Har venninnen min grunn til å være sur på meg?

[AnonymBruker]

Lang historie som jeg skal prøve å gjøre så kort jeg kan:

Jeg har en venninne som ALLTID prioriterer kjæresten sin foran meg og de andre vennene sine (vi er alle i begynnelsen av 20 årene). I begynnelsen godtok vi det, fordi det er jo normalt å gå mye sammen da. Men så ble det til at hun bare ville finne på noe når han ikke kunne, og etterhvert ble dette ganske irriterende og sårende.

Så etter noen måneder begynte forholdet å slå brister, og hver gang det var noe krangling ringte hun, og vi MÅTTE komme. Og selvfølgelig gjorde vi det.
Men nok en gang, med engang han var tilgjengelig igjen eller de hadde det fint, hørte man ingenting.

Da det var gått rundt ett år, skulle han flytte pga studier. Da fant hun på mye, og var veldig sosial. Ting føltes som før og det var bra. Men da han flyttet hjem igjen gikk det tilbake til samme regla, hun ringte kun om det var krangler og det kunne gå uker eller måneder før man hørte noe fra henne. Og når man først hørte noe, var det kun fordi han var en dritt og hun trengte trøst og støtte.

Og dette har holdt på i 3+ år. Så vi begynte til slutt å slutte å spørre henne med på ting, fordi hun alltid sa nei uansett. Så plutselig får jeg høre fra alle at hun er fly forbanna på venninnene sine.

Og til info, så hadde vi sagt flere ganger gjennom årene at det var trist å føle at man bare var ønsket når han var slem mot henne osv, og at det føltes respektløst mot vennskapet og bare få men ikke gi.

Så syntes dere at vi som venner har gjort noe galt?

Anonymous poster hash: e131e...045

[AnonymBruker]

Nei, dere har ikke gjort noe galt! Men snakk med henne, fortell hvordan dere føler det

Anonymous poster hash: c1d5c...414

[AnonymBruker]

Ikke noe galt, men syntes som over her at dere bør snakke med henne

Anonymous poster hash: af92a...85b

[AnonymBruker]

Nei, dere har ikke gjort noe galt! Men snakk med henne, fortell hvordan dere føler det

Anonymous poster hash: c1d5c...414

Ja, vi har prøvd å snakke om det i 2 år, men det blir aldri noen forrandring. og hun blir direkte forbanna ved konfrontasjon om dette temaet. Hun mener ikke hun gjør noe galt rett og slett. Og da vi begynte å gjøre ting uten å invitere henne først reagerte hun på en utrolig barnslig måte; slettet oss på facebook.

Og etter det har det rett og slett vært dødt..

Om jeg skulle snakket med henne vet jeg ikke hvordan vi skulle gått frem, fordi jeg vet ikke engang om jeg syntes det er verdt å ha en venninne som henne?

Så burde vi bare la det fade ut?

Anonymous poster hash: e131e...045

[Gjest New_Girl]

Jeg hadde droppet henne som venninne, eller i hvert fall ventet til hun tok initiativ til å finne på noe. Dere har ikke gjort noe galt. Som du sier, det er vanlig å prioritere kjæresten når forholdet er helt ferskt, men hun har tydeligvis valgt han over dere, når hun kunne hatt begge deler.

[Pottepalme]

Jeg hadde sagt; "Hvorfor er du så forbanna? Det er du som alltid velger typen din forann oss, men om du og typen din krangler, eller dere ikke skal være med hverandre så forventer du at vi skal droppe alt vi har i hendene for deg. Da er vi liksom gode nok."

[Marie90]

Jeg forstår absolutt at dere reagerer som dere gjor, og jeg har hatt den situasjonen med en venninne selv.

Men det er sