Svigermonster? Overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har vært sammen i snart syv år, og har ei datter på fire. Vi er begge i midten av tyve årene, så vi ble foreldre tidlig. Hele denne tiden har jeg hatt et problem med svigermor. Det er ikke slik at jeg og henne krangler eller noe, men jeg har alltid tatt meg nær av og stusset på kommentarene hun slengt til meg.
Hun er alene, og har ikke hatt noen mann så lenge jeg har kjent henne. Hun har to sønner, en som er eldre enn samboeren min - og ingen av de bor naturligvis hjemme lenger. Dette tror jeg har tært veldig på henne. Og særlig siden faren til samboeren og broren har fått seg en ny familie. Det er vanskelig å forklare, men et av eksemplene på kommentarene hennes er om jeg har laget hjemmelaget pizza, og hun skal spise her - så vender hun seg mot samboeren min og sier "Ja, nå savner du vel MIN hjemmelagde pizza, tenker jeg.. hehehehe". Når hun hadde vært i Amerika og kjøpt ting til oss, så sa hun "Ja, jeg kjøpte ikke noen klær til deg.. for det er vanskelig å vite hva du vil ha. Alle klærne dine skal jo være så trange som mulig og vise så mye!". Morsom kommentar, siden jeg alltid går med oversized gensere og sånn.
Svigermor bor halvannen time unna, og vi har ikke bil og er begge i full jobb - så det er begrenset om hvor ofte vi kan dra på ferie til henne. Det blir en gang hver anden måned, kanskje. Men hun er selvfølgelig hjertelig velkommen til å besøke oss - og det vet hun. Men nå kjøpte hun seg en leilighet i utlandet, med kommentaren "Jaja, jeg ser dere jo ikke uansett om jeg er her eller i utlandet så.. hehehe". Slike kommentarer slenges HELE tiden. Om meg som mor, om meg som samboer og som menneske. Som sagt, det er vanskelig å forklare. Men det er kommentarer som sårer, og som andre og reagerer på.

Da oldemoren til datteren min, altså moren til svigermor, døde - så ble det arrangert en liten sammenkomst hjemme hos mannen til den avdøde. Da blei samboeren min bedt, ikke jeg og datteren min - for det var bare for nær familie. Det var oldemoren til datteren min som døde, og det regnes ikke som nær familie? Det sårer, så inderlig.

Men i går, fortalte samboeren min meg at moren hans hadde invitert han med til Amerika. Koselig, tenkte jeg. Men dette for å feire jul i Amerika. Dra 22. desember, og komme hjem to dager etter nyttårsaften. Vi pleier å rulere på hvem vi er hos hver jul - et år hos faren til samboeren min, neste år hos foreldre mine og neste jul igjen hos moren hans. Denne julen skal vi til mine foreldre. Svigermor hadde sagt til samboeren min at hun ville feire julen min familien sin der, for de er over 60 år - så hvem vet hvor lenge de kommer til å leve. Da får samboeren min dårlig samvittighet og føler han må være med til Amerika - men vil ikke dra fra oss. Det som irriterer meg er at det ikke er et spørsmål en gang om jeg og datteren min skal være med å feire. Ikke et spørsmål om vi kan betale vår egen billett, og feire med det som også er familien til datteren min . og heller være hos mine foreldre neste år. Svigermor manipulerer og bruker samvittigheten for å få det slik hun vil. Er det bare meg som reagerer og er for følsom?

Anonymous poster hash: 2f758...8c5

[AnonymBruker]

Fra det du forteller høres svigermoren din ut som en skikkelig drittkjerring. Hvordan kom dere så skjevt ut? Jeg syns det høres så rart ut at hun skal mislike deg helt uten grunn. Har du snakket med henne om hvorfor hun ikke inkluderer datteren din i familien sin?

Anonymous poster hash: 5223c...53a

[kisskissbangbang]

Nei, du overreagerer ikke. Skjønner ikke at du har funnet deg i det så lenge som du har heller. Hun er skikkelig ufin.

Hva sier mannen din om dette? Hvordan reagerer han på ufine kommentarer og ekskludering fra familien?

[AnonymBruker]

Hun er urettferdig, etter mitt syn. Du skal ikke godta dette. Samboeren din må holde seg for god til å la moren holde på slik. En skikkelig mann godtar ikke at noen behandler kona hans slik. Han må si fra. Og dersom han ikke er mann nok, så må du si fra selv.

Anonymous poster hash: b53df...763

[Gjest Bettys]

Hun kan ikke forvente at dere skal dele dere på julaften. Fireåringen vil helt sikkert være med både mamma og pappa. Hadde vært helt uaktuelt for meg at han dro alene til familien i jula. Synes dere har en bra rullerende ordning på hvor julen skal feires, og det er bare rett og rimelig at dere begge holder dere til den.

[iligoz]

Fra det du forteller høres svigermoren din ut som en skikkelig drittkjerring. Hvordan kom dere så skjevt ut? Jeg syns det høres så rart ut at hun skal mislike deg helt uten grunn. Har du snakket med henne om hvorfor hun ikke inkluderer datteren din i familien sin?

Anonymous poster hash: 5223c...53a

Enig

Endret 17. juli 2014 av iligoz

[AnonymBruker]

Nei, du overreagerer ikke. Skjønner ikke at du har funnet deg i det så lenge som du har heller. Hun er skikkelig ufin.

Hva sier mannen din om dette? Hvordan reagerer han på ufine kommentarer og ekskludering fra familien?

Han sier hun "bare er sånn" og at jeg ikke skal bry meg. At hun har vært sånn i alle år, og ikke mener noe med det. Samme sier mine foreldre. Men jeg blir faktisk oppriktig lei meg, og vet ikke helt hvordan jeg skal fortsette sånn her.

Anonymous poster hash: 2f758...8c5

[Gjest Artistina]

Det høre temmelig merkelig ut.

Jeg har selv barn, svigerbarn og barnebarn, men hadde aldri reist på ferie hvor jeg kun inviterte barna mine uten deres familier. Og i hvert fall ikke i julen ... nei, det hørtes rimelig spesielt ut.

Mannen min har flere ganger spandert fotballturer til England med sønnene våre, men det blir noe helt annet - da er det snakk om en guttetur. Selv ikke datteren vår er med dit .. (det er fordi hun ikke liker fotball).

[minister-mio]

Veldig rart av en bestemor å splitte barnebarnet fra far på julaften.

[AnonymBruker]

Har en sånn svigermor jeg også. Underliggende spydig hele tiden.... og hun har gjort lignende ting som det du nevner nederst. Æsj. Drittkjerringer!

Anonymous poster hash: d6b7e...05c

[Missy1]

Det er jo ikke bare deg hun lar det gå utover, men også barnebarnet sitt. Mannen din må lære seg å sette ned foten, hun kan jo ikke fortsette sånn

[AnonymBruker]

Jøss, for et hespetre! Én ting er at hun ikke inkluderer deg, men barnebarnet sitt?? Vil hun ikke feire jul med henne heller? Og hvordan er hun vanligvis mot henne?

Anonymous poster hash: 87dcd...2fb

[super-s]

Synes ikke du overreagerer i det hele tatt. Forstår godt at du tar deg nær av det. Men det høres ut som at hun bare er veldig usikker og ensom, og at hun er sjalu på deg som har "tatt" sønnen hennes. Det er i hvert fall ikke noe galt med deg, det er hos henne det ligger, så du må prøve å heve deg over det. Jeg mener også at mannen din bør snakke med henne om hvordan du føler det, og prøve å ordne opp i det. Ikke koselig når det er sånn...

[Pinto2013]

Syns mannen din må si i fra til henne, hver gang slike situasjoner oppstår. Han kan vel si rett ut at det er uaktuelt å f .eks feire jul uten barnet sitt og kona si.

[Gjest Blomsterert]

Du burde selvfølgelig bli bedt med!

[ViljaH]

Jeg tror også at det er samboeren din som må stå imot henne i stort og smått, og være diplomat. Han burde egentlig ordnet opp i mye av dette før det når deg - f.eks når moren ber ham med på tur i julen, sier han at det er uaktuelt å feire jul uten barnet sitt og kjæresten sin hvis han ikke må. Det er mulig å vurdere hvor dere alle skal være, men dere skal være sammen fordi dere er en familie. Så får moren velgeom hun reiser alene eller med dere andre, og da først blir du involvert.

