Rett og slett irriterende ektemann

[AnonymBruker]

Vi har nå vært gift i straks tre år. Vi har bodd hver for oss pga jobb og andre ting, vi flytter sanmeb etterhvert.

Saken er at han aldri klarer å bli seriøs og det irriterer vettet av meg! Han er snill og god. Men han har verdens rareste humor og tuller i tide og utide. Noen ganger klarer jeg heller ikke skille mellom spøk og alvor. I tillegg har han i det siste blitt så sensitiv at vi ikke klarer å snakke sammen som vanlig. Dette oppstår vanligvis når vi er i lag. Og det fører til at jeg enten eksploderer på ham, eller blir stum.

Har noen der ute når og tips? For jeg blir snart gal!

Anonymous poster hash: a9e55...bbb

[Pottepalme]

Det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å snakke med han. Vi kan jo ihvertfall ikke gjøre noe.

[AnonymBruker]

Er ikke dette noe man finner ut av før man velger å være sammen resten av livet??

Anonymous poster hash: e412c...f14

[Gjest Blomsterert]

Mennesker som tuller og tøyser til stadighet gjør det ofte for å distansere seg fra følelser. Humor som skjold om du skjønner.

Men du bør utdype litt mer ang sensitivitet i samtaler. Skjønner ikke hva du mener.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å snakke med ham om det, men han bare sier at han kommer til å bli seriøs mann fra nå av, noe han mener er negativt, men han fortsetter med å tulle om og i de mest upassende situasjoner!

Før ekteskap, kan jeg ikke huske at dette var et problem. Kan hende at jeg ikke merket noe særlig til det, at jeg kanskje syntes det var sjarmerende eller at han ikke var sånn i det hele tatt.

Anonymous poster hash: a9e55...bbb

[AnonymBruker]

Nå begynner jeg egentlig å bli dritt lei av å lese dere som skriver "snakk med HAN, vi kan ikke gjøre noe!" eller når noen skriver sin frustrasjon her og noen svarer "HVORFOR SPØRR DU IKKE H*N OM DET?!".. Er for faen ikke et forum en plass man skal kunne lette på sin frustrasjon å spørre om råd??? Skjønner ikke hvorfor noen skal bli så himla irriterte å forbandet når noen spørr om noe eller om det samme spm gjentar seg! Tror dere virkelig at vedkommende, som sitter der frustrert å kanskje lei seg, orker å lese gjennom de ørten sidene her inne for å finne ut om noen har spurt om det før?? Uansett, drit heller i å svare/kommentere hvis du ikke har noe konstruktivt å si!

Anonymous poster hash: 16783...bf3

[AnonymBruker]

Enig. Hvis en stadig irriterer seg så veldig over spørsmål her inne, betyr det kanskje at man har vært på forumet for lenge og bør melde seg ut. La være med å lese hvis dere blir irriterte og la være med å svare surt til den som starter tråden. Anonymous poster hash: 40610...3a0

[AnonymBruker]

Enig. Hvis en stadig irriterer seg så veldig over spørsmål her inne, betyr det kanskje at man har vært på forumet for lenge og bør melde seg ut. La være med å lese hvis dere blir irriterte og la være med å svare surt til den som starter tråden.

Anonymous poster hash: 40610...3a0

Thank you!

Anonymous poster hash: 16783...bf3

[Gjest Blomsterert]

Nå begynner jeg egentlig å bli dritt lei av å lese dere som skriver "snakk med HAN, vi kan ikke gjøre noe!" eller når noen skriver sin frustrasjon her og noen svarer "HVORFOR SPØRR DU IKKE H*N OM DET?!".. Er for faen ikke et forum en plass man skal kunne lette på sin frustrasjon å spørre om råd??? Skjønner ikke hvorfor noen skal bli så himla irriterte å forbandet når noen spørr om noe eller om det samme spm gjentar seg! Tror dere virkelig at vedkommende, som sitter der frustrert å kanskje lei seg, orker å lese gjennom de ørten sidene her inne for å finne ut om noen har spurt om det før?? Uansett, drit heller i å svare/kommentere hvis du ikke har noe konstruktivt å si!

Anonymous poster hash: 16783...bf3

Selv om jeg ikke blir så sinna som deg,så de jeg enig! :-)

så ER jeg enig!

Endret 18. juli 2014 av Blomsterert

[AnonymBruker]

Mennesker som tuller og tøyser til stadighet gjør det ofte for å distansere seg fra følelser. Humor som skjold om du skjønner.

Men du bør utdype litt mer ang sensitivitet i samtaler. Skjønner ikke hva du mener.

Jeg tror du er et poeng her. For det er mye i livet hans som han ikke er fornøyd med og han vil kanskje skjerme meg for det, derfor er han sånn? For han var ikke sånn før. Altså ikke veldig tøysete.

Angående sensativitet, han overtolker hva jeg sier. Blir lett sur. Ironisk, jeg vet.

Men jeg er ikke bedre. For jeg blir sur selv når han ikke slutter og tøyse.

Eksempel på irriterende ting han gjør er f. eks. han spør om noe han allerede vet om eller er opplagt, når jeg velger og svare, fortsetter han med å si, hæ, hæ, hæ? Jeg sier fortsatt ikke noe. Så sier han: "å herregud, at det går an! Hvorfor ignorerer du meg sånn?" Med spøkelse tone.

Dette er bare ett eksempel, han sier sånne ting dagen lang!

Anonymous poster hash: a9e55...bbb

[Gjest Blomsterert]

Jeg tror du er et poeng her. For det er mye i livet hans som han ikke er fornøyd med og han vil kanskje skjerme meg for det, derfor er han sånn? For han var ikke sånn før. Altså ikke veldig tøysete.

Angående sensativitet, han overtolker hva jeg sier. Blir lett sur. Ironisk, jeg vet.

Men jeg er ikke bedre. For jeg blir sur selv når han ikke slutter og tøyse.

Eksempel på irriterende ting han gjør er f. eks. han spør om noe han allerede vet om eller er opplagt, når jeg velger og svare, fortsetter han med å si, hæ, hæ, hæ? Jeg sier fortsatt ikke noe. Så sier han: "å herregud, at det går an! Hvorfor ignorerer du meg sånn?" Med spøkelse tone.

Dette er bare ett eksempel, han sier sånne ting dagen lang!

Anonymous poster hash: a9e55...bbb

Ja,han skyver nok unna med tøys og tull. Høres egentlig ut som om han er deprimert,,eller sliter psykisk på andre måter?

Tenker da også på dette ned over tolkning! Han virker mistenksom og usikker da.

Forstår godt du syns dette er slitsomt! Vet ikke helt om jeg har noen gode råd. Annet enn å konfrontere ham ved å spørre om han sliter. Si at du mistenker det pga måten han er på. Uten å virke oppgitt eller klandrende da,vær bare åpen og interessert.

[Ananas.]

Nå begynner jeg egentlig å bli dritt lei av å lese dere som skriver "snakk med HAN, vi kan ikke gjøre noe!" eller når noen skriver sin frustrasjon her og noen svarer "HVORFOR SPØRR DU IKKE H*N OM DET?!".. Er for faen ikke et forum en plass man skal kunne lette på sin frustrasjon å spørre om råd??? Skjønner ikke hvorfor noen skal bli så himla irriterte å forbandet når noen spørr om noe eller om det samme spm gjentar seg! Tror dere virkelig at vedkommende, som sitter der frustrert å kanskje lei seg, orker å lese gjennom de ørten sidene her inne for å finne ut om noen har spurt om det før?? Uansett, drit heller i å svare/kommentere hvis du ikke har noe konstruktivt å si!

Anonymous poster hash: 16783...bf3

Enig i at å si det på en spydig måte uten å ha noe å bidra med er unødvendig, men svært ofte er faktisk "snakk med den det gjelder" det aller beste rådet man kan få. Og det kan også være nyttig å høre at det kan være verdt å prate om fra noen som ikke er midt oppe i det, fordi det kan være vrient å se selv i alle situasjoner. Særlig på samliv og relasjoner-kategorien her inne har bedre kommunikasjon en tendens til å være løsningen, uansett hva problemet gjelder. Det betyr ikke at det ikke finnes andre råd som også er nyttige, men at kommunikasjon ofte er nøkkelen. Man kan godt "få det ut" her inne iblant, og få støtte og andre råd, men før man setter seg ned og snakker om det og ser ting fra flere sider, kan man ikke regne med at problemet ikke dukker opp igjen ved en senere anledning.

[AnonymBruker]

Dump han!

Anonymous poster hash: 8031c...695

[AnonymBruker]

Det er håpløst å snakke med ham. Nå prøvde jeg å snakke med ham om dette og han kunne ikke skjønne hvordan det kan plage meg. Han syntes at oppførselen hans er normal. Jeg ramset opp noen eksempler og spurte hvordan han kan synes dette er normalt. Jo, det var normalt og at det var meg som er rar som ikke skjønner det. Jeg endte opp med tårer fordi jeg er så lei av dette og når jeg prøvde å snakke seriøst med ham om det, ble jeg den rare.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!

Anonymous poster hash: a9e55...bbb

[Sjøhesten]

Prøv å ta utgangspunkt i deg selv og hva du føler uten å fortelle han hva han "kan" og "ikke kan". For deg så handler det kanskje om st du føler at han ikke respekterer deg og tar nok hensyn til deg?

Jeg var sammen med en som var ironisk og tullet hele tiden. Selvfølgelig så han ikke selv hvordan det var og at det faktisk kunne være sårende med noen av kommentarene, selv om det bare var "tull" og en må jo tåle såpass.. Jeg kjente på st det IKKE føltes greit for meg.

Som noen sier over, det er ofte et forsvar for å kjenne ordentlig etter på egne følelser og distansere seg på en måte. Men en kommer heller ikke så langt med å si det heller, det blir fort tolket som et angrep.

Mitt beste råd er derfor å fokusere på hva og hvordan du føler det når han tuller, si at du ikke bryr deg om hva andre måtte mene at en bør tåle fordi dette ikke handler om andre. Det handler deg og dere. Bryr han seg om deg vil det forhåpentligvis gå inn.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Vi har nå vært gift i straks tre år. Vi har bodd hver for oss pga jobb og andre ting, vi flytter sanmeb etterhvert.

Saken er at han aldri klarer å bli seriøs og det irriterer vettet av meg! Han er snill og god. Men han har verdens rareste humor og tuller i tide og utide. Noen ganger klarer jeg heller ikke skille mellom spøk og alvor. I tillegg har han i det siste blitt så sensitiv at vi ikke klarer å snakke sammen som vanlig. Dette oppstår vanligvis når vi er i lag. Og det fører til at jeg enten eksploderer på ham, eller blir stum.

Har noen der ute når og tips? For jeg blir snart gal!

Anonymous poster hash: a9e55...bbb

Hadde han ikke samme humor før dere ble gift?

Skriv et brev til ham om at det må gå an at dere snakker sammen. Prøv å komme med noen felles kjøreregler i brevet for hvordan dere vil bli/ikke bli snakket til. F.eks. at kroppsspråket skal være imøtekommende (ikke himle med øynene når den andre har sagt noe etc.), at tonefallet skal være normat slik at man må anstrenge seg for å telle til ti før man sier noe dersom man selv føler at man vil tenne på alle plugger etc.

[AnonymBruker]

Vi har nå vært gift i straks tre år. Vi har bodd hver for oss pga jobb og andre ting, vi flytter sanmeb etterhvert.

Saken er at han aldri klarer å bli seriøs og det irriterer vettet av meg! Han er snill og god. Men han har verdens rareste humor og tuller i tide og utide. Noen ganger klarer jeg heller ikke skille mellom spøk og alvor. I tillegg har han i det siste blitt så sensitiv at vi ikke klarer å snakke sammen som vanlig. Dette oppstår vanligvis når vi er i lag. Og det fører til at jeg enten eksploderer på ham, eller blir stum.

Har noen der ute når og tips? For jeg blir snart gal!

Anonymous poster hash: a9e55...bbb

Jasså? Du skal gifte deg med Jim Carrey?

Anonymous poster hash: 80d77...748

[AnonymBruker]

Jasså? Du skal gifte deg med Jim Carrey? Anonymous poster hash: 80d77...748

De har allerede vært gift i tre år.

Anonymous poster hash: f8161...9d1

[AnonymBruker]

De har allerede vært gift i tre år.

Anonymous poster hash: f8161...9d1

Er det mange som venter med å vise sitt sanne jeg, til etter at de er gifte?

Utolig upraktisk i hvertfall

Anonymous poster hash: b15fb...c85

[AnonymBruker]

Er det mange som venter med å vise sitt sanne jeg, til etter at de er gifte?

Utrolig upraktisk i hvertfall

Anonymous poster hash: b15fb...c85

Anonymous poster hash: b15fb...c85