Råd om min venninne

[Gjest god venninne]

Det har seg sånn at jeg har en venninne som kan være rimelig egoistisk til tider.

Har skrevet en mail til henne om hvordan hun er.

Legger den ved her, og vil gjerne høre deres mening om mailen...

Halla du...

Tenkte å sende deg en mail ang. noen ting jeg har tenkt litt på...

Høres kanskje litt teit ut, men har litt lyst til å ta opp dette med deg .

For det som er, er at i det siste har jeg prøvd å ta en del kontakt med deg.

Hatt lyst til å møte deg osv, for vi har jo tross alt kjent hverandre noen år.

Men da har du ikke kunnet osv eller et eller annet.

Som venninner så pleier man å møtes litt innimellom, sant?

Er klar over at du ba meg til Sandefjord og det var kjempekoselig, men etter at du kom tilbake til Oslo har du tydeligvis hatt andre venninner som du tydeligvis har hatt litt mer lyst til å være sammen med.

Ikke misforstå nå, for jeg mener ikke at vi skal være sammen HELE tiden, vi begge hadde nok gått drittlei av hverandre da uansett.

Jeg har jo mine venninner som jeg har prøvd å inkludere deg i, men syntes ikke at du ”gir” det samme tilbake...

Så poenget mitt er vel kort og godt at jeg syntes det blir litt enveiskjøring.

Jeg ber med deg på ting, men syntes ikke at du møter meg på den samme måten da...

Ikke for at når den ene skal gjøre ”det”, så skal den andre gjøre ”det”, men i dette tilfellet så syntes jeg faktisk det er veldig mye enveiskjøring fra din side.

Det jeg føler er at når ting går ”bra” for deg så har du lett for å glemme at man skal være til for andre også.

Det er vel det som er vennskap (?)...

Kan faktisk føles som om jeg er en slags ”erstattningsperson” når du ikke har noe andre...men, selvfølgelig kan jeg ta feil.

Dette blir kanskje oppfattet som kritikk, og det er det jo også på en måte.

Så da kaster jeg ballen til deg, og håper du tenker over det jeg har sagt.

PS: Er klar over at du har vært i Oslo i en ganske kort tid nå, men det handler ikke om bare om den tiden...

Og for all del, jeg er ikke furten Amalie, sier bare hva jeg syns om situasjonen.

Klæms fra meg.

[Gjest gjest1]

[smil]

Tror jeg ville følt meg ganske så kritisert om jeg hadde fått den mailen. Kanskje du kan skrive litt mer om hva du liker med henne? Hvorfor det er viktig for deg at dere to er venner osv... Hvis du gir henne mye positivt, blir det lettere for henne å takle det negative du skriver.

[Gjest Madam Felle]

Jeg syns det var en rett frem mail som forteller hvordan du føler deg. Og takler hun ikke å få en slik mail, så er hun vel ikke den rette venninnen.

Jeg er ikke enig i at en må ramse opp en masse positive ting, når den mailen egentlig forteller at du ønsker å være mer sammen med henne.

Jeg ville tatt til meg de ordene om jeg fikk en slik mail, og stått på telefonen rett etterpå om det var en god venninne av meg. For av og til glemmer vi ofte de som er nærmest, og det er de som oftest blir lidende. Men da er det veldig viktig at en har sånne venner som deg, som rett og slett kan få en til å forstå hva en holder på med.

[:-) anna]

For å være ærlig: Hadde jeg fått en slik epost hadde jeg lurt på hvorfor avsenderen egentlig så gjerne ville at vi skulle fortsette å være venner, når vedkommende så tydelig mislikte store deler av min person. Det hadde nok vært en overreaksjon, men kanskje en vanlig en.

