AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #1 Skrevet 16. juli 2014 Vi har den siste uka hatt besøk, først et familiemedlem med 3 barn i noen netter, deretter en venninne og hennes sønn i to dager. Jeg blir helt utslitt! Har selv ikke barn, og blir sliten i hodet etter et par timer. Det blir så lite avslapping med besøk, må hele tiden gjøre noe, varte opp med god mat og drikke bla bla bla. Er det fler som føler det sånn, eller er jeg sær? Håper ikke flere bekjente ønsker å besøke oss i sommer, trenger ro og hvile Anonymous poster hash: 73e5f...34b 11
Gjest Cevita Skrevet 16. juli 2014 #2 Skrevet 16. juli 2014 Jeg synes det er veldig hyggelig når folk kommer på besøk, og ofte er det også veldig hyggelig når folk drar igjen slik at jeg kan slappe av i ro og fred. Tror det er ganske normalt å å føle det sånn. 3
Anciol Skrevet 16. juli 2014 #3 Skrevet 16. juli 2014 (endret) Jeg liker ikke å ha gjester men det er fordi jeg ikke er helt pigg for tiden og er henvist til DPS ! Etter noen sammenbrudd og angstanfall i vår! Klarer meg fint om dagen og tar meg mye av barna, men når kvelden kommer og barna er sovnet og mannen jobber natt i helgene så kommer tungsinnet og tårene spretter for den minste ting det har vært så ille at jeg måtte ringe mamma eller broren min og be de overnatte til mannen min kom fra jobb!.! (har en super sovesofa i stuen ! Har angst for det meste! Endret 16. juli 2014 av Anciol
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #4 Skrevet 16. juli 2014 Vi har den siste uka hatt besøk, først et familiemedlem med 3 barn i noen netter, deretter en venninne og hennes sønn i to dager. Jeg blir helt utslitt! Har selv ikke barn, og blir sliten i hodet etter et par timer. Det blir så lite avslapping med besøk, må hele tiden gjøre noe, varte opp med god mat og drikke bla bla bla. Er det fler som føler det sånn, eller er jeg sær? Håper ikke flere bekjente ønsker å besøke oss i sommer, trenger ro og hvile Anonymous poster hash: 73e5f...34b Hvorfor trenger du ro og hvile?Anonymous poster hash: 572b6...fcd
Gjest Silverstream Skrevet 16. juli 2014 #5 Skrevet 16. juli 2014 Kommer an på besøket egentlig. Er det familie, så føler jeg at jeg kan slappe av litt mer uten å være redd for ikke å finne på noe med dem hele tiden. Er det venner derimot, har jeg den følelsen at jeg må varte opp hele tiden for at de ikke skal kjede seg.
Betasuppe Skrevet 16. juli 2014 #6 Skrevet 16. juli 2014 (endret) Besøk av folk med barn er mer slitsomt enn hyggelig... Finner alltid en ny skade på hus inne. Finner feks flekker og skrammer. Endret 16. juli 2014 av Betasuppe 4
Gjest Vevila Skrevet 16. juli 2014 #7 Skrevet 16. juli 2014 Jeg synes også besøk er slitsomt. En gang i blandt kan det dog være hyggelig.
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #8 Skrevet 16. juli 2014 Jeg liker ikke å ha besøk, og jeg synes det er synd. Jeg har besøk, jeg innviterer venner og familie - men jeg gruer meg altid litt i forkant. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn :-( Jeg liker meg best alene og sammen med nærmeste famile, da slapper jeg av. Anonymous poster hash: 39015...345 1
Gjest Sala21 Skrevet 16. juli 2014 #9 Skrevet 16. juli 2014 Kortvarig besøk er greit for meg, men er nok ganske lik deg, at jeg fort blir lei og "sliten." Når det er sagt så er det like slitsomt å være på besøk hos andre som har barn. Har ikke barn selv, men å være hos noen og forsøke å tilpasse seg, og ikke være i veien...
