Hundeeiere som ikke tenker på andre...

[Gjest Anonymous]

Jeg synes at det er veldig mange dyreeiere (og da hundeeiere spesielt) som har problemer med å forstå at andre ikke deler samme syn på dyr som dem.

Da jeg var liten var jeg redd for hunder, men hvis jeg var på besøk hos noen som hadde hund så fikk hunden løpe fritt, mens jeg fikk beskjed om at "nei, han er den snilleste hunden i verden! Har ALDRI bitt noen!!" At jeg satt i en stol hele kvelden med bena trukket oppunder meg var det ingen som brydde seg om. Hvis jeg nevnte at jeg var redd, så skulle alle "helbrede" meg ved å ta med hunden bort til meg. For det hjalp jo veldig mye.

Nå er jeg ikke redd for hunder lenger (ikke takket være den behandlingen) men ser stadig hundeeiere som bare ler hvis hunden deres tar den møkkete labben på klærne til andre, eller sikler dem ned. Jeg skjønner at det sikkert er søtt for eierene, men det er ikke alle som liker det.

Er det bare jeg som synes at mange dyreeiere lar dyrene sine oppføre seg som de vil når det for eksempel kommer gjester? Er jeg urimelig når jeg synes at dyrene bør passes bedre på, spesielt når gjesten ikke er glad i dem?

(jeg ser at jeg virker litt krass og misliker alle hundeeiere, men det stemmer ikke!! jeg har bare litt problemer med mennesker som ikke ser ting fra andres side...)

[Gjest Paff]

:enig_animasjon: Selv har jeg aldri vært spesielt glad i dyr og heller da ikke hunder. For veldig mange er det helt uforståelig. Heldigvis opplever jeg stort sett at eierne holder hunden unna hvis jeg sier eller viser tegn til å være redd/ikke være interessert. Men det som irriterer meg grenseløst er når hundeeiere på fulle busser, på gaten el.lign ikke bryr seg overhodet om at hunden sikler og hopper på andre. Det er som du sier - det er akkurat som om ALLE skal like dyret uansett.

[Gjest Poirot]

Nei, det er ikke bare deg.

[14062003]

Jeg er glad i både hunder og dyr. Og mine er snille som lam, selvfølgelig. Men er det noen jeg tenker på, så er det de som ikke liker hunder eller de som er redd hunder! De skal slippe å få blod på tann for sitt hat/redsel av meg og mitt hundehold.

Om bare andre også kunne tenke sånn...

[Arkana]

Jeg er enig med deg. Nå er ikke jeg redd for hunder, men jeg har likevel merket at enkelte eiere lar hundene gå litt for langt likevel.

[Gjest Poirot]

Før jobbet jeg med autister. en av disse var ekstremt redd for hund, slik at hun eks kunne løpe rett ut i veien for å komme seg unna.

Når vi gikk tur og vi så en hund, pleide vi å rope at om de enten skulle ta den i bånd, evt holde den tett inntil seg, fordi en var kjemperedd.

De fleste gjorde dette og hadde stor forståelse, de så je selv hvor redd hun var. Andre mente det var nok å ha den i bånd, og gikk forbi uten å ta hensyn.

Det er DÅRLIG gjort. :evil:

[Gjest Eir]

Jeg er alltid veldig opptatt av at dyrene mine, og særlig hunden min oppfører seg pent sammen med andre. Møter jeg barn som er redd hunden, men likevel ser ut som de har lyst til å hilse, så setter jeg meg ned og holder hunden, slik at de kan hilse kontrollert. Hvis de ikke vil hilse så holder jeg hunden unna dem.

Tispa mi er også veldig vilter, og hopper opp på folk i parken, og jeg driver å kjefter og prøver alltid å hindre henne. Andre hundeeiere synes som regel ikke det gjør noe, "de har jo hundebuksene på", men de hjelper til og setter henne på plass. Dersom hun skulle hoppe opp på noen som blir sure tar jeg henne alltid inn i stramt bånd og ber pent om unnskyldning og forklarer at hun fortsatt er en valp.

Jeg skjønner meg ikke på hundeeiere som ikke bryr seg om sånne ting, selv er jeg veldig opptatt av at vi skal gjøre ett godt inntrykk.

[Gjest Virvar]

:oops: Jeg må nok innrømme at jeg er en av de som ser det gode i min lille tass, og tror (synes) at alle(burde) liker han :oops:

Vet jo at mange ikke liker hunder, men likevel. Det er noe med at man beskytter det/de som står en nær, og noen har det vel slik med barna sine, nåde den som sier noe fælt om dem eller er slemme med dem. Nå er jo ikke hunden min et barn da, men likevel. Nåde den som ville finne på å plage han, eller sa noe fælt om han .... :-x

Jepp, sikkert helt spinhakkende galt feil å tenke slik, men jeg må inrømme jeg gjør det likevel noen ganger.

