Menn: biologisk klokke og fruktbarhet

[AnonymBruker]

Har tenkt litt på noe. Vi kvinner får jo stadig høre at den biologiske klokken tikker, og noen er kanskje redde for at de ikke er fruktbare utgangspunktet heller. Så man bør helst få barn i tjueårene, og i hvert fall ikke senere enn 35.

Så er det dette med menn. De kan liksom få barn hele livet. Men leste akkurat en artikkel om at menn sin frukbarhet går kraftig ned når de runder 40. Og like fullt er det jo sånn at sædkvaliteten kanskje ikke er den beste i utgangspunktet, uten at menn har testet dette i utgangspunktet. Flere par jeg vet om har faktisk adoptert eller tatt prøverør nettopp fordi mannens sædkvalitet var dårlig, og kvinnen var helt frisk.

Jeg er bare litt nysgjerrig. Dere menn som faktisk ønsker å stifte familie på et tidspunkt, tenker dere noen gang på deres egen fruktbarhet? Er dere redd for å ha dårlig sæd, eller at det skal bli for sent?

Eller er det bare kvinner som går rundt og bekymrer seg for sine egne egg osv.?

Anonymous poster hash: 7243f...ed6

[Lirael]

Jeg har også lest en artikkel for en stund siden om at menn også har en biologisk klokke og at heller ikke de bør vente for lenge. Det var visst høyere sansynlighet for komplikasjoner med barnet osv. For øvrig stod det at dette kunne motvirkes hvis kvinnen var veldig ung(under 35). Åltså hvis han er 50 og hun 30, så vil det ikke være et problem at han er såpass gammel.

[AnonymBruker]

Tidligere har det ikke vært forsket så mye på menn og fruktbarhet, men nå gjøres dette i større grad.

Som du skriver stemmer det at fruktbarheten hos menn avtar med årene. Det er ikke like enkelt for enn mann på 45 å få barn som det var da han var 25. Dette selv om han er sammen med en ung kvinne i 20-årene:

Nyere forskning viser at mannens fruktbarhet synker raskt i 40-årene. Er du blitt 45 år og ikke har stiftet familie, bør du gjøre noe med det om du ønsker barn, er rådet fra forskerne.

En nyere undersøkelse med prøverørsbefruktning viste at 60 % av pasientene ble gravide når mannen var 41-år, men bare 35 % av befruktningene ble vellykket for 45 år gamle menn. Den brasilianske studien ble presentert på den årlige konferansen til American Society for Reproductive Medicine. I studien ble egg fra unge, friske kvinner befruktet av sperma fra menn over 40. Forskjellene i antallet graviditeter kunne derfor tilskrives mannens alder.

Kilde:

http://www.klikk.no/foreldre/bligravid/article836572.ece

Jeg synes det er bra at det forskes mer på dette, slik at menn blir mer bevisst på det.

Anonymous poster hash: 84cec...1aa

[AnonymBruker]

Tidligere har det ikke vært forsket så mye på menn og fruktbarhet, men nå gjøres dette i større grad.

Som du skriver stemmer det at fruktbarheten hos menn avtar med årene. Det er ikke like enkelt for enn mann på 45 å få barn som det var da han var 25. Dette selv om han er sammen med en ung kvinne i 20-årene:

Nyere forskning viser at mannens fruktbarhet synker raskt i 40-årene. Er du blitt 45 år og ikke har stiftet familie, bør du gjøre noe med det om du ønsker barn, er rådet fra forskerne.

En nyere undersøkelse med prøverørsbefruktning viste at 60 % av pasientene ble gravide når mannen var 41-år, men bare 35 % av befruktningene ble vellykket for 45 år gamle menn. Den brasilianske studien ble presentert på den årlige konferansen til American Society for Reproductive Medicine. I studien ble egg fra unge, friske kvinner befruktet av sperma fra menn over 40. Forskjellene i antallet graviditeter kunne derfor tilskrives mannens alder.

Kilde:

http://www.klikk.no/foreldre/bligravid/article836572.ece

Jeg synes det er bra at det forskes mer på dette, slik at menn blir mer bevisst på det.

Anonymous poster hash: 84cec...1aa

Jeg er enig. Tenker at kvinnen ofte har klandret seg selv dersom det ikke har blitt barn med en gang, og man må få hjelp til dette. Men så viser det seg jo (til mange sin overraskelse) at det ofte er mannen det står på. Synes det er bra at man har fått øynene opp for dette problemet, og at det i dag finnes vitenskap som kan påvise hvor "feilen" ligger. Ofte kan man jo få hjelp selv om det er snakk om dårlige svømmere for eksempel, så sant sæden ikke er totalt defekt.

