Er det OK å si; "Kjente deg nesten ikke igjen" ?

[AnonymBruker]

Når jeg er ute og skal ordne mine ærender er jeg veldig fokusert på det jeg skal gjøre. Jeg kan derfor gå rett forbi en person jeg egentlig kjenner veldig godt uten å legge merke til dem. Treffer jeg folk i en helt annen setting enn normalt kan jeg også ha vansker for å plassere dem.

Jeg opplevde dette på bakeriet da jeg skulle hente en kake til mannens bursdag. Foran meg i køa var tanten min, men jeg la rett og slett ikke merke til at det var henne. Når hun sa "hei" til meg så jeg endelig hvem det var, og plumpa ut med at "jeg kjente deg rett og slett ikke igjen". Jeg mente jo ikke noe negativt med det. Selvfølgelig kjenner jeg jo igjen tante, men jeg hadde ikke forventa å se henne der i den settingen, så jeg kobla ikke hvem det var med en gang.

Anonymous poster hash: 0cefd...b77

[Gjest Allergikeren]

En tidligere kollega av meg kjente meg knapt igjen da jeg var innom og handlet der noen måneder etter at jeg flyttet. Hun var så vant til å se meg i uniform(blå skjorte og mørk langbukse), og dette var på en varm sommerdag hvor jeg hadde shorts og en topp.

Jeg har til og med vært på nippet til å ekspedere mine egne foreldre(!) som en hvilken som helst annen kunde. De handler som regel i butikken som ligger nærmere dem, så de er jo logisk nok ikke der jeg jobbet særlig ofte. Jeg holdt også på å gå rett forbi eksen(da vi var sammen) på kjøpesenteret. Jeg var helt i min egen verden og ramset opp for meg selv hva jeg skulle huske å gjøre før jeg kjørte hjem.

Jeg kan også plutselig legge merke til en detalj i en hårsveis noen har hatt lenge.

Men jeg er distre, da, og hadde nok rotet bort hodet mitt hvis det ikke var fastmontert på skuldrene. Jeg har ofte "vareopptelling" før jeg reiser noe sted(enten hjemmefra eller når jeg er på besøk): "Veske? Check. Mobil? Neee... Jo, der var den, check! Husnøkler? Check. Bilnøkler? SHIT, hvor er bilnøklene?! Puh, i jakken jeg brukte sist, så klart. Trenger jeg jakke/Tok jeg med meg jakken ut(av bilen)? Skoene tar jeg på meg nå, og så må jeg huske meg selv. Da er jeg klar, ha det bra "

Dette med settingen man ser folk i, er også noe jeg kjenner meg igjen i. Kanskje en av grunnene til at jeg ikke koblet at det var eksen som gikk forbi, siden han haaaatet å være med meg rundt på kjøpesenteret; han ble stresset av hele greia.

Le gjerne av meg, kall meg håpløs og uoppmerksom, si at jeg har juvenil Alzheimers(Alzheimers i ung alder), men ikke kall meg ondskapsfull eller slem, for det er jeg ikke!

[AnonymBruker]

Ok!

Hva hvis dere møter på noen som dere faktisk synes at har forandret seg da? Ser eldre ut, helt annerledes klær, annerledes hårsveis, annerledes i vekt, eller annet.

Er dette noe dere kommenterer, eller prater dere bare om løst og fast, for så å gå videre?

(For min del kommenterer jeg ikke slikt, men vet mange plopper ut av seg akkurat det de tenker ).

Anonymous poster hash: f78e1...ac7

[Gjest Allergikeren]

Ok!

Hva hvis dere møter på noen som dere faktisk synes at har forandret seg da? Ser eldre ut, helt annerledes klær, annerledes hårsveis, annerledes i vekt, eller annet.

Er dette noe dere kommenterer, eller prater dere bare om løst og fast, for så å gå videre?

(For min del kommenterer jeg ikke slikt, men vet mange plopper ut av seg akkurat det de tenker ).

Anonymous poster hash: f78e1...ac7

Jeg gir gjerne komplimenter på hår eller klær hvis jeg syns sveisen/klærne er fine. Vekt sier jeg aldri noe om hvis ikke vedkommende nevner det først. (Vedkommende kan f.eks. nevne at hun/han har gått ned 10 kg, og jeg kan svare at "Ja, jeg så det, så flott! :)" ) Men hvis jeg møter deg, og kommenterer den tøffe hårsveisen din, betyr det ikke at jeg syns den forrige sveisen din var stygg! Det betyr at jeg syns denne sveisen også er fin, og viser deg det ved å gi deg et ektefølt kompliment.