Jeg passer jo på at han ikke er til bryderi for noen, plukker opp etter han, han bjeffer ikke og er ikke til sjenanse, og maser ikke på møtende. Men jeg synes også ærlig talt at man kunne tatt litt hensyn til lille hunden min også noen ganger. Enkelte ser seg ikke for og omtrent tråkker han ned. Nesten så jeg må ta han på armen og redde han opp, for folk kan ikke se seg for. Ikke så kjekt å være liten og forsvinne mellom lange bein. Eller omtrent bli tvangskoset av innpåslitne barn som ikke har lært å spørre om lov til å klappe :-? Synd han er så søt, da våger jo "alle" å gjøre som de vil om de ikke stoppes. Hadde det vært en schæfer eller lignende hund (uten å fornærme noen) ville den nok fått fred.

Men nu sporer jeg av :oops: Er bare det at jeg liksom MÅ tale de svakes sak .....

[Ulrikke]

Ulldotten vår har akkurat fylt 1 år og er rimelig vilter og hyper (selvom hun har roet seg betraktelig, men det vet jo ikke folk som aldri har møtt henne før). Hun er snill som et lam, og elsker sambo's tre barn fra før (3, 4 og 8 år) - men dette vet jo heller ikke folk vi møter ute.

Derfor er jeg alltid VELDIG klar over at det er mitt ansvar å holde henne unna andre. Jeg sier som regel nei til unger som vil klappe henne, nettopp fordi at de fort kan bli litt overveldet når hun blir glad... Hun er aldri løs der hvor det er andre folk i nærheten, ikke fordi hun ikke er lydig eller fordi hun kan stikke av, men hun skal hilse på ALLE, og jeg vet at hun foreløpig ikke hører på meg i alle situasjoner når hun ser en mulighet til å hilse på noen...

[Gjest baby-E]

Det er ikke bare deg...

Nabo`n har to hunder, som til stadighet løper fritt rundt her. Opp til flere ganger har en av hundene kommet bjeffende og løpende mot meg...Siden jeg er veldig redd for hunder, blir jeg jo utrolig redd, og prøver å rope på eierene....De bare roper tilbake at "slapp av...de er ikke farlige.." Det hjelper ikke akkurat..

Noe annet som også er irriterende, er at eierene aldri kjefter på de. Samme hva de gjør.

Det har hendt at de (hundene altså..) har hoppet på meg med møkkete labber, og da har eierene bare sagt " det er vel ikke så farlig, de klærne der kan du jo bare vaske.."

Når jeg sier til dem at det er båndtvang, svarer de bare tilbake, " da syns jeg du burde ha satt katten din i bånd også.."

Uff....Nei nå blei jeg sint igjen... .

[Gjest Virvar]

vel, nå er det slik at man ikke skal kjefte på hunder som hopper - for da vil de kunne assosiere mennesker med noe negativt og man vil kunne få en hund som får problemer med å omgås mennesker og kan bli agressiv.

Men skal i steden trene den på å kunne hilse uten å hoppe, og trene den på å ikke å hoppe. Å møte mennesker skal være positivt. (Men så er det jo ingen positiv oplevelse sett fra menneskets øye kanskje som er den som blir hoppet på og da blir det jo også feil)

Jeg synes jo det er uhøffelig å ikke be om unskylding en gang. Det burde de gjøre. Og holde hundene i band så de ikke kan få hoppet rundt slik.

[Gjest Poirot]

Når jeg sier til dem at det er båndtvang, svarer de bare tilbake, " da syns jeg du burde ha satt katten din i bånd også.."

De bryter loven, det gjør ikke du.

[Gjest Virvar]

Tror like mange irriterer seg på katter som på hunder. Katter driter i barnas sandkasser og i blosterbedd og naboens plen.

Grunnen til at katter velger å grave disse stedene er at jorden/sanden er løs så de ikke sliter tredeputene. Katter graver nemlig ikke med klørne ute. Greit for kattene - mindre greit for de som er i sandkassen og skal lage sandkaker og ender opp stinkende istedenfor.

Hundeeiere bruker iallefall poser og plukker opp etter hunden med. (De GODE hundeeierene iallefall)

[LaToya]

Det er ikke noe nytt at folk ikke tar hensyn. Selv så passer jeg godt på mine hunder og håper at folk ikke plages av dem. Jeg kobler de alltid i bånd når vi treffer mennesker /andre dyr.

Den ene hunden min er usikker på andre hunder og derfor vil jeg ikke la henne hilse på andre hunder. Heller ikke dette klarer folk å akspetere, de slipper sine hunder innpå min enda jeg har henne i bånd og på andre siden av meg. Grrrrrr

Så jeg skjønner deg godt, jeg synes ikke det er for mye forlangt at folk viser hensyn ! Med eller uten hund.