Jeg har ikke sansen for å "ta opp ting" på en slik måte. Hadde jeg vært deg ville jeg heller ha venta til neste anledning. (Neste gang du føler deg avvist) og så tatt opp den situasjonen om er der og da. "Akkurat nå føler jeg faktisk at du ikke har tid til meg fordi du har andre venner som du synes er kulere som du heller vil være sammen med. Og det har jeg igrunn følt noen ganger før også" Jeg ville ikke dratt frem mange andre episoder uten at hun ba om å få vite når. Når den ene parten har forberedt seg på å si noe kan det ofte virke overmannende på den andre som kommer uforberedt.

Men til eposten:

Hadde jeg vært deg ville jeg ha korta den ned en del.

Jeg tror hun kan komme til å oppleve mailen som et angrep/kritikk fra din side. Og da er ofte ryggmargsinnstinktet å gå til motangrep/blånekte.

Derfor ville jeg ha fokusert mer på dine følelser oppe i det hele. Altså at du føler hun har mindre tid til deg og at hun nedprioriterer deg i forhold til andre venner.

Og dra frem hvorfor du synes dette er dumt.

De positive egenskapene hennes, alt dere har opplevd sammen. Kort sagt hvorfor du synes det er trist å føle at du mister henne som venn.

Det er ikke alle som liker like godt å bli avkrevd et vennskap. Og om man tar det opp feil kan det faktisk fungere mot sin hensikt. Det er ikke morsomt å ringe til en venninne om en føler at en ikke greier å være enn god nok venn. At en ikke ringer ofte nok o.s.v Da blir det gjerne til at en ringer noen andre istedet....

(Endra denne litt jeg... leste eposten en gang til)

[Gjest god venninne]

Tror jeg ville følt meg ganske så kritisert om jeg hadde fått den mailen. Kanskje du kan skrive litt mer om hva du liker med henne? Hvorfor det er viktig for deg at dere to er venner osv... Hvis du gir henne mye positivt, blir det lettere for henne å takle det negative du skriver.

Bare det at jeg sender henne en mail om vennskapet vårt burde da få henne til å forstå at det er positive sider ved henne (jeg bryr meg jo).

Men, jeg er enig med deg at det er lettere å ta i mot kritikk hvis man veier opp med positive ting.

Men siden vi er i den situasjonen vi er i så er det vel egentlig hun som skal gi meg de signalene...

[Gjest GreenSky]

Kan jeg spørre deg om en ting? Hvorfor i huleste sende en mail? Jeg hadde blitt dritsur. Slike ting er det mye bedre å ta opp face to face.

[Gjest god venninne]

Jeg syns det var en rett frem mail som forteller hvordan du føler deg. Og takler hun ikke å få en slik mail, så er hun vel ikke den rette venninnen.  

Jeg er ikke enig i at en må ramse opp en masse positive ting, når den mailen egentlig forteller at du ønsker å være mer sammen med henne.  

Jeg ville tatt til meg de ordene om jeg fikk en slik mail, og stått på telefonen rett etterpå om det var en god venninne av meg. For av og til glemmer vi ofte de som er nærmest, og det er de som oftest blir lidende. Men da er det veldig viktig at en har sånne venner som deg, som rett og slett kan få en til å forstå hva en holder på med.  

Ja, det er det jeg også mener.

Det at vi kommer bort i fra hverandre takler jeg helt fint så lenge hun er sånn som hun er nå...

Men hennes arroganse har jeg lyst til å påpeke.

Så hensikten er egentlig ikke å beholde henne som en venninne, men kanskje å få henne til å tenke litt.

For dette er et karaktertrekk hos henne som jeg har sett en del av i andre situasjoner.

Men ja, bra du er enig

[Gjest god venninne]

Kan jeg spørre deg om en ting? Hvorfor i huleste sende en mail? Jeg hadde blitt dritsur. Slike ting er det mye bedre å ta opp face to face.

Blir jo litt vanskelig så lenge man aldri møtes face to face

[Gjest GreenSky]

Foreslå at du må prate med henne om noe viktig og sett av en dato.

