jeg skjønner ikke helt hvorfor så lenge TS ikke gir uttrykk for dette overfor de vordende foreldre, noe hun ikke gjør. Folk blir sinte på autopilot.

Men det er nok lite å gjøre ved, TS. Så enkelt er det nok, du må bare innfinne deg med dette. Det er ingenting å "gjøre" med det her. Bare å forberede seg på dette og ikke bruke mer tid enn nødvendig på det. Du og mannen din får finne ut av om dere vil fortsette å være så nære venner med dem som så, selv om det vil innebære en del besøk og godt mulig barnepass, eller om dere ønsker å rygge unna. Det bestemmer dere helt selv, men dere kan ikke påvirke hverken hvorvidt de får barn eller hvordan dette barnet kommer til å være.

Anonymous poster hash: 689a3...7ba

TS: Takk for et saklig svar. Ja, du forstår hva jeg tenker. Vet jeg må innfinne meg med situasjonen, men vet også at jeg kommer til å bli rimelig delaktig. Jeg er en person som har vanskelig for å avvise og si nei til gode venner, så jeg regner med at dette kommer til å bli mitt "problem" i mange år fremover også.

Selvsagt kommer jeg til å like barnet. Det er absolutt ikke det dette går ut på.

Anonymous poster hash: 02cfa...50e

[Kattugla]

Noe av det rareste jeg har lest her inne..

Du får si ifra til kompisen at du er ferdig med barn, så det passer ikke for deg at han og kona får barn..

[AnonymBruker]

Hvis det er et så tett og bra vennskap dere har, forstår jeg ikke at en liten, nusselig skrue kan komme inn og ødelegge alt det for dere?

I stedet for å være så negativ, så la han ha babyen med på "playdates" og la babyen skrike så mye han vil. Litt oppmerksomhet, så gir han seg i hvert fall for en liten stund.

Hva med å være en skikkelig omtenktsom venn, og foreslå å sitte barnevakt for barna en kveld også da? Slik at foreldrene som aldri har mulighet til å ha barnevakt, får seg en fridag. Det vet jeg at jeg hadde i hvert fall satt pris på

Veldig omtenksomt og sikkert utrolig hyggelig for dem.

Anonymous poster hash: ee880...df2

[AnonymBruker]

Noe av det rareste jeg har lest her inne..

Du får si ifra til kompisen at du er ferdig med barn, så det passer ikke for deg at han og kona får barn..

TS: Kjære deg, han må da gjerne få barn. Det var da ikke det jeg skrev. Jeg syntes bare det er trist at alt det gode vi hadde sammen nå forsvinner. Alderen på min kompis tilsier også at han heller skulle blitt bestefar, så det er ikke en 30 åring jeg reagerer på at ønsker å bli pappa. Denne mannen er midt i 50 årene når barnet begynner på skolen.

Anonymous poster hash: 02cfa...50e

[Kattugla]

TS: Kjære deg, han må da gjerne få barn. Det var da ikke det jeg skrev. Jeg syntes bare det er trist at alt det gode vi hadde sammen nå forsvinner. Alderen på min kompis tilsier også at han heller skulle blitt bestefar, så det er ikke en 30 åring jeg reagerer på at ønsker å bli pappa. Denne mannen er midt i 50 årene når barnet begynner på skolen. Anonymous poster hash: 02cfa...50e

Men som noen andre sa, det er jo å ta sorgene på forskudd. Det blir litt annerledes med ett barn, enn en hel ungeflokk - og kanskje de eldste barna stiller opp som barnevakt? Jeg ser ingen grunn til at det gode forholdet dere imellom skal forsvinne, selvom det må planlegges bedre i en periode

[Gjest Blomsterert]

Hvem er du egentlig? I stedet for å være glad på hans vegne, tenker du på søl på duken din?

Det er da ikke du som skal ha barn.

Du høres enormt selvsentrert ut. "Å jeg har det så fint og flott og huset mitt skinner, for det er det viktigste i verden", at alt SER bra ut! Men hvordan jeg er på innsiden får ingen vite!

Har alltid hatt en teori om at barna med den fineste matpakken er de som ikke har det best hjemme. De som har et strøkent hjem, har det aldri så fint som det ser ut. Og akkurat nå er du et godt eksempel på det.

Anonymous poster hash: c8a40...061

herregud,skjerp deg!

[Gjest Blomsterert]

Jeg og min mann har en veldig god felles kompis. Vi har vært venner siden lenge før vi fikk barn. Da vi ble voksne fikk vi barn omtrent på samme tid. Kompisen, kona, vi og alle barna har vært sammen veldig mye opp gjennom årene.

Etter at det ble slutt mellom kompisen og kona, har kompisen og barna fortsatt vært en like stor del av vårt liv.

For en god stund siden fant kompisen vår seg en ny dame. En utenlandsk, litt bisk og streng dame. Vi sliter med at hun forstår språket meget dårlig, men vi har tatt vel imot henne og hun sier hun trives godt med oss.

Nå har barna til kompisen og våre egne barn blitt store og livet vårt har blitt mye friere.

Problemet er at kompisen kom nå og fortalte at han og den nye dama venter barn. Jeg klarer bare ikke å glede meg skikkelig. Jeg kjenner jeg ikke orker barneskrik og skrål på alle sammenkomstene våre fremover. Kjenner jeg blir uvell av å tenke på juleselskap, gløggparty osv. osv. Ikke kan vi spontant dra på en kino sammen, ikke kan vi gå ut å spise på kvelden.

Denne dama har naturlig nok ingen familie her, og kompisen vår er såpass voksen selv at hans foreldre har gått bort. De har derfor ikke barnevakt.

Hva skal vi (jeg og mannen min, som forøvrig er helt enig med meg) gjøre? Vi har jo ikke lyst til å miste/ødelegge et livslangt vennskap. Men jeg kjenner at jeg heller ikke orker skrik, flekker på møbler, søl på duker og alt slikt igjen. (Det får bli med mine egne barnebarn nå den tid kommer, samtidig som det blir i en annen setting.)

Anonymous poster hash: 02cfa...50e

Skjønner! Men dere må nesten bare godta og være fleksible her! Er liksom ikke så mye annet å gjøre.