Anonymous poster hash: 7243f...ed6

[Apehjerne]

Har tenkt litt på noe. Vi kvinner får jo stadig høre at den biologiske klokken tikker, og noen er kanskje redde for at de ikke er fruktbare utgangspunktet heller. Så man bør helst få barn i tjueårene, og i hvert fall ikke senere enn 35.Så er det dette med menn. De kan liksom få barn hele livet. Men leste akkurat en artikkel om at menn sin frukbarhet går kraftig ned når de runder 40. Og like fullt er det jo sånn at sædkvaliteten kanskje ikke er den beste i utgangspunktet, uten at menn har testet dette i utgangspunktet. Flere par jeg vet om har faktisk adoptert eller tatt prøverør nettopp fordi mannens sædkvalitet var dårlig, og kvinnen var helt frisk.Jeg er bare litt nysgjerrig. Dere menn som faktisk ønsker å stifte familie på et tidspunkt, tenker dere noen gang på deres egen fruktbarhet? Er dere redd for å ha dårlig sæd, eller at det skal bli for sent?Eller er det bare kvinner som går rundt og bekymrer seg for sine egne egg osv.? Anonymous poster hash: 7243f...ed6

Hva da ihvertfall ikke eldre enn 35? Er mer og mer vanlig at folk fokuserer på karriere og jobb og gjerne er oppi mot 40 før de begynner å produsere

[Ferny]

Hva da ihvertfall ikke eldre enn 35? Er mer og mer vanlig at folk fokuserer på karriere og jobb og gjerne er oppi mot 40 før de begynner å produsere

Det ideelle er vel likevel at man får barn før, for å redusere div. risiko og for å slippe kunstig befruktning. Såklart går det fint for mange uansett, men man "bør" vel likevel helst få barn før det, hvis man bare tenker rent medisinsk.

[AnonymBruker]

Det ideelle er vel likevel at man får barn før, for å redusere div. risiko og for å slippe kunstig befruktning. Såklart går det fint for mange uansett, men man "bør" vel likevel helst få barn før det, hvis man bare tenker rent medisinsk.

Det har du rett i. Under 35 er en klar fordel,ingen tvil om det.

Men det som er så irriterende med slike råd er at det ofte fremstilles som det utelukkende er kvinnens feil om det ikke går lett å bli gravid.

Når man leser i media, der leger og andre fagpersoner uttaler seg, så er det alltid "Kvinner bør få barn før de er så og så gamle." "Kvinner bør spise ditt og datt, " osv osv...aldri ett ord om mannen - selv om man gjennom nyere forskning vet at hans alder og helse også har en betydning.

Leste også en artikkel der en lege (mannlig selsvsagt) sa at kvinner bør få barn i begynnelsen av 20-årene. Da lurer jeg litt på hvilken virkelighet disse menneskene lever i.

Hvem skal f.eks. disse kvinnene få barn med? Hvor mange menn i begynnelsen og midten av 20-årene er interessert i bleieskift, nattevåk og småbarnsliv? Eller er det meningen at kvinner i starten av 20-årene skal få barn med menn som er 10-15 år eldre enn dem selv. Skal alle unge kvinner droppe frihet og studier til fordel for å få barn med en gang tenårene er over?

De færreste vil etablere familie på denne måten. Begynnelsen på 20-årene er for mange en forlengelse av ungdomstiden, og man bruker de årene på studier,reiser og hobbyer før man senere etablerer seg. Dette er en utvikling som ikke kommer til å snu tror jeg.

En annen ting er at kvinner i 30-årene som ikke har barn lett blir stemplet som kalde,kyniske og egoistiske. De har liksom kun tenkt på karriere og selvrealisering fremfor å sette søte små barn til verden. Man kan som kvinne faktisk være uheldig og kaste bort tid på feil menn, av typen som skal se ting an i 8 år før de vet om de kanskje vil ha barn. Da kan det være for sent,uten at det er kvinnens skyld men hun blir likevel syndebukken. Menn som venter lenge med å få barn blir derimot hyllet som fornuftige, voksne og modne.

Forstå det den som kan

Anonymous poster hash: 84cec...1aa

[Ferny]

Det har du rett i. Under 35 er en klar fordel,ingen tvil om det.

Men det som er så irriterende med slike råd er at det ofte fremstilles som det utelukkende er kvinnens feil om det ikke går lett å bli gravid.

Når man leser i media, der leger og andre fagpersoner uttaler seg, så er det alltid "Kvinner bør få barn før de er så og så gamle." "Kvinner bør spise ditt og datt, " osv osv...aldri ett ord om mannen - selv om man gjennom nyere forskning vet at hans alder og helse også har en betydning.

Leste også en artikkel der en lege (mannlig selsvsagt) sa at kvinner bør få barn i begynnelsen av 20-årene. Da lurer jeg litt på hvilken virkelighet disse menneskene lever i.

Hvem skal f.eks. disse kvinnene få barn med? Hvor mange menn i begynnelsen og midten av 20-årene er interessert i bleieskift, nattevåk og småbarnsliv? Eller er det meningen at kvinner i starten av 20-årene skal få barn med menn som er 10-15 år eldre enn dem selv. Skal alle unge kvinner droppe frihet og studier til fordel for å få barn med en gang tenårene er over?

De færreste vil etablere familie på denne måten. Begynnelsen på 20-årene er for mange en forlengelse av ungdomstiden, og man bruker de årene på studier,reiser og hobbyer før man senere etablerer seg. Dette er en utvikling som ikke kommer til å snu tror jeg.

En annen ting er at kvinner i 30-årene som ikke har barn lett blir stemplet som kalde,kyniske og egoistiske. De har liksom kun tenkt på karriere og selvrealisering fremfor å sette søte små barn til verden. Man kan som kvinne faktisk være uheldig og kaste bort tid på feil menn, av typen som skal se ting an i 8 år før de vet om de kanskje vil ha barn. Da kan det være for sent,uten at det er kvinnens skyld men hun blir likevel syndebukken. Menn som venter lenge med å få barn blir derimot hyllet som fornuftige, voksne og modne.