[Gjest Gjesta]

Jeg har en venninne som føler akkurat slik om meg, selv om det ikke slår rot det hun mener og sier.... (Jeg er en suuuperegoist som flyttet hjemmenfra for å bli selvstendig.....)

Og hadde hun sendt en sånn mail til meg, så hadde jeg antageligvis blitt litt irritert og bare ignorert den...og ikke gidda og brydd meg noe om mailen eller hun.....

Derimot, hvis det var en god venninne som jeg hadde satt til side uten å tenke over det, vet jeg ikke hvordan jeg hadde reagert...Men jeg tror nok jeg hadde foretrukket at det vart nevnt face-to-face eller på telefonen........

Hvis jeg var deg hadde jeg prøvt og sett saken fra maaange sider, og tenkt på hva du selv hadde følt om du hadde mottatt den??

Kan det kanskje være at hun ikke vil være så veldig gode venner lenger...?

Clea

[Anki1971]

Jeg syns i grunn det var en helt grei mail å sende jeg da... Enda mer fair ville det vært å si det pr telefon eller face to face, men noen ganger er det det beste å få sagt ting uten å bl avbrutt også..

[Gjest Dodgy Lady]

Har litt problem med å bestemme meg for hva jeg mener her...

1. Du bør absolutt fortelle henne hva du føler

2. Mail er kanskje ikke den beste måten å gjøre det på, men viss du velger å gjøre det på den måten så få med de positive sidene hennes ja.

Jeg tror at jeg hadde blitt både fornærma og sur om jeg fikk den mailen. De fleste er ikke gode til å ta så personlig kritikk. Du bør trå veeeldig varsomt om du vil beholde henne som venninde!!

Håper du forteller oss hvordan det går.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en venninne som kunne funnet på å sende meg en slik mail - fordi at hun ikke får oppmerksomheten hun ønsker fra meg - som venninner!

Jeg får stadig kommentarer enten det er face to face, på sms, msn eller mail, om at det kunne vært hyggelig å treffe meg igjen osv. At JEG må si ifra når jeg har tid til venner igjen - at det kanskje ikke var så lurt å studere ved siden av full jobb etc når jeg aldri har tid til vennene mine!

Vel, sånne kommentarer har bare fått meg til å distansere meg enda mer fra denne venninnen. For hva skjer når vi føler oss angrepet eller når noen ikke er fornøyd med deg slik du er og med de valgene du har tatt?? Joda, da beskytter man seg mot ubehaglighetene.

Jeg er glad i denne venninnen min, men i "min verden" så er man da like gode venninner om man ikke ser hverandre så ofte, gleden kan vel ofte være like bra dersom man benytter en mulighet, setter av en hel dag på en bytur eller en helg på hytta eller liknende, fremfor å måtte kjøre pliktløp en gang i uka f.eks. Man kan ikke forvente at man har enormt med overskudd dersom man har full jobb, samboer el. , barn som krever sitt, kanskje man har en hobby som tar et par kvelder også. Da er det bedre å få til spesielle anledninger da.

Jeg har to kjempegode venner som jeg har hatt siden studietiden for over ti år siden, den gang vi skulle skilles trodde vi det var "slutten" på vennskapet. Men der tok vi feil gitt, vi har kontakt litt sporadisk vel og merke, på sms, mail, tlf og ser hverandre en gang eller to i året. Vi bor på hver våre kanter av landet så det er jo begrenset hvor ofte vi kan pleie forholdet - MEN en ting vet vi - VI VIL ALLTID VÆRE VENNER!!!

Dette var kanskje litt på kanten av hva diskusjonen går i da men min personlige mening er at jeg hadde IKKE likt å få den mailen - men derimot om min venninne hadde sittet sammen med meg face to face og kunnet fortelle hva det virkelige problemet er (hvis der er noen??) så ville jeg lyttet og prøvd å se hva vi kunne gjøre med saken. Denne mailen ville jeg følt som et personlig angrep som andre sier her også og jeg ville distansert meg fra vedkommende antakligvis... Men det er vel ikke det du vil?