[liv]

Tror like mange irriterer seg på katter som på hunder. Katter driter i barnas sandkasser og i blosterbedd og naboens plen.

Grunnen til at katter velger å grave disse stedene er at jorden/sanden er løs så de ikke sliter tredeputene. Katter graver nemlig ikke med klørne ute. Greit for kattene - mindre greit for de som er i sandkassen og skal lage sandkaker og ender opp stinkende istedenfor.

Hundeeiere bruker iallefall poser og plukker opp etter hunden med. (De GODE hundeeierene iallefall)

Så du mener at katteeierene bør fotfølge katten når de er ute?

[Gjest Virvar]

Liv :

Tror ikke det er særlig realistisk at katteeiere skal fotfølge katten når den er ute. De fleste lar kattene drite ute - så slipper de å styre på med kattesandkasser inne. Man må nok bare leve med problemet ....hadde det bare luktet litt mindre

Foresten er det LIKE irriterende med de som er ute og rir og lar hesten legge igjen DIGRE skitthauger midt i veien eller på fortauet/stien. Man skal være lang i beina for å greie å gå utenom alt dette. :-x

[Gjest baby-E]

. De fleste lar kattene drite ute - så slipper de å styre på med kattesandkasser inne.

Jeg har kattekasse inne, men jeg tviler på at katten (når hu er ute..) venter med å gå på do til hun kommer inn...

Kattekassen bruker hun når hun er inne, og ikke har mulighet til å gå ut på do...

[nessi]

Jeg kan skjønne at noen ikke liker katter, men har du hage og ikke vil ha katter der, kan man legge ut møllkuler som gjør at kattene holder seg borte.

Har man hage, har man et "naturareale", og da må man finne seg i at det kommer dyr inn på dette arealet. Hunder skal holdes i bånd, det er greit nok (har hund selv), men katter er noe annet. Er man "allergisk" mot natur, får man kjøpe seg blokkleilighet.

[Gjest Madden]

Jeg tar iallefall hensyn med min hund.. har full respekt for at folk er redde. Helst lar jeg ikke fremmede komme nær hunden selv om han i mine øyne er den snilleste i verden...

Synes generelt sett folk burde være flinkere til å ha respekt for dyrene jeg..og holde litt avstand. Det er ikke nødvendig å klappe alle hundene en ser..og spesielt ikke når jeg sier nei! Selv om barn spør pent om å få klappe hunden (relativt stor schäfer-blanding) så sier jeg konsekvent nei, men takker høflig for at de spør om lov.

Det var kanskje det motsatte av det du opplever..men slik har iallefall vi det...store problemer med å få folk til å holde avstand...!

Uansett, si klart og tydelig ifra hva du mener om saken og du skal se at du blir hørt!

[Linselus]

Har hund, rir stadig vekk, og prøver alt jeg kan å ta hensyn, bæsjer hesten hopper jeg av og soper det ut i grøfta. Bæsjer hunden plukker jeg det opp.

Det er jo veldig mange ting å irritere seg over selvsagt, og dess hardere vi prøver dess flere finner vi.

Men en annen ting er jo faktisk det at enkelte mener at alle bør like deres hund/barn/hest/katt/kanin etc samme hva. For meg som liker dyr og omgås firbente ganske mye går det fin,fint å hilse på hunder, både store og små om de kommer bort. Men jeg lar stortsett aldri folk hilse på min egen hund, og tar sjelden selv initativ til å hilse på andres hunder. Min hund er liten og veeeeeeeeldig søt i følge alle foreldre etc. nettopp derfor er den etterhvert blitt svært skeptisk til barn (står den fastbundet i _hagen_ vår er det masse småbarn som blir sendt av sted av foreldrene for å hilse på den, og sier jeg at de kanskje kan la være, siden det er privat eiendom og jeg helst ikke vil la barn være "alene" med hunden fordi den er skeptisk til å få fingre i øynene etc så himler de bare med øynene og sier at den er jo så søt så dette går nok bra!!)

Det jeg vil fram til er at det finnes en del mennesker som mener at deres hunder skal tråkke fram overalt med sine møkkete labber, og siklende munner. Og selvsagt er dette irriterende, også for oss som dras over samme kam, men slett ikke oppfører oss slik.

Det jeg tror er at det er mange som har hund litt som et substitutt for barn, eller sosial omgang med mennesker og at det er en del av disse som har problemer med å forstå at hunden ikke er veloppdragen og velkommen overalt (jf med en del menneskers forhold til sine barn, (i motsetning til mange andre syns jeg uoppdragne barn nesten er mer slitsomt enn uoppdragne hunder, sikkert fordi jeg vet hvordan jeg skal takle en uoppdragen hund, men ikke en unge )