Vonde følelser rundt nettdating..Er så lei,men føler jeg må :(

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene og har vært selvvalgt singel en god stund. Jobber i et kvinnedominert miljø og omgangskretsen består stort sett i gifte/etablerte mennesker.

Dette er gode venner som jeg er veldig takknemmelig for å ha, men det skjer så og si aldri at nye og single folk dukker opp blant dem.

Pga dette har jeg testet ut nettdating.

I starten var jeg ved godt mot, men nå har jeg begynt å bli veldig negativ.

Jeg ble stormforelsket i en mann jeg møtte på nettet som viste seg å ha store psykiske problemer. etter 2 år med venting har jeg innsett at jeg må gå videre og det har jeg gjort.

Problemet er at det klaffer bare ikke med noen av de jeg i ettertid har møtt.

Den ene var grei,men helt feil for meg som kjæreste (han var svært religiøs og vi hadde veldig ulikt dybdesyn på ting).

Den andre drakk mye og var arbeidsledig uten framtidsambisjoner.

Date nr.3 var litt rundbrenner-type og sluttet plutselig å svare.

Disse opplevelsene har endret noe i meg.

Når jeg får brev fra nye menn nå, har jeg fått en slags mental sperre for å svare.. Selv om de skriver veldig hyggelige meldinger og virker seriøse, så klarer jeg ikke å svare av frykt for hva som blir det neste liksom...

Enda mer mislykkede dates, folk som skal leke med følelsene mine, bare stikker av eller roter til livet mitt..Jeg er blitt veldig mistroisk, og tenker det verste om alle - uten grunn.

Er det noen andre som har følt det på samme måte, og har noen råd til hvordan jeg kan motivere meg til komme igang med dating igjen?

Jeg er som sagt i 30-årene og er jente. Blir så trist av å tenke på at drømmen om familie er i ferd med å renne ut i sanden. Jeg føler jeg har et sterkt press på at jeg må finne noen snart, selv om jeg ikke føler meg klar for dating akkurat nå pga de negative følelsene jeg har.

Anonymous poster hash: ef2a1...738

[AnonymBruker]

Dropp hele nettdatingsideen og bli med i en aktiv forening heller. Det å treffe folk i egen høye person, mens dere holder på med noe annet, er veldig mye bedre. Da kan du sjekke dem ut på en diskret måte og bli kjent med dem sakte men sikkert. Røde Kors eller noe som du har interesse av.

Anonymous poster hash: 53863...f5c

[Gjest Faerunpedia]

Ta deg en pause en liten stund til du føler deg klar igjen.

[AnonymBruker]

Gå på youtube og søk etter motivational speech.

Anonymous poster hash: 8ec80...83e

[AnonymBruker]

Det beste rådet jeg har å gi er å ikke gi opp. Bruk heller litt tid på å jobbe med deg selv og tankene du har om det livet du lever, og ikke minst det å klare å starte med blanke ark uten å dømme noen pga tidligere erfaringer. Det virker som om du har en tendens til å ikke være selektiv nok og det kan være lurt for deg å bli enda mer bevisst på hva du trenger og hva du skal se etter.

her er noen linker til nettsider og video'er som kanskje kan hjelpe:

http://www.ted.com/talks/amy_webb_how_i_hacked_online_dating

http://livsendringskurs.no/nytt-syn-pa-kjaerligheten/

http://denrette.com/den-som-ikke-leter-finner-ikke/

Å lete etter den rette på nettet er som å lete etter nåla i høystakken, men det er jammen meg bedre å benytte tid på å lete enn å gi opp.

Anonymous poster hash: e173a...77d

[AnonymBruker]

mitt råd er å ta deg en pause fra det jeg hadde opphold fra nettet i nesten et år, å nå er jeg sammen med verdens herligste som jeg traff på Tinder ^^ hadde aldri intensjoner om at noe mer skulle skje, men vi snakket så godt sammen så vi fant ut at vi måtte møtes

Anonymous poster hash: 3ec17...c16

[Meline37]

Jeg er i 30-årene og har vært selvvalgt singel en god stund. Jobber i et kvinnedominert miljø og omgangskretsen består stort sett i gifte/etablerte mennesker.