Forstå det den som kan

Anonymous poster hash: 84cec...1aa

Enig i det du skriver her. Og greit at en mann kan "kompensere" for dalende fruktbarhet gjennom å finne seg en yngre kvinne (som en nevner lengre oppe i tråden) - sånn at hans sædkvalitet blir av noe mindre betydning. Men det er jo virkelig ikke alle menn som klarer eller vil finne seg en ti (++) år yngre partner, og det er heller ingen garanti at de likevel vil kunne få barn dersom det er for sent for han uansett - hva da?

Heldigvis er det jo et økende fokus på dette med menn og fruktbarhet også. Men tenker menn noe særlig over dette, det hadde jo vært interessant å få noen mannlige innspill her.

[Apehjerne]

Det ideelle er vel likevel at man får barn før, for å redusere div. risiko og for å slippe kunstig befruktning. Såklart går det fint for mange uansett, men man "bør" vel likevel helst få barn før det, hvis man bare tenker rent medisinsk.

Ja er mange ting som er ideelle men som vanligvis ikke følges. Folk må få ta det i sitt eget tempo

[AnonymBruker]

Når det gjelder menns fruktbarhet handler det ikke så ofte om problemer med å bli gravid, men kvaliteten på sæden og mulige komplikasjoner.

Menns fruktbarhet er fortsatt langt mer fleksibel enn kvinners. Men det er i senere tid vist en viss link på psykiske problemer/mental helse og en eldre barnefar. Da snakker vi riktignok ikke om menn på 35, men mer i 40-årene.

Fruktbarhet er et sårt tema for mange kvinner og jeg kjenner flere som synes det hele er "urettferdig" og ikke klarer helt å slå seg til ro med at menn har mer tid på seg og mindre stress ift. barneplanlegging enn de har. Det er nesten som om de vil at menn skal slite like mye med fruktbarheten som de selv potensielt gjør, bare for å jevne det ut. De synes det er feil at det er snakk om potensielle komplikasjoner ved graviditet etter 35, mens menn går rundt uten å ofre det en tanke.

Rent biologisk er det ikke til å unnslippe at en kvinnes alder har sterkere effekt enn en manns. Antallet egg faller fra uansett, mens sædproduksjonen fortsetter. I tillegg er det jo slik at en kvinne bærer frem barnet gjennom 9 måneder og hennes fysikk spiller en rolle i lang større grad enn hans. Uansett hvor mye forskning det vies til dette, vil det aldri bli "likt". Den jevne 40årige mann er mer fruktbar og i langt bedre stand til å lage friske barn enn den jevne 40 år gamle kvinne (understreker overfor kverulantene at jeg sier "jevne", ergo den gjennomsnittlige).

Selvsagt finnes det en rekke menn med dårlig sædkvalitet. Det er riktignok ikke så mye opp til alder som andre faktorer.

Infertilitet er relativt jevnt fordelt mellom kjønnene - statistikk viser at litt fler kvinner enn menn sliter med infertilitet. Men det er likevel fler menn enn kvinner som aldri forsøker å få barn, og det er derfor naturlig å anta endel menn potensielt sliter med fertiliteten men det vil aldri bli oppdaget.

Hvorfor det er mer fokus på kvinners fertilitet er ganske logisk - det er enklere å unngå "fallgruvene". En kvinnes vekt (undervektig eller overvektig) har mye å si for hennes evne til å bli gravid, mer enn manns sædkvalitet. I tillegg er, som nevnt, hennes alder viktigere. Det er derfor enklere for en kvinne å "justere" sjansene for graviditet enn en mann.

Omkring en fjerdedel av infertile par har mer enn en årsak til at de ikke blir gravide, ergo er det i endel tilfeller både mannen og kvinnen.

Så menn stresser definitivt mindre med dette, men endel menn tenker over hvor gamle de vil bli når de får sitt første barn, hvorvidt de vil ha barnebarn osv. De fleste menn som vil ha barn, vil ikke vaere altfor gamle.

Anonymous poster hash: 26416...e14

[Nowayback]

Har lagt de barneplanene jeg hadde ønske om tidlig i 20-åra, på hylla for godt!

[AnonymBruker]

Når det gjelder menns fruktbarhet handler det ikke så ofte om problemer med å bli gravid, men kvaliteten på sæden og mulige komplikasjoner.

Menns fruktbarhet er fortsatt langt mer fleksibel enn kvinners. Men det er i senere tid vist en viss link på psykiske problemer/mental helse og en eldre barnefar. Da snakker vi riktignok ikke om menn på 35, men mer i 40-årene.

Fruktbarhet er et sårt tema for mange kvinner og jeg kjenner flere som synes det hele er "urettferdig" og ikke klarer helt å slå seg til ro med at menn har mer tid på seg og mindre stress ift. barneplanlegging enn de har. Det er nesten som om de vil at menn skal slite like mye med fruktbarheten som de selv potensielt gjør, bare for å jevne det ut. De synes det er feil at det er snakk om potensielle komplikasjoner ved graviditet etter 35, mens menn går rundt uten å ofre det en tanke.

