Ulikt behov for møter/fellesskap

[AnonymBruker]

Både mannen min og jeg er kristne. Dette snakka vi mye om i starten av forholdet. Da vi var kjærester gikk jeg på møter ca en gang i uka. Mannen min ville ikke gå på noe og sa at troa var nok for ham. Vi respekterte at vi var ulike på det. Etter at vi ble gift og fikk barn er han mye mer skeptisk. Han vil at jeg skal hå på møte max 2 ganger i året og vil ikke at barna skal gå på noe eller bli påvirka. Jeg vil gjerne at barna mine skal høre om Jesus fra andre enn meg og har behov for påfyll selv også, men en gang i måneden synes jeg er et greit kompromiss. Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: ff3a3...3d6

[Gjest Blomsterert]

Både mannen min og jeg er kristne. Dette snakka vi mye om i starten av forholdet. Da vi var kjærester gikk jeg på møter ca en gang i uka. Mannen min ville ikke gå på noe og sa at troa var nok for ham. Vi respekterte at vi var ulike på det. Etter at vi ble gift og fikk barn er han mye mer skeptisk. Han vil at jeg skal hå på møte max 2 ganger i året og vil ikke at barna skal gå på noe eller bli påvirka. Jeg vil gjerne at barna mine skal høre om Jesus fra andre enn meg og har behov for påfyll selv også, men en gang i måneden synes jeg er et greit kompromiss. Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: ff3a3...3d6

Du må da få gå på møter når du vil!?

Du er voksen og vet hva du trenger,vil og har behov for.

Han kan virkelig ikke nekte deg dette.

At han ikke vil barna skal bli med,syns jeg er ok. Han har medbestemmelsesrett over dem,og vil vel de skal få tenke selv etterhvert.

Var på møte selv da jeg var barn,ble med en venninne. Det kunne jeg spart meg for,jeg var altfor følsom til å høre om synd og helvete! UFF.

Barn bør skånes for sånt.

Du får jo snakke med de om det positive i troen.

Når DU snakker med de,så har du kontroll. En vet aldri hva som blir sagt på møter.

[AnonymBruker]

Du må da få gå på møter når du vil!?

Du er voksen og vet hva du trenger,vil og har behov for.

Han kan virkelig ikke nekte deg dette.

At han ikke vil barna skal bli med,syns jeg er ok. Han har medbestemmelsesrett over dem,og vil vel de skal få tenke selv etterhvert.

Var på møte selv da jeg var barn,ble med en venninne. Det kunne jeg spart meg for,jeg var altfor følsom til å høre om synd og helvete! UFF.

Barn bør skånes for sånt.

Du får jo snakke med de om det positive i troen.

Når DU snakker med de,så har du kontroll. En vet aldri hva som blir sagt på møter.

TS: Jeg vet dessverre at det finnes flere møteplasser som du beskriver hvor barn kan bli skremt og hvor de fokuserer altfor mye på synd. Men der jeg har likt å gå er det langtifra sånn. Der er det en kort andakt rettet mot barn (f.eks. "Da Jesus ble født", "Jesus mettet 5000" osv.) Kun fokus på positive ting som barn forstår. Og så er det hobbyaktiviteter+kvedsmat etterpå. Ingenting som kan virke skremmende,

Anonymous poster hash: ff3a3...3d6

[Surriball]

Du kan vel gå på så mange møter du vil, du er et voksent menneske og bestemmer selv. Men ville hørt på mannen om å ta med barna. Synes det er et kompromiss at du tar dem med en gang i blant.

[Strikkesokken]

Jeg ser ikke at barna har vondt av å bli med på møtene. Jeg ble selv oppdratt kristent, med kirkemøter hver søndag. Da jeg ble tenåring klarte jeg likevel å tenke selv (var veldig stort fokus hjemme på at jeg måtte finne ut av ting selv), og er ikke aktiv der lenger. Jeg har absolutt ikke tatt noe skade av det, og har fått veldig mange venner i menigheten fra hele Norge og over landegrenser. Nå vet jeg ikke hvordan fellesskapet er i din menighet, men som oftest har ikke barn vondt av å høre om religion, så lenge det ikke blir mye press og man ikke er ekstremt konservativ.