Dere som har en ekstremt sjalu partner

[AnonymBruker]

Hva gjør dere? Kjenner begeret er fylt til randen nå, og tenker at det er bedre å være singel og ensom enn å gjennomgå den behandlingen jeg får i perioder(les; nå).

Har dere noen teknikker å dele? I dag ble jeg beskyldt for å ha Skype på mobil og ipad, noe jeg ikke har. Viste partner telefonen min at jeg ikke har skype, da begynte han med samme regla bare om ipaden min (den lå ikke i nærheten akkurat da så fikk ikke "bevist" at jeg ikke har det der heller). Vi skypet litt tidligere da jeg gikk på skole og nå tror han automatisk jeg gjør det med andre. Jeg blir så sliten og lei! I dag hylte jeg til han flere ganger, jeg klikket rett og slett! Det er grenser for hvor mye man kan tåle. Vanligvis blir jeg bare helt stum når han begynner og sier ingenting slik at det ikke skal eskalere. Det har kommet til det punktet nå hvor jeg har lyst til å ta en kjøkkenkniv og stikke han med den (slapp av kommer ikke til å skje).

Heldigvis jobber han veldig mye i sommer og jeg har begynt å venne meg til å være endel alene på kveldene og finne på ting selv. Mulig jeg underbevisst forbereder meg på brudd. Men jeg har rett og slett ikke økonomi til det før om ett par måneder, ellers må jeg sove i telt i skogen, noe jeg ikke kan fordi jeg har dyr.

Anonymous poster hash: 58181...208

[Apehjerne]

Teknikk på hva? Den eneste som kan gjøre noe med sjalusien sin er den som har et slikt problem. Altså partneren din.

[emilia12]

Forklar han att du er dritt lei. Att du ikke gjør noe galt og elsker han. Var sykelig sjalu før så vet han har det tøft. Si att han ødelegger forholdet med å oppføre seg sånn. Jeg gikk selv til psykolog og jobbet mye med meg selv. Det hjalp

[AnonymBruker]

Teknikk på hva? Den eneste som kan gjøre noe med sjalusien sin er den som har et slikt problem. Altså partneren din.

Vel det kommer vedkommende ikke til å gjøre. Har prøvd å snakke med han og få han til å søke hjelp, noe han gjorde for en periode hos privat psykolog fordi han også har voldstendenser, men etter å ha vært der to-tre ganger droppet han det og mente det var unødvendig da det var jeg som var problemet til at han var sånn. Også var det dyrt.

Er vel heller noen tips i forbindelse med å holde ut en stykke tid jeg trenger.

Anonymous poster hash: 58181...208

[AnonymBruker]

Forklar han att du er dritt lei. Att du ikke gjør noe galt og elsker han. Var sykelig sjalu før så vet han har det tøft. Si att han ødelegger forholdet med å oppføre seg sånn. Jeg gikk selv til psykolog og jobbet mye med meg selv. Det hjalp

Jeg har sagt det, det går ikke inn.

Anonymous poster hash: 58181...208

[AnonymBruker]

Kom deg unna. Er vanlig att sånne mennesker skylder på andre for sine problemer. De sykeliggjør deg til du nesten tror på det selv. Enten søker han hjelp og tar fullt ansvar eller går du

Anonymous poster hash: 36b09...c10

[AnonymBruker]

Kom deg unna. Er vanlig att sånne mennesker skylder på andre for sine problemer. De sykeliggjør deg til du nesten tror på det selv. Enten søker han hjelp og tar fullt ansvar eller går duAnonymous poster hash: 36b09...c10

Ja er vel ikke noe tvil om at jeg kommer til å gå. Han gjør alle de tingene du beskriver.

Anonymous poster hash: 58181...208

[Nanami]

Du må nesten prate med han. Kjæresten min er veldig sjalu, det eneste som hjelper er å vise og fortelle ham at jeg er til å stole på og at den eneste jeg vil ha er han. Til slutt går det inn. Hvor lenge har dere vært sammen?

[AnonymBruker]

De gangene vi har vært på besøk hos mine foreldre er han mye greiere i et par dager, han respekterer faren min så er vel derfor. Pappa har også snakket til han ved et par anledninger at han ikke kan oppføre seg slik mot meg, da har det vært bedre her i ett par uker. Men jeg kan jo ikke få pappa til å ordne opp hver gang

Anonymous poster hash: 58181...208

[AnonymBruker]

Du må nesten prate med han. Kjæresten min er veldig sjalu, det eneste som hjelper er å vise og fortelle ham at jeg er til å stole på og at den eneste jeg vil ha er han. Til slutt går det inn. Hvor lenge har dere vært sammen?