[MS.MR]

Hei,

Møtte på en mannlig kollega fra den tidligere jobben min idag. Det er kanskje 2 år siden sist vi hadde kontakt og da så hverandre (altså ikke 10-20 år siden sist).

Imidlertid ble jeg litt satt ut av at han sa "å, det er deg ja! jeg kjente deg nesten ikke igjen jeg!".

Vi begynte jo bare praten om løst og fast i forhold til hvor vi jobber nå, og litt om hva vi skulle i helgen.

Men jeg ble gående litt å tenke på det i ettertid, at hva mente han med "kjente deg nesten ikke igjen?". Er dette vanlig å si til folk når man jo egentlig godt vet hvordan de ser ut?

Det skal nevnes at jeg ikke har farget håret / har en spesielt annen klipp, hadde helt normale klær på meg, og har heller ikke forandret kroppsfasong.

Ble litt sånn "har jeg fått fler rynker? så jeg gammel ut? osv osv" :/

Men kanskje bare jeg som er litt for skeptisk og mistroisk av meg?

I hvilken mening tar dere det når folk sier sånt til dere? I positiv, eller negativ retning? Er dette noe som er vanlig å si når man ser folk igjen?

Og hvorfor sier man det?

Anonymous poster hash: e5061...fc7

Ja, det er lov.

[AnonymBruker]

Men det dere egentlig sier da, er at det er en mildere utgave av å si "Åh, der er du ja! Jeg hadde nesten glemt at du eksisterte!" ?

Anonymous poster hash: f78e1...ac7

Du er dyktig til å vri dette til noe negativt, det skal du ha!

Anonymous poster hash: 1fa9c...949

[Ferny]

Ganske vanlig tenker jeg. Men hører det mest fra godt voksne som ikke har sett meg siden jeg var mer "ungdom" enn voksen. Men de legger jo ofte til noe mer forklarende - sånn, så flott ung dame du er blitt etc. Ellers møtte jeg nettopp en jeg gikk på barneskole med, han sa jeg så helt ut som den samme. Det var verre å høre mener nå jeg. Litt sånn - jaha, jeg har ikke forandret meg siden barneskolen nei...

[AnonymBruker]

Du er dyktig til å vri dette til noe negativt, det skal du ha!

Anonymous poster hash: 1fa9c...949

Ja, vet

Har kanskje observert litt for mange "frekke" msk, som sier rett ut til andre at; "nå ser du sliten ut!" "hu gerd var tynnere i håret sia sist" "spiser du?" "han ove hadde lagt på seg jah" osv osv. Mye sladrete folk der ute

Har liksom fått det for meg at folk er negativt rettet mot andre med mindre de kommer med et soleklart og tydelig kompliment.

Men takk for svar, alle

Anonymous poster hash: f78e1...ac7

[Gjest BrienneOfTarth]

Jeg går gjerne i egne tanker når jeg er ute, så jeg ser som regel ikke folk før de snakker til meg. Har angst, og er rimelig fokusert på meg selv så jeg virker vel ganske overlegen.

Uansett så kunne jeg fint ha funnet på å si noe sånt selv om jeg vet godt hvem den personen er. Da mener jeg ingenting negativt med det. Bare detter ut av meg

Tror det ligger litt til familien, for moren min er sånn og bestefaren min så meg ikke før jeg stod rett foran han og omtrent vinket med hånden og sa hei

Endret 18. juli 2014 av BrienneOfTarth

[Saraby]

Utifra denne tråden så skjønner jeg nå hva mannfolk mener når de sier at vi overanalyserer ting altfor ofte.

[AnonymBruker]

Ok!

Hva hvis dere møter på noen som dere faktisk synes at har forandret seg da? Ser eldre ut, helt annerledes klær, annerledes hårsveis, annerledes i vekt, eller annet.

Er dette noe dere kommenterer, eller prater dere bare om løst og fast, for så å gå videre?

(For min del kommenterer jeg ikke slikt, men vet mange plopper ut av seg akkurat det de tenker ).

Anonymous poster hash: f78e1...ac7

Jeg sier det aldri for å påpeke endringer i utseende, det er i så fall fordi det enten er lenge siden jeg har sett de eller fordi det var en uvant kontekst å treffe dem i(type tidligere klassevenninne i jobbsammenheng plutselig osv).

Anonymous poster hash: b9877...623

[Katniss]

Jeg sier sånne ting. Ikke fordi personen har forandret seg utseendemessig, men fordi jeg har bodd endel ulike steder, drevet med ulike hobbyer og sliter i blant med å plassere hvor jeg har en person fra.

[QueenOfTheSidewalk]

Det er jo det samme som å si at han ikke la så mye merke til deg på den jobben. Hvorfor han ikke gjorde det, kan det være mange grunner til. Han går sikkert mye i sine egene tanker