Samme med begravelsen, samboeren din var helt sikkert involvert i planlegging på tidlig stadie og kunne sagt fra at dere tilhører nærmeste familie og det er ufint å kutte dere ut. Det er det samme som at han ikke tilhører sin mors nærmeste familie? Og så hadde han fått påvirket de planene før det ble så skjevt.

Jeg synes derfor samboeren din er unnfallende som vet han har en stri mor men gjør ingenting for å verne sine, sier bare "hun er bare slik". Han kunne gjort ganske mye paraplyarbeid i det stille så ikke det regnet fullt så mye dritt på dere. A happy wife is a happy life ;(

[Gjest Hedra]

Noe av det viktigste i et forhold er lojalitet og det virker på meg som om mannen din må bestemme seg for hvor hans ligger.

Vil han leve sammen med deg og elsker deg, skal lojaliteten også ligge der.

Han må ta en alvorsprat med mor og si at denne oppførselen er uakseptabel.

Er hun sånn mot sin andre svigerdatter også ?

[bush babe]

Syns mannen din må si i fra til henne, hver gang slike situasjoner oppstår. Han kan vel si rett ut at det er uaktuelt å f .eks feire jul uten barnet sitt og kona si.

Helt enig. Mannen din er nødt til å si ifra. Særig angående ferien. Han besøker henne gjerne i usa med deg og datteren deres!! Eller det burde han si ihvertfall, ellers ville jeg blitt skikkelig sur. Og om han dro hadde det vært langt over streken.

[AnonymBruker]

Helt utrolig å lese. Jeg har det helt identisk. Bare at her er det svigermor og svigerinne. Drittkjerringer begge to! Hersk, splitt, manipuler og ekskluder! Eneste de driver med året rundt, i 7 jævlige år!

Barnet vårt er snart 3 år, vi bor i deres by, 6 minutt med bil, de har vært her 1 gang på 3 år, og ser barnebarnet 6-7 ganger i året. Spyr av slike folk!

Samboer får dyre merkeklær til jul, jeg får varer på salg, typisk hm, der den røde 50kr lappen fortsatt henger på. Batnet fikk noe til 99kr på coop. Det farmoren og tanten ga han (pakket inn som to forskjellige gaver), var 2 for 99,- tilbud på coop.

Vi er ikke invitert med, men sambo er. Det henger bilder av familien på en spesiell vegg. Absolutt alt som kan krype og gå av perifere grandtanter osv henger der, men ikke av meg og barnet. Sambo henger der, 2 bilder av han.

Nå er de alle påå ferie.. spandert av monsteret... tanter, søskenbarn, svigermonster. Jeg og barnet er ikke invitert.

Anonymous poster hash: 7ecc0...381

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde bedt mannen ordne opp: enten inkluderes dere som nærmeste familie eller så er det bye-bye til å tilbringe tid sammen som mor og sønn.

Det er svigermor som gjør den største feilen, men unnvikende sønn gjør det hele verre. Det kan være vanskelige forhold mellom svigermor og svigerdatter og det kan kreve hardt arbeid å omgås noen man kanskje ikke liker godt. Men det får da virkelig være grenser for å ekskludere sitt eget barnebarn fra jul med sin far eller ikke kalle det for nærmeste familie. Hva i alle dager foregår det i hodene på folk når de har en vegg full av familiebilder minus to stk? Skrangler det når de snur på hodet og blir full gjennomtrekk når de åpner kjeften?

Og hva plager det egentlig sønnene deres når de ikke står opp mot dette?

Og bare for å si hvor jeg kommer fra: en av mine foreldre likte ikke min partner og var grovt stygg og urettferdig med han. Jeg satte vedkommende skikkelig på plass - det var faktisk min jobb. Da det ikke hjalp, holdt jeg meg langt unna dem, og vi sluttet helt å overnatte når vi var på "pliktbesøk". Mitt valg av partner endte med skilsmisse - men det vedkommer faktisk ikke saken. Jeg mener at man kan få si sin menig en gang om barnets valg og så får en respektere at barna har valgt anderledes enn en selv ville valgt. Man kan likevel ikke ekskludere barnets partner og kalle dem ikke del av nærmeste familie.

Også i julen ... Jaja, hun ber jo pent om å få feire den alene! Hvis din mann ikke vet helt hva han skal velge mangler noe hos han også!