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #10 Skrevet 16. juli 2014 Jeg setter veldig stor pris på besøk, uansett om det er venner eller familie. Jeg sier alltid at de får føle seg som hjemme og smøre brødskiva si sjøl. Ofte tilbyr en gjest å stå for middagen en av dagene eller en bedre frokost eller lunch. Trivelig med liv og røre, gjester er jo nettopp det, noen som drar etter kort tid. Anonymous poster hash: 8528d...48c 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #11 Skrevet 16. juli 2014 .....og, jeg har barn, er alenemor, blir verken sliten av barna mine eller besøket Anonymous poster hash: 8528d...48c
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #12 Skrevet 16. juli 2014 .....og, jeg har barn, er alenemor, blir verken sliten av barna mine eller besøket Anonymous poster hash: 8528d...48c Se der ja:-). Du er nok ei bra dame! Løsmingsorientert og sikkert ikke særlig selvsentrert.Anonymous poster hash: 572b6...fcd
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #13 Skrevet 16. juli 2014 .....og, jeg har barn, er alenemor, blir verken sliten av barna mine eller besøket Anonymous poster hash: 8528d...48c Ikke søstera mi heller som er alenemor. Men ser nok på besøk som hun gjorde, barnevakter/avlastere/underholdning for barna osv osv.Anonymous poster hash: fe327...6e8
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #14 Skrevet 16. juli 2014 Jeg misliker også besøk. Overnattingsbesøk av folk med barn er heldigvis helt uaktuelt. Noen fordeler har det å ha akkurat nok plass og ingenting ekstra. Og "søte dere" som sporer av tråden med bitching, kutt det ut nå. Anonymous poster hash: 71052...3fa 2
Anglofil Skrevet 16. juli 2014 #15 Skrevet 16. juli 2014 Jeg kjenner meg igjen. Jeg liker forsåvidt besøk, men jeg blir utslitt etterpå. Energien min suges ut meg blant andre mennesker, de tilfører meg sjelden energi. Men det gir meg ikke angst og det gjør meg ikke til en trassig bitch. Mvh Yvonne 3
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #16 Skrevet 16. juli 2014 Det spiller ingen rolle hva du tror. Men ettersom det ikke er du selv som har angst og mener at alle bruker angstkortet til sin egen vinning, så ser jeg jo at du ikke har stor forståelse for det. Og du aner ikke hvor gammel jeg er, hvor mange år jeg har slitt med angst. Jeg lærte meg og leve med den lenge før jeg møtte mannen min. Og ja, det går helt fint an. Jeg fikk spørsmål om å holde foredrag på et møte for psykologer og siv psykiske helsearbeidere pga akkurat dette med angst og hvordan leve med dette. Du har ikke opplevd mye hvis du ikke forstår at et menneske kan lære seg og leve med det utroligste. Og jeg ser på meg selv som veldig heldig som "kun" sliter med dette.Anonymous poster hash: fe327...6e8 Holdt du foredrag?Anonymous poster hash: 572b6...fcd
hjertesukka Skrevet 16. juli 2014 #17 Skrevet 16. juli 2014 Syns også det kan være slitsomt med besøk over lengre tid. "Fisk og gjester lukter etter to dager" heter et gammelt ordtak, så dette er nok en almenn erfaring. Men det kommer an på hvor flinke gjestene er til å underholde seg selv og finne/lage maten selv. 1
makkapakka Skrevet 16. juli 2014 #18 Skrevet 16. juli 2014 besøk av de jeg liker kan være så lenge de vil, det er ikke slitsomt i heletatt, besøk av noen som jeg ikke føler meg komfortabel med er mer enn slitsomt, de inviteres da heller ikke.
Gjest Riskjeks Skrevet 16. juli 2014 #19 Skrevet 16. juli 2014 (endret) Til TS - jeg har det på samme måte, tror det er vanlig. Endret 17. juli 2014 av Alice i Eventyrland 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2014 #20 Skrevet 16. juli 2014 .....og, jeg har barn, er alenemor, blir verken sliten av barna mine eller besøket Anonymous poster hash: 8528d...48c Se der ja:-). Du er nok ei bra dame! Løsmingsorientert og sikkert ikke særlig selvsentrert.Anonymous poster hash: 572b6...fcd Ekstrovert. Anonymous poster hash: e66b6...bd5 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå