må konkurrere om oppmerskomheten til typen

[AnonymBruker]

Nå er egentlig forholdet ganske fint, og emne tittelen gir et verre inntrykk enn faktiske tilfelle bare så det er sagt.

Vi har et avstandsforhold, men planlegger å flytte sammen når vi er ferdig med studie i hver vår ende. Forholdet er fint og alt sånt, men legger merke til det nå at det er ganske uvandt for meg å måtte konkurrere for å få hans oppmerksomhet

De jeg må konkurrere med er som regel kompisene hans og ja han virker generelt ganske opptatt til tider. Jeg har sagt i fra til han om det, at dette er ganske nytt for meg, jeg har aldri måttet konkurrere om hans oppmerksomhet før.

Samtidig så vet jeg jo at sommeren betyr jo at man blir mer travel, vertfall når en er hjemme og han endelig få treffe kompisene sine som han ellers ikke har så mye kontakt med. Og jeg har full forståelse for det.

I grunn så kan jeg jo egentlig si at jeg er jo litt bortskjemt, er vandt med at vi liksom skyper hver kveld. Det skjer jo ikke nå. Samtidig som at jeg av og til også kan bli gående og vente på at han eventuelt skal foreslå skype, og kanskje blir litt lei meg når han ikke nevner noe(dette gjelder mest når jeg vet det faktisk er en mulighet for det). Vi tekster jo i løpet av dagen, men som sagt dette er mye mindre kommunikasjon og oppmerksomhet enn det jeg er vandt til. Det er også en smule irriterende til tider å se at han er våken, men svarer f.eks ikke på mld som jeg har sendt når jeg stod opp(han står opp mye senere enn meg).

Nå er jo som sagt ting blitt litt bedre etter at jeg har fortalt han om hvordan jeg ser ting og føler det. Men det har jo gått opp et lys for meg også, han konkurrere aldri med noen for å få min oppmerksomhet. Jeg tar meg selv av og til i å sitte å vente på han. Og til tider så plager det meg litt, for jeg får på en måte ikke det samme tilbake, han får jo aldri oppleve det samme.

Spørsmålet til drøfting er jo om dette eventuelt kan bli et problem? På en måte syns jeg at jeg burde ta meg selv i nakken og slutte å være så avhengig av han, og ikke vente på an osv. Samtidig så føler jeg at det er bare sånn jeg er, og jeg syns det er litt skummelt om jeg skulle begynne å bli vanskelig å få tak i for at han skulle liksom få kjent på det samme. Da er jeg redd for at det kan føre til distansering fra begge to. Så ja jeg trenger bare litt refleksjon rundt dette Håper det ikke ble for rotet forklart XD

Anonymous poster hash: 5eb4f...8b1