Rent biologisk er det ikke til å unnslippe at en kvinnes alder har sterkere effekt enn en manns. Antallet egg faller fra uansett, mens sædproduksjonen fortsetter. I tillegg er det jo slik at en kvinne bærer frem barnet gjennom 9 måneder og hennes fysikk spiller en rolle i lang større grad enn hans. Uansett hvor mye forskning det vies til dette, vil det aldri bli "likt". Den jevne 40årige mann er mer fruktbar og i langt bedre stand til å lage friske barn enn den jevne 40 år gamle kvinne (understreker overfor kverulantene at jeg sier "jevne", ergo den gjennomsnittlige).

Selvsagt finnes det en rekke menn med dårlig sædkvalitet. Det er riktignok ikke så mye opp til alder som andre faktorer.

Infertilitet er relativt jevnt fordelt mellom kjønnene - statistikk viser at litt fler kvinner enn menn sliter med infertilitet. Men det er likevel fler menn enn kvinner som aldri forsøker å få barn, og det er derfor naturlig å anta endel menn potensielt sliter med fertiliteten men det vil aldri bli oppdaget.

Hvorfor det er mer fokus på kvinners fertilitet er ganske logisk - det er enklere å unngå "fallgruvene". En kvinnes vekt (undervektig eller overvektig) har mye å si for hennes evne til å bli gravid, mer enn manns sædkvalitet. I tillegg er, som nevnt, hennes alder viktigere. Det er derfor enklere for en kvinne å "justere" sjansene for graviditet enn en mann.

Omkring en fjerdedel av infertile par har mer enn en årsak til at de ikke blir gravide, ergo er det i endel tilfeller både mannen og kvinnen.

Så menn stresser definitivt mindre med dette, men endel menn tenker over hvor gamle de vil bli når de får sitt første barn, hvorvidt de vil ha barnebarn osv. De fleste menn som vil ha barn, vil ikke vaere altfor gamle.

Anonymous poster hash: 26416...e14

Riktig nok det du skriver - at helsen til kvinnen (totalt sett i et svangerskap) har mer å si for barnets helse. Men nå tenker i hvert fall jeg på evnen til å unnfange et barn i det hele tatt, og da må jo begges kjønnsceller være i orden. Selv har jeg en kjæreste som er ti år eldre enn meg, og tenker jo personlig at jeg ikke ønsker barn før jeg er rundt (evt. litt over 30). Da har han allerede nådd en alder der hans fruktbarhet er i ferd med å synke - i tillegg til at jeg da egentlig var mest fruktbar noen år tilbake. Sånn sett vil vi jo ha mindre sjanser til å få barn, selv om det sikkert ikke er umulig. Han har jo selv sagt at han ønsker barn en gang - men tenker menn overhode over at de bør være litt "på banen" de også? Det er ikke det inntrykket jeg sitter med i hvert fall. De fleste synes å ha holdningen at menn kan få barn til de er 60 år uansett.

Anonymous poster hash: 7243f...ed6

[AnonymBruker]

Har lagt de barneplanene jeg hadde ønske om tidlig i 20-åra, på hylla for godt!

Hvorfor det...?

Anonymous poster hash: 7243f...ed6

[AnonymBruker]

Det har du rett i. Under 35 er en klar fordel,ingen tvil om det.

Men det som er så irriterende med slike råd er at det ofte fremstilles som det utelukkende er kvinnens feil om det ikke går lett å bli gravid.

Når man leser i media, der leger og andre fagpersoner uttaler seg, så er det alltid "Kvinner bør få barn før de er så og så gamle." "Kvinner bør spise ditt og datt, " osv osv...aldri ett ord om mannen - selv om man gjennom nyere forskning vet at hans alder og helse også har en betydning.

Leste også en artikkel der en lege (mannlig selsvsagt) sa at kvinner bør få barn i begynnelsen av 20-årene. Da lurer jeg litt på hvilken virkelighet disse menneskene lever i.

Hvem skal f.eks. disse kvinnene få barn med? Hvor mange menn i begynnelsen og midten av 20-årene er interessert i bleieskift, nattevåk og småbarnsliv? Eller er det meningen at kvinner i starten av 20-årene skal få barn med menn som er 10-15 år eldre enn dem selv. Skal alle unge kvinner droppe frihet og studier til fordel for å få barn med en gang tenårene er over?

De færreste vil etablere familie på denne måten. Begynnelsen på 20-årene er for mange en forlengelse av ungdomstiden, og man bruker de årene på studier,reiser og hobbyer før man senere etablerer seg. Dette er en utvikling som ikke kommer til å snu tror jeg.

En annen ting er at kvinner i 30-årene som ikke har barn lett blir stemplet som kalde,kyniske og egoistiske. De har liksom kun tenkt på karriere og selvrealisering fremfor å sette søte små barn til verden. Man kan som kvinne faktisk være uheldig og kaste bort tid på feil menn, av typen som skal se ting an i 8 år før de vet om de kanskje vil ha barn. Da kan det være for sent,uten at det er kvinnens skyld men hun blir likevel syndebukken. Menn som venter lenge med å få barn blir derimot hyllet som fornuftige, voksne og modne.

Forstå det den som kan

Anonymous poster hash: 84cec...1aa

Veldig enig i det du skriver!

Personlig så mener jeg at selv om kanskje fruktbarheten til kvinner er best i 20 årene, så tror jeg ikke alltid at kroppen er aller best egnet til å bære frem et barn på den tiden hun er mest fruktbar.

Hvorfor sier jeg som jeg gjør`?

Vel, fordi at å bære frem et barn er fysisk krevende. Man er faktisk ikke på topp fysisk sett, når man er 20 år. Man er feks aller sterkest fysisk sett ( styrkemessig sett), når man er 28-31 år gammel. Da er kroppen på sitt sterkeste punkt, fysisk sett.

En annen ting er også at mitt inntrykk er at veldig mange av de kvinner som feks får barn etter 30 år ( 1.barn), ofte har gjort litt forarbeid, sånn at de er i ganske god fysisk form ( gjennom trening, ect). Det virker ut som at de kommer seg raskere etter fødsel, trimmer mye i barseltiden. I tillegg er mitt inntrykk at de også er mindre sykemeldte. Jeg har ikke belegg for mine antakelser, men det er mitt inntrykk av å se meg rundt:-)

Når det gjelder menn og deres fruktbarhet, så er det naturlig at menn sin fruktbarhet kanskje "holder seg litt bedre" noen år, enn kvinnens. Menn sin jobb i en befruktningsprosess er jo utrolig enkel: Stappe inn kuken, og spre sin sæd. Kvinnen har 9 mnd med intens jobb fremfor seg. Sånn sett er det naturlig at feks naturen ikke ønsker at en kvinnelig kropp skal bli gravid når hun er 60 år.

Men det er en ting jeg har lagt merke til som man ikke snakker så høyt om, og det er det at menn som blir eldre, når de får barn, øker sjansen for at barnet blir født med missdannelser. I dag tillegges jo denne " skylden" kvinnen. Dersom barnet er født med down syndrom, er det gjerne "kvinnen som er for gammel". Ingen tenker at det skyldes mannens arvestoffer....

Men det jeg også har bemerket meg, er som deg, at mannlige leger, og forskere, uttaler seg om at kvinner må få barn tidligere.

Jeg tenker ofte med meg selv: "Javel....? Så det er kvinnen som bestemmer om det hun skal få barn, eller ikke?". Jeg tror at det sikkert er forhold der feks kvinnen på 24 år ønsker seg barn, mens kjæresten ønsker å vente". Hvordan skal kvinnen da kunne få barn tidligere?

Så, slike uttalelser fra mannlige leger og forskere, er bare helt idiotiske. I mitt forhold er vi sammen om å få barn. Og begge må ville det. Da hjelper det lite at kvinnen på feks 20 ønsker seg barn, dersom typen ikke ønsker det. Mitt inntrykk er at menn ikke ønsker å få barn for tidlig.

Og si at jeg selv feks hadde hatt veldig lyst på barn da jeg var 22 år, så hadde jeg da aldri gått å funnet meg en mann på 35 år og få barn med, bare fordi jeg ikke fant noen gutter på 22 år som ville ha barn med meg.

Anonymous poster hash: 2d84a...464

[AnonymBruker]

Veldig enig i det du skriver!

Personlig så mener jeg at selv om kanskje fruktbarheten til kvinner er best i 20 årene, så tror jeg ikke alltid at kroppen er aller best egnet til å bære frem et barn på den tiden hun er mest fruktbar.

Hvorfor sier jeg som jeg gjør`?

Anonymous poster hash: 2d84a...464

Som nevnt i det andre innlegget er det mange, logiske grunner, til at det fokuseres mer på kvinners alder enn menns. Skal ikke repetere alt jeg allerede har skrevet, men som sagt - hennes alder er viktigere enn hans. De negative konsekvensene av at en kvinne er 38 ved unnfangelse er langt mer betydelige enn at en mann er 38.

I et forhold der kvinnen er i tyveårene og mannen i 40årene er det kanskje noen som vil tenke på dette. Men det er ikke tilfellet i de fleste forhold, da en normal aldersforskjell for et par er under 10 år. Og en mann skal betydelig opp i alder for at spermkvaliteten er kompromissert.

Med unntak av enkelte kjendispar, er det sjelden at en mann på 60 venter barn med en kvinne i god, fruktbar alder, dvs. under 35. Så dette er ikke en problemstilling de fleste treffer på, ei heller mye av et samfunnsproblem.

Når leger uttaler seg om fruktbarhet snakker de ikke om penger, utdannelse eller parforhold. De snakker utifra et medinisk ståsted, hvilket er naturlig og der de har ekspertise.

Det å rase imot medisinisk personell hver gang de lager fakta om fruktbarhet på bordet med utsagn som "det er ikke så lett å finne seg en mann!", hvilket enkelte kvinner har en tendens til, gir ingen mening. De er pliktig å informere om sine egne funn, uavhengig av andre omstendigheter.

Det har blitt skrevet flere rapporter som omhandler kvinnelig fruktbarhet det siste året, der det kartlegges at dagens unge kvinner vet altfor lite. De unge generasjoner er påvirket av media, og ikke minst kjendiser. Det er også en viss informasjonsbias der historiene vi får vite om er sterkt filtrert.

Dette ser vi også i tråder på KG, der det alltid er noen hvis tantes nabo ble gravid som 43-åring bare ved å ha sex uten prevensjon i to måneder. For hver historie som hennes, er det 100 fortvilte kvinner som må gi opp håpet om barn fordi de er for gamle. Disse historiene får vi ikke vite om like ofte.