Altfor lenge. Han var en helt annen person enn han jeg kjente på forhånd.

Anonymous poster hash: 58181...208

[AnonymBruker]

Ja er vel ikke noe tvil om at jeg kommer til å gå. Han gjør alle de tingene du beskriver.

Anonymous poster hash: 58181...208

Jeg fikk høre hele tiden av eksen att det var jeg som gjorde han sånn! Ble jeg sint når begeret mitt var fullt av å bli psykisk "misshandlet" å kalt masse dritt, var jeg manisk, gal og det var jo derfor han behandlet meg sånn. Han var også sykelig sjalu og jeg fikk gjennomgå om han satt utenfor jobben min å skulle hente meg og han så eksen min gå ut ei stund før meg(jobbet på kjøpesenter). Var konstant redd for att han skulle bli sur på meg. Til slutt trodde jeg på han, att jeg var gal osv. Tok LANG tid etter bruddet før jeg hadde det bra med meg selv. Sånne mennesker er farlige da du mister all tro på deg selv og du blir fanget

Anonymous poster hash: 36b09...c10

[AnonymBruker]

Jeg fikk høre hele tiden av eksen att det var jeg som gjorde han sånn! Ble jeg sint når begeret mitt var fullt av å bli psykisk "misshandlet" å kalt masse dritt, var jeg manisk, gal og det var jo derfor han behandlet meg sånn. Han var også sykelig sjalu og jeg fikk gjennomgå om han satt utenfor jobben min å skulle hente meg og han så eksen min gå ut ei stund før meg(jobbet på kjøpesenter). Var konstant redd for att han skulle bli sur på meg. Til slutt trodde jeg på han, att jeg var gal osv. Tok LANG tid etter bruddet før jeg hadde det bra med meg selv. Sånne mennesker er farlige da du mister all tro på deg selv og du blir fangetAnonymous poster hash: 36b09...c10

Fælt å høre om det du har opplevd, håper du har det bedre nå.

Jeg tror ikke partneren min er psykopat, men han er veldig sjalu og tåler ikke kritikk i det hele tatt. Er vel derfor han ikke greier å ta til seg ting. Ikke en bra kombinasjon! Når jeg prøver å fortelle at han ikke kan oppføre seg slik og at jeg ikke orker mer så blir han defensiv og gir meg skylden for alle problemer og sykeliggjør meg til de grader. Synes det er utrolig synd, det var jo han jeg hadde sett for meg å få barn og hus med.

Anonymous poster hash: 58181...208

[AnonymBruker]

Vel det kommer vedkommende ikke til å gjøre. Har prøvd å snakke med han og få han til å søke hjelp, noe han gjorde for en periode hos privat psykolog fordi han også har voldstendenser, men etter å ha vært der to-tre ganger droppet han det og mente det var unødvendig da det var jeg som var problemet til at han var sånn. Også var det dyrt.

Er vel heller noen tips i forbindelse med å holde ut en stykke tid jeg trenger.

Anonymous poster hash: 58181...208

Kom deg unna. Det her ender bare en vei, og det er på krisesenter!

Anonymous poster hash: f12a5...1b4

[AnonymBruker]

Deilig å få det ut!

Anonymous poster hash: 58181...208

[AnonymBruker]

Jeg var aldri sjalu da jeg var yngre. Det ligger egentlig ikke i meg, er generelt ikke sjalu på mennesker osv. Men da jeg ble sammen med min nåværende mann, så endte jeg opp med å være veldig sjalu og omtrent ødela hele forholdet. Hvorfor?

Fordi jeg alltid hadde vært så naiv at jeg ikke trodde at mennesker løy kun for å ødelegge. Men hans eks som da jeg møtte han var ei oppegående og morsom jente og de var venner selv flere år etter bruddet og vi endte opp med å feste sammen osv. Jeg tenkte aldri tanken på å være sjalu, helt til denne eksen snudde på flisa og mente at mannen min var der hver gang jeg var på jobb, og da han sa han jobbet overtid osv så lå de sammen. Dette ble et helvetes drama da jeg selvfølgelig trodde på denne jenta, hvorfor skulle hun lyve? Vel, etter over et halvt år med dette så ble det slutt mellom oss, og jeg fikk d a vite gjennom felles venner at hun hadde løyet for å splitte oss, da hun så det begynte å bli seriøst mellom oss. Vi ble sammen etter en stund, men da mistenkte jeg plutselig alt og alle, og vridde på alt han sa og klarte ikke å glemme hvordan hum hadde vært og hvordan noen kan holde på sånn. Det tok faktisk et par år før jeg begynte og komme over dette og slapp sjalusien. I dag kan jeg merke det i spesielle situasjoner, feks hvis han skal ut i sin hjemby der hun bor, men jeg er vel mer redd for at hun skal lage drama enn jeg er redd for at han skal være utro. For jeg orker ikke et sånn styr igjen.

Så i min situasjon så er der faktisk bare tålmodighet og ærlighet som har fått meg til og komme over dette. Og tiden..

Anonymous poster hash: b6b53...61a

[AnonymBruker]

Kom deg unna. Det her ender bare en vei, og det er på krisesenter! Anonymous poster hash: f12a5...1b4

Mulig det, i går fikk jeg stuebordet hivd over meg i sofaen. Fikk ikke vondt da, han "helte" alt som var på det på gulvet føre. Og skal ikke si noe egentlig for det var jeg som hisset meg opp og heiv en saltbøsse i veggen først. Hadde bare fått nok.

Anonymous poster hash: 58181...208

[AnonymBruker]

Fælt å høre om det du har opplevd, håper du har det bedre nå.

Jeg tror ikke partneren min er psykopat, men han er veldig sjalu og tåler ikke kritikk i det hele tatt. Er vel derfor han ikke greier å ta til seg ting. Ikke en bra kombinasjon! Når jeg prøver å fortelle at han ikke kan oppføre seg slik og at jeg ikke orker mer så blir han defensiv og gir meg skylden for alle problemer og sykeliggjør meg til de grader. Synes det er utrolig synd, det var jo han jeg hadde sett for meg å få barn og hus med.

Anonymous poster hash: 58181...208

Tror egentlig ikke min eks er psykopat heller. Har snakket mye med psykolog om det og tror han elsket meg veldig mye faktisk. Men han hadde nok masse problemer med seg selv og ble han konfrontert med det var det min skyld. Uansett om han ikke var psykopat og jeg faktisk synes synd i han er det veldig skadelig å være i ett slikt forhold. Er lenge etter bruddet nå og han kom hjem til meg, brøt sammen og angret sånn. For første gang tok han ansvar for det han har gjort uten å skylde på meg. Men jeg tør ikke å bli sammen med han igjen før han har søkt hjelp for problemene sine.

Anonymous poster hash: 36b09...c10

[AnonymBruker]

Tror egentlig ikke min eks er psykopat heller. Har snakket mye med psykolog om det og tror han elsket meg veldig mye faktisk. Men han hadde nok masse problemer med seg selv og ble han konfrontert med det var det min skyld. Uansett om han ikke var psykopat og jeg faktisk synes synd i han er det veldig skadelig å være i ett slikt forhold. Er lenge etter bruddet nå og han kom hjem til meg, brøt sammen og angret sånn. For første gang tok han ansvar for det han har gjort uten å skylde på meg. Men jeg tør ikke å bli sammen med han igjen før han har søkt hjelp for problemene sine. Anonymous poster hash: 36b09...c10

Skjønner godt du ikke vil det, og det er vel heller ikke noe poeng når du allerede er ute av forholdet heller.

Anonymous poster hash: 58181...208

[AnonymBruker]

Å herregud, jeg fikk helt vondt av å lese dette her! Det må være forferdelig for kjæresten din å være SÅ usikker. Greit nok å være litt sjalu, men dette er jo sykelig til de grader.

Jeg hadde gjort det slutt dersom han ikke gjorde noe med denne sjalusien sin. Det er faktisk farlig for deg å være sammen med noen som er så sjalu. (Man vet alle om de mennene som til slutt tar livet av kvinnene sine pga. sjalusi).

Jeg har selv vært sjalu (ikke så sykt som i ditt tilfelle altså men..), og hatt en sjalu partner så jeg vet hvordan det er for begge parter. Det er forferdelig for begge, og det spiser opp alt som heter kjærlighet.

Anonymous poster hash: d1a3a...014

[Gjest Lille-pus]

Vel det kommer vedkommende ikke til å gjøre. Har prøvd å snakke med han og få han til å søke hjelp, noe han gjorde for en periode hos privat psykolog fordi han også har voldstendenser, men etter å ha vært der to-tre ganger droppet han det og mente det var unødvendig da det var jeg som var problemet til at han var sånn. Også var det dyrt.

Er vel heller noen tips i forbindelse med å holde ut en stykke tid jeg trenger. Anonymous poster hash: 58181...208

Les hva du selv har skrevet her. Kombiner det med HI om ekstrem og ubegrunnet sjalusi.

Tenk deg så alvorlig om... er dette slik du ser for deg at du vil ha det resten av livet?

I enhver jobb vil du komme til å møte andre menn... i enhver jobb kan du risikere å få en mannlig kollega, sjef, pasient eller kunde.

Tenk deg godt om.