Dette er gode venner som jeg er veldig takknemmelig for å ha, men det skjer så og si aldri at nye og single folk dukker opp blant dem.

Pga dette har jeg testet ut nettdating.

I starten var jeg ved godt mot, men nå har jeg begynt å bli veldig negativ.

Jeg ble stormforelsket i en mann jeg møtte på nettet som viste seg å ha store psykiske problemer. etter 2 år med venting har jeg innsett at jeg må gå videre og det har jeg gjort.

Problemet er at det klaffer bare ikke med noen av de jeg i ettertid har møtt.

Den ene var grei,men helt feil for meg som kjæreste (han var svært religiøs og vi hadde veldig ulikt dybdesyn på ting).

Den andre drakk mye og var arbeidsledig uten framtidsambisjoner.

Date nr.3 var litt rundbrenner-type og sluttet plutselig å svare.

Disse opplevelsene har endret noe i meg.

Når jeg får brev fra nye menn nå, har jeg fått en slags mental sperre for å svare.. Selv om de skriver veldig hyggelige meldinger og virker seriøse, så klarer jeg ikke å svare av frykt for hva som blir det neste liksom...

Enda mer mislykkede dates, folk som skal leke med følelsene mine, bare stikker av eller roter til livet mitt..Jeg er blitt veldig mistroisk, og tenker det verste om alle - uten grunn.

Er det noen andre som har følt det på samme måte, og har noen råd til hvordan jeg kan motivere meg til komme igang med dating igjen?

Jeg er som sagt i 30-årene og er jente. Blir så trist av å tenke på at drømmen om familie er i ferd med å renne ut i sanden. Jeg føler jeg har et sterkt press på at jeg må finne noen snart, selv om jeg ikke føler meg klar for dating akkurat nå pga de negative følelsene jeg har.

Anonymous poster hash: ef2a1...738

Har det på akkurat samme måte. Jeg har barn. Ønsker meg ett til, men jeg har forløbig valgt en pause fra datingen, selv om jeg nærmer meg 38 år. For meg er det viktigste å ta vare på de barna jeg har, og kjærligheten med en mann får heller settes litt bort siden jeg har hatt så mye negative erfaringer med nettdating.

Men hvis jeg var i din situasjon, og ikke hadde barn, så hadde jeg vurdert å reise til stork i Danmark. Altså ta insemasjon, med donor Altså hvis dette med barn er et must for deg. Det er de som sier at de har det bra uten barn også. Og noen ønsker barn men velger å legge det på hyllen pga dette med partnere er vanskelig. Men du har altså en mulighet i stork.

En mann er ikke lett å finne, og hvorfor trenger du en mann? Spør deg selv spørsmålet. Jeg føler at grunnen til at jeg ønsket mann var å få familie og en mann å være glad i som kjæreste i tillegg. Men jeg ønsket begge deler. Det gjør jeg fortsatt Men hvis jeg tenker på å få en mann uten å få familie, så ser jeg av og til på det som helt uaktuellt. Og av og til aktuellt. Han må ha en god grunn for å ikke ville ha barn. Så jeg har kommet frem til at jeg er MEGET opptatt av dette med familie med mannen ennå. Men viktigste er at de barna jeg allerede har går i hop med den mannen!

Endret 18. juli 2014 av Meline37

[AnonymBruker]

Ta deg en liten pause. Det tror jeg forresten det er mange som kunne hatt godt av på nettdatingsidene. Så kan du heller starte med blanke ark senere.

Anonymous poster hash: f786e...565

[AnonymBruker]

Det med å ta en pause kan være et godt tips, hvis du bruker pausen på noe fornuftig og faktisk endrer noe. Hvis man bare tar en pause og så går inn og gjør det samme som man gjorde, så kommer man ikke videre. Dessuten har man bare kastet bort verdifull tid som man kunne brukt på å faktisk finne en passende partner.

Pauser er ikke nødvendig, endring for nye resultater er.

Anonymous poster hash: e173a...77d

[AnonymBruker]

Jeg har vært på mye datingsider, og vært på dater, men aldri funnet noen. Til slutt ga jeg opp alt, og sletta brukeren min på alle sidene. Det tok noen måneder, så møtte jeg en kompis av en kompis av meg, og det var love at first sight!!

Anonymous poster hash: d5ff9...2e4