Vi kaller dette "heuristisk tilgjengelighetstankegang". Det vil si at vi aksepterer et faktum avhengig av hvor lett vi kan komme på et tilgjengelig eksempel. Jeg kjenner en som ble lett gravid da hun var 38 - ergo er det lett å bli gravid når man er 38. Det er ikke sant.

Enhver kvinne starter livet med en mengde egg. Disse faller fra, uavhengig av genetikk og uavhengig av livsstil. I tillegg er det mange som "skjermer" kvinner for de reelle tallene, ettersom det er "sårende" for en singel kvinne på 35 å få vite hvor dårlige hennes sjanser er. Som resultat trenger de fleste unge kvinne noen edruelige fakta om egen fertilitet.

Rent gjennomsnittlig, vil en kvinnes fruktbarhet halveres når hun er 30, gå ned i 1/4 når hun er 35, og ned i 1/8 når hun er 40. De individuelle forskjellene er med i disse tallene - du er 1/4 så fruktbar ved 35 som du selv var i tyveårene.

Når du har sex rundt egglosning har du en 20-25% sjanse for graviditet opp til du er 35. Så for den jevne, unge kvinne tar det gjennomsnittlig 4-5 måneder å bli gravid. Etter 35, dropper sjansene til 5% når du er 40, 3% når du er 41 og 2% når du er 42.

Disse tallene gjelder naturlig nok ikke for menn, og å fokusere på evt. komplikasjoner ift. spermkvalitet betyr ikke at de er mindre sanne.

For å ha det klart - det er smart for en kvinne, av diverse grunner, å finne en mann jevnere opp mot sin egen alder, som ikke er for gammel. Men det viktigste valget ift. å få barn er å personlig ikke utsette det.

Det er klart at det er diverse grunner til at kvinner utsetter barn. En av dem er å ikke ha en tilgjengelig. Men dette er en annen diskusjon, som har andre årsaker. Dagens unge ser på tyveårene som et tiår til reise, utdannelse, endel moro og å date diverse menn som ikke leder noe sted.

Holdningen til dette er at flere burde bruke tyveårene, vite hvordan de skal filtrere ut de rette mennene og finne sin ektemann, ikke argumentere for at slutten av tredveårene er en bedre periode for å få barn - for det er det ikke.

En god start er å ikke tilbringe årevis i et forhold som ikke leder noe sted. Dersom du vil ha barn og han ikke, er det på tide å revurdere forholdet, uansett hvor vanskelig det er. En kvinnes tid er hennes ansvar, ikke hans.

Anonymous poster hash: 26416...e14

[AnonymBruker]

Som nevnt i det andre innlegget er det mange, logiske grunner, til at det fokuseres mer på kvinners alder enn menns. Skal ikke repetere alt jeg allerede har skrevet, men som sagt - hennes alder er viktigere enn hans. De negative konsekvensene av at en kvinne er 38 ved unnfangelse er langt mer betydelige enn at en mann er 38.

I et forhold der kvinnen er i tyveårene og mannen i 40årene er det kanskje noen som vil tenke på dette. Men det er ikke tilfellet i de fleste forhold, da en normal aldersforskjell for et par er under 10 år. Og en mann skal betydelig opp i alder for at spermkvaliteten er kompromissert.

Med unntak av enkelte kjendispar, er det sjelden at en mann på 60 venter barn med en kvinne i god, fruktbar alder, dvs. under 35. Så dette er ikke en problemstilling de fleste treffer på, ei heller mye av et samfunnsproblem.

Når leger uttaler seg om fruktbarhet snakker de ikke om penger, utdannelse eller parforhold. De snakker utifra et medinisk ståsted, hvilket er naturlig og der de har ekspertise.

Det å rase imot medisinisk personell hver gang de lager fakta om fruktbarhet på bordet med utsagn som "det er ikke så lett å finne seg en mann!", hvilket enkelte kvinner har en tendens til, gir ingen mening. De er pliktig å informere om sine egne funn, uavhengig av andre omstendigheter.

Det har blitt skrevet flere rapporter som omhandler kvinnelig fruktbarhet det siste året, der det kartlegges at dagens unge kvinner vet altfor lite. De unge generasjoner er påvirket av media, og ikke minst kjendiser. Det er også en viss informasjonsbias der historiene vi får vite om er sterkt filtrert.

Dette ser vi også i tråder på KG, der det alltid er noen hvis tantes nabo ble gravid som 43-åring bare ved å ha sex uten prevensjon i to måneder. For hver historie som hennes, er det 100 fortvilte kvinner som må gi opp håpet om barn fordi de er for gamle. Disse historiene får vi ikke vite om like ofte.

Vi kaller dette "heuristisk tilgjengelighetstankegang". Det vil si at vi aksepterer et faktum avhengig av hvor lett vi kan komme på et tilgjengelig eksempel. Jeg kjenner en som ble lett gravid da hun var 38 - ergo er det lett å bli gravid når man er 38. Det er ikke sant.

Enhver kvinne starter livet med en mengde egg. Disse faller fra, uavhengig av genetikk og uavhengig av livsstil. I tillegg er det mange som "skjermer" kvinner for de reelle tallene, ettersom det er "sårende" for en singel kvinne på 35 å få vite hvor dårlige hennes sjanser er. Som resultat trenger de fleste unge kvinne noen edruelige fakta om egen fertilitet.