Lykke til uansett hva du gjør!

[smil]

Enig med andre her om at du heller bør prate med henne. Men ta det forsiktig, det er mitt råd...

[Gjest gjes]

Ja hadde jeg fått en slik mail hadde jeg bare ristet på hodet,å aldri hatt noe kontakt med det menske mere.Jeg og har gamle venninder som kontakten er blitt dårligere med.Men hvis jeg synes det blir enveis,så trekker jeg meg bare unna.Da går det ann å finne andre venner.Gidder ikke å tvinge meg på folk å med en slik mail gjør du det i hvert fall ikke noe bedre.Da sier man vell heller at man savner dem? enn å rakke ned på dem? Det er i hvert fall min mening.

[Gjest Anonymous]

Er det du prøver å si at du ønsker mer kontakt med henne? At hun skal ta initiativet til at dere skal møtes oftere? Hvorfor ikke bare si det isteden? Kanskje hun ikke har tenkt på det sånn.

Personlig hadde jeg aldri sendt en sånn mail til noen. Rett og slett fordi jeg hadde tolket det at hun tok så lite kontakt som at hun kanskje ikke hadde lyst til å ha så mye kontakt med meg mer. Ikke alltid det er årsaken selvfølgelig. Måtte jo sett situasjonen an. Kunne hun være deprimert og isolere seg, eller er det noen problemer jeg kunne hjelpe henne med el. liknende? (Isåfall vil vel en sånn mail bare gjøre vondt verre).

[Gjest Anonymous]

Stakkar Amalie fra Sandefjord som snart får en mail som venninna først har diskutert på et offentlig nettsted.

[Jotunjenta]

Til trådstarteren:

Har du mottatt noe svar fra henne? Kan være interessant å høre hva folk svarer på sånt i "real life". Og særlig etter at vi har synset og sånn her på KG.

Personlig ville jeg følt det som et angrep å få en slik mail. Jeg hadde faktisk en slik venninne som anklaget meg for å ikke ha nok tid til henne. Ok, jeg har ikke all verdens med tid, men de gangene jeg inviterte meg selv bort på besøk, så passet det jo aldri. Og det er JEG som aldri ringte. Faen, hvorfor skal JEG ha dårlig samvittighet for dette, da? Har man lyst til å ta kontakt, så gjør man det. Nå er denne personen så manipulativ og nedbrytende for meg, at jeg har blitt nervøs og skeptisk. På slutten så kvidde jeg meg for kontakt, i frykt om at jeg skulle sette meg fast på noe. Hvis jeg nevnte at vi hadde bestilt oss sydentur, fikk jeg "the look" og nedlatende "jaaa.....det er NOEN som driter penger.......". Hvor vanskelig er det å si "god tur"?? Alt som går bra for meg, for hun til å høres som noe jeg bør ha dårlig samvittighet for. Pulsen var skyhøy om jeg fikk melding, for å se om det var hennes navn som kom opp. Da var det som regel noen korte setninger med masse prikker bak............ og det oppfattet jeg alltid som at jeg måtte skjønne at det var noe jeg burde skjerpe meg på eller fatte.

Nå passet ikke dette her, kanskje, men jeg måtte bare få det ut. Det har plaget meg i flere måneder nå. Er heldigvis ferdig med hun, da det hele bare har fadet ut. Men fortsatt så er jeg nervøs når mobilen piper. Uff! :-(

[Jotunjenta]

Har du sendt e-posten og fått svar? Eller var det bare noe du tenkte å sende? Du kan godt korte den ned litt, og ha med litt hvorfor du ønsker å være sammen med henne. I hvert fall om du ønsker å fortsette å være sammen med henne. Vil du det? Jeg ble ikke helt klok på det.