Lei, men får bare flere og flere barn..

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. Jeg har en veninne på 27 år. Vi har kjent hverandre lenge, og er ganske gode veninner. Hun fikk sitt første barn når hun var 20. Nå er hun gravid med sitt fjerde barn, enda hun sa at hun var så sliten og ikke orket flere unger etter den tredje.

Det virker som at det er mannen som ønsker så mange barn, i og med at hun har sagt at han vil ha en stor familie med mange barn. Og hun gir etter, enda det er hun som sitter med nesten all ansvaret fordi han jobber så mye.

Har lyst å hjelpe, men vet ikke hva jeg skal si eller gjøre? Er kjipt å se henne så lei, også blir hun irritert og kjefter på barna for småting.

Anonymous poster hash: 70e8c...665

[NovaFlare]

Be ho skjerpe seg! Og ta p-piller. Litt skarpt å si, men til en god venninne hadde jeg turt å være så direkte hvis hun etter å ha belemret meg med klaging presterer å avle opp ytterligere flere unger. Få gjerne mange barn, men slutt å klage.

[AnonymBruker]

Be ho skjerpe seg! Og ta p-piller. Litt skarpt å si, men til en god venninne hadde jeg turt å være så direkte hvis hun etter å ha belemret meg med klaging presterer å avle opp ytterligere flere unger. Få gjerne mange barn, men slutt å klage.

En god venninne burde også tåle å høre at en venninne sier hun er sliten uten å ta det som klaging.

Står ingen ting i hovedinnlegget om at denne venninnen har plaget TS med konstant klaging I'm temaet.

TS, har dere såpass godt forhold at du kan ta dette opp med henne? Si at du er bekymret og spørre om det er noe du kan gjøre.

Anonymous poster hash: 7f5b8...b60

[NovaFlare]

Står ingen ting i hovedinnlegget om at denne venninnen har plaget TS med konstant klaging I'm temaet.

Anonymous poster hash: 7f5b8...b60

Ser nå at jeg misforstod! Jeg leste visst inni hodet mitt at hun klaget etter hvert barn...

[Mafalda]

Jeg er nesten litt enig med NovaFlare likevel jeg, selv om det kanskje ble litt i overkant skarpt formulert i det første innlegget.

For hvem er det det til syvende og sist går ut over hvis man får flere barn enn man orker? Det er jo barna, det, som lever med en travel pappa som ikke har tid og en mamma som er konstant sliten og med kort lunte. Som ikke har tid og ork til å finne på ting og helst vil være i fred.

Jeg mener at det er på grensen til uforsvarlig å få barn når du allerede er sliten og smålei av de du har. Å be venninnen skjerpe seg er nok ikke veien å gå, men jeg ville satt meg ned og spurt hva som er motivasjonen bak det siste barnet, og hva hun tenker om tiden som kommer og familiens vei fremover. Hvis hun har vært åpen på at hun er sliten og ikke orker flere, og allikevel får, så er det ikke et overtramp at en bekymret venninne stiller denne typen spørsmål.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med mange søsken og en sliten mamma som egentlig ikke ville ha så mange barn. Det var ikke stas. Ikke hadde hun overskudd til å følge oss opp ordentlig, aldri var det et ledig fang å sitte på, og man følte alltid at man måtte slåss om oppmerksomheten. Til slutt ga man opp, og trodde det skulle være sånn. Jeg vokste opp med aldri å bli sett, og det er ikke ok! Det har preget store deler av livet mitt, og gjlr det til dels ennå.

Det er ikke bare venninnen din dette går ut over, men også barna. Ta en alvorsprat med henne. Denne mannen hennes kan da vel ikke tvinge henne til å ploppe ut flere barn enn hun har lyst på? Sånt skal man være 100% enige om.

Anonymous poster hash: 539b1...c4d