Rent gjennomsnittlig, vil en kvinnes fruktbarhet halveres når hun er 30, gå ned i 1/4 når hun er 35, og ned i 1/8 når hun er 40. De individuelle forskjellene er med i disse tallene - du er 1/4 så fruktbar ved 35 som du selv var i tyveårene.

Når du har sex rundt egglosning har du en 20-25% sjanse for graviditet opp til du er 35. Så for den jevne, unge kvinne tar det gjennomsnittlig 4-5 måneder å bli gravid. Etter 35, dropper sjansene til 5% når du er 40, 3% når du er 41 og 2% når du er 42.

Disse tallene gjelder naturlig nok ikke for menn, og å fokusere på evt. komplikasjoner ift. spermkvalitet betyr ikke at de er mindre sanne.

For å ha det klart - det er smart for en kvinne, av diverse grunner, å finne en mann jevnere opp mot sin egen alder, som ikke er for gammel. Men det viktigste valget ift. å få barn er å personlig ikke utsette det.

Det er klart at det er diverse grunner til at kvinner utsetter barn. En av dem er å ikke ha en tilgjengelig. Men dette er en annen diskusjon, som har andre årsaker. Dagens unge ser på tyveårene som et tiår til reise, utdannelse, endel moro og å date diverse menn som ikke leder noe sted.

Holdningen til dette er at flere burde bruke tyveårene, vite hvordan de skal filtrere ut de rette mennene og finne sin ektemann, ikke argumentere for at slutten av tredveårene er en bedre periode for å få barn - for det er det ikke.

En god start er å ikke tilbringe årevis i et forhold som ikke leder noe sted. Dersom du vil ha barn og han ikke, er det på tide å revurdere forholdet, uansett hvor vanskelig det er. En kvinnes tid er hennes ansvar, ikke hans.

Anonymous poster hash: 26416...e14

Jeg synes du forfekter mange av de fordommene som brukes mot kvinner i denne debatten.

Denne diskusjonen handler ikke om "mannehat" og at vi ønsker at menn skal konfronteres like hardt med den biologiske klokken som kvinner, slik du nevner i et innlegg over her. De aller aksepterer at det er en forskjell på menn og kvinner på dette punktet og slik er det bare. Men forsking på menns fertilitet må hilses velkommen, da svært mange menn lever i den tro at de kan utsette familieplanene i det ene tiåret etter det andre. Når Rod Stewart og andre godt voksne kjendismenn over 60 blir fedre igjen vet vi lite om det har skjedd på naturlig måte eller ikke. Det samme gjelder selvsagt for kjendiskvinnene, der en stor andel nok har benyttet seg av teknologien og har økonomi til å betale for dette. Er enig med deg i at enkelte kvinner lar seg blende og villede av dette. Men jeg tror kjendisfedrene på 60+ vill leder menn på samme måte desverre. Derfor er jeg glad media har større fokus,også på menns fertilitet ikke bare kvinnens.

Når det gjelder det jeg markerte i fet skrift, så er desverre ikke virkeligheten å svart hvitt som du skisserer: Det finnes mange eksempler på menn som sier de vil ha barn, men etter flere års ventetid plutselig ombestemmer seg uten reell grunn. Det er ikke alltid kvinnens feil, selv om konsekvensene av slike handlinger kan bli større for henne enn ham.

Anonymous poster hash: 84cec...1aa

[Ferny]

Som nevnt i det andre innlegget er det mange, logiske grunner, til at det fokuseres mer på kvinners alder enn menns. Skal ikke repetere alt jeg allerede har skrevet, men som sagt - hennes alder er viktigere enn hans. De negative konsekvensene av at en kvinne er 38 ved unnfangelse er langt mer betydelige enn at en mann er 38.

I et forhold der kvinnen er i tyveårene og mannen i 40årene er det kanskje noen som vil tenke på dette. Men det er ikke tilfellet i de fleste forhold, da en normal aldersforskjell for et par er under 10 år. Og en mann skal betydelig opp i alder for at spermkvaliteten er kompromissert.

Med unntak av enkelte kjendispar, er det sjelden at en mann på 60 venter barn med en kvinne i god, fruktbar alder, dvs. under 35. Så dette er ikke en problemstilling de fleste treffer på, ei heller mye av et samfunnsproblem.

Når leger uttaler seg om fruktbarhet snakker de ikke om penger, utdannelse eller parforhold. De snakker utifra et medinisk ståsted, hvilket er naturlig og der de har ekspertise.

Det å rase imot medisinisk personell hver gang de lager fakta om fruktbarhet på bordet med utsagn som "det er ikke så lett å finne seg en mann!", hvilket enkelte kvinner har en tendens til, gir ingen mening. De er pliktig å informere om sine egne funn, uavhengig av andre omstendigheter.

Det har blitt skrevet flere rapporter som omhandler kvinnelig fruktbarhet det siste året, der det kartlegges at dagens unge kvinner vet altfor lite. De unge generasjoner er påvirket av media, og ikke minst kjendiser. Det er også en viss informasjonsbias der historiene vi får vite om er sterkt filtrert.

