Familie - og manglende nettverk

[AnonymBruker]

Trodde det var slik, at når man bodde på et koselig lite sted på landet gjennom flere år, så falt dette med nettverk naturlig på plass. Slik er det ikke for oss.

Vi er 2 voksne, med barn på 4 og 8. Dvs. at barna går i skole og bhg. Ingen av oss voksne har tilhørighet her fra før, vi flyttet hit kort og godt for å bo nær jobben til mannen min. Her sitter vi, 6 år etterpå, uten et eneste nært vennepar. Og familier på helt andre kanter av landet.

Det er så trist, spesielt i julen, men også nå på sommeren. Savner så sårt noen å dele tiden med, å dra på stranden med, grille, osv. Vi bor i et boligområde som ble etablert for mange år siden, og hvor ungene begynner å bli tenåringer. Det er et savn for barna med noen å leke med, og jeg tenker nå at vi skulle etablert oss i et boligfelt med andre småbarnsfamilier, og kanskje til og med en felles velforening som sto bak en del sosiale arr.

Å flytte er likevel ikke en løsning nå, vi trives tross alt i feltet hvor vi bor, det er et flott område. Har litt kontakt med noen naboer, men det virker som de har nok med sitt, og ikke er interessert i nye og nære venner. Syns de fleste av dem holder seg mye for seg selv.

Vi er normale og oppegående mennesker, føler ikke at det er noe "galt" med oss. Ungene er sosiale og har gode venner i skole og bhg. Disse er selvsagt jevnlig på besøk hos oss, og våre unger inviteres også bort på besøk. Men hva kan vi voksne gjøre for å utvide vår krets? Vi trenger det! Anonymous poster hash: fe104...d98

[Papirfly]

Hvor bor du da? Det er flere som er i samme situasjon her..

[malicious]

Hva med å invitere til feks grilling så barna kan leke sammen og foreldrene bli litt kjent? Kan jo fint ta det midt på dagen så det ikke trenger å bli mange timene i første omgang?

[AnonymBruker]

Vi bor cirka 5 mil fra Oslo, retning Kongsvinger.<br />TS

Anonymous poster hash: fe104...d98

[AnonymBruker]

Meld dere inn i et turlag

Delta i org av ting. FAU, styrer, 17.mai kommité osv, idrettslag

Inviter foreldrene til barnas venner på grilling, fellestur på stranden

Dra på åpen hall (om dere har det)

Kom i prat med noen på lekeland, evt butikken,bhg, skole

Ny hobby

Ta et kurs

Anonymous poster hash: 3ece7...d10

[AnonymBruker]

Alt det du, anonym, nevner, er vel og bra. Men vi har prøvd diverse ting, og det er ikke det at vi ikke har mange bekjente og folk vi delvis kan kalle venner. Foreløpig har ikke våre tiltak gitt det vi vil kalle nære venner.<br />

Anonymous poster hash: fe104...d98

[AnonymBruker]

Dere er ikke alene om å ha det slik. Føler det er flere og flere familier som er "ensomme" utfra hva jeg ser, leser og hører.

Og mange har nok med sitt i hverdagen. Dagene er fylt opp av aktiviteter for okse og barn, to i 100 % jobb, oppfølging av skole/barnehage og andre ting. Tror mange rett og slett ikke har overskudd til å bli kjent med nye mennesker. Og da blir jo de som flytter til et nytt sted stående uten nytt nettverk.

Jeg ser blant annet stor forskjell på hvordan min mors og svigerforeldre generasjon hadde/har dets med venner og hvordan min mye yngre brors generasjon har det. Det er store forsķjeller i hvor store nettverk disse generasjonene har.

Har dessverre ingen andre tips enn det du allerede har fått. Vet også om noen som har blitt kjent med nye venner gjennom facebooksiden til kommunen/velforeningnen/skolen/frivillighetssentralen.

Men å bygge nye nære vennskap tar tid, og det er det jeg tror mangler hos en del i dag. Og da er det like greit ål holde seg unna nye bekjentskaper.

Anonymous poster hash: 3761e...0c7

[AnonymBruker]

Vi har dessverre det helt likt, og jeg føler meg ofte misslykka og rådvill. Vi flytta til en ny plass for 3 år siden pga.mannen min arva en gård. Barna våre på 4 og 10 år har gode venner på skolen og i barnehagen. Men ingen voksne er interessert i å bli kjent med oss utover "hei, fint vær idag.Må nesten gå nå..." Så vi har mange bekjente,men ingen nære venner. Føler som TS at vi har prøvd alt, men folk har rett og slett ikke plass til flere i nettverket sitt eller overskudd til å bli kjent med flere. Mannen min er ikke altfor sosial, mens jeg føler mer på det at jeg burde hatt gode venner i min alder. Og det er et oppriktig savn. Bare å kunne sende en melding og si at jeg er glad i deg eller om vi skal gå på cafe i morgen..

Anonymous poster hash: 703b8...2f4

[AnonymBruker]

Tydeligvis flere som er i samme situasjon, og det er forsåvidt ikke nytt for meg. Men i mitt nabolag virker det ikke som det fins mange av dem.<br />Har en mann som ikke har det samme sosiale behovet som jeg. Han kunne nok godt tenkt seg et vennepar eller to, samt en god kompis her vi bor, men for han er ikke dette noe problem.<br />For meg er det noe helt annet; jeg er tidvis veldig lei meg pga dette.<br />Spørsmålet jeg har stilt meg selv mange ganger, er; skal jeg bare akseptere situasjonen og lære meg å leve med savnet, eller skal jeg jobbe for forandring?<br />TS.

Anonymous poster hash: fe104...d98