Dette ser vi også i tråder på KG, der det alltid er noen hvis tantes nabo ble gravid som 43-åring bare ved å ha sex uten prevensjon i to måneder. For hver historie som hennes, er det 100 fortvilte kvinner som må gi opp håpet om barn fordi de er for gamle. Disse historiene får vi ikke vite om like ofte.

Vi kaller dette "heuristisk tilgjengelighetstankegang". Det vil si at vi aksepterer et faktum avhengig av hvor lett vi kan komme på et tilgjengelig eksempel. Jeg kjenner en som ble lett gravid da hun var 38 - ergo er det lett å bli gravid når man er 38. Det er ikke sant.

Enhver kvinne starter livet med en mengde egg. Disse faller fra, uavhengig av genetikk og uavhengig av livsstil. I tillegg er det mange som "skjermer" kvinner for de reelle tallene, ettersom det er "sårende" for en singel kvinne på 35 å få vite hvor dårlige hennes sjanser er. Som resultat trenger de fleste unge kvinne noen edruelige fakta om egen fertilitet.

Rent gjennomsnittlig, vil en kvinnes fruktbarhet halveres når hun er 30, gå ned i 1/4 når hun er 35, og ned i 1/8 når hun er 40. De individuelle forskjellene er med i disse tallene - du er 1/4 så fruktbar ved 35 som du selv var i tyveårene.

Når du har sex rundt egglosning har du en 20-25% sjanse for graviditet opp til du er 35. Så for den jevne, unge kvinne tar det gjennomsnittlig 4-5 måneder å bli gravid. Etter 35, dropper sjansene til 5% når du er 40, 3% når du er 41 og 2% når du er 42.

Disse tallene gjelder naturlig nok ikke for menn, og å fokusere på evt. komplikasjoner ift. spermkvalitet betyr ikke at de er mindre sanne.

For å ha det klart - det er smart for en kvinne, av diverse grunner, å finne en mann jevnere opp mot sin egen alder, som ikke er for gammel. Men det viktigste valget ift. å få barn er å personlig ikke utsette det.

Det er klart at det er diverse grunner til at kvinner utsetter barn. En av dem er å ikke ha en tilgjengelig. Men dette er en annen diskusjon, som har andre årsaker. Dagens unge ser på tyveårene som et tiår til reise, utdannelse, endel moro og å date diverse menn som ikke leder noe sted.

Holdningen til dette er at flere burde bruke tyveårene, vite hvordan de skal filtrere ut de rette mennene og finne sin ektemann, ikke argumentere for at slutten av tredveårene er en bedre periode for å få barn - for det er det ikke.

En god start er å ikke tilbringe årevis i et forhold som ikke leder noe sted. Dersom du vil ha barn og han ikke, er det på tide å revurdere forholdet, uansett hvor vanskelig det er. En kvinnes tid er hennes ansvar, ikke hans.

Anonymous poster hash: 26416...e14

Det er vel ikke det denne tråden handler om. Er vel mer det faktum at menns fertilitet historisk sett ikke har vært særlig fremme i lyset - selv om det da viser seg at den er ganske så relevant. Diskusjonen her handler ikke om at kvinnene selv ikke må være obs på deres egen helse, alder og mulighet til å få barn, men at dette også er relevant for menn... kanskje ikke i like stor grad (i hvert fall ikke like tidlig), men likevel. For mange kan det få store konsekvenser. Jeg vet om et par som valgte å adoptere fordi HAN ikke var fruktbar, og ikke ønsket at konen skulle bære frem "en annen manns barn", som jo hadde vært tilfellet om de brukte donor (sånn oppfattet i hvert fall han det).

[Kyrre]

Menn har nok ingen biologisk klokke, eller like sterke ønsker om å gå barn som kvinner har... Litt mer skjer-det-så-skjer-det holdning.

Sier ikke her at menn ikke ØNSKER barn, men de har ikke stort fokus på det... Lever mer i nuet

[Ferny]

Menn har nok ingen biologisk klokke, eller like sterke ønsker om å gå barn som kvinner har... Litt mer skjer-det-så-skjer-det holdning.

Sier ikke her at menn ikke ØNSKER barn, men de har ikke stort fokus på det... Lever mer i nuet

Jeg tenker at den biologiske klokken går mer på det som fysisk skjer med kroppens evne til å få barn. Og den har også menn. Om de ikke har et like sterkt driv/ønske om å få barn, det blir en annen sak. Men er jo interessant det du skriver - at de er mer likegyldige, og heller tar det som det kommer. I hvert fall er det sånn for deg.

[AnonymBruker]

Jeg har også lest en artikkel for en stund siden om at menn også har en biologisk klokke og at heller ikke de bør vente for lenge. Det var visst høyere sansynlighet for komplikasjoner med barnet osv. For øvrig stod det at dette kunne motvirkes hvis kvinnen var veldig ung(under 35). Åltså hvis han er 50 og hun 30, så vil det ikke være et problem at han er såpass gammel.

Det stemmer ikke.

Kvinners alder hadde ingen innvirkning på risikoen for autisme hos barna (kun kromosomfeil), mens fedre over 45 år hadde mangedoblet risiko for å få barn med autisme. Sæd er ferskvare, og sædkvaliteten synker med årene. Derfor velger mange kvinner som insemineres å bruke sæddonorer som er under 30 år.

Anonymous poster hash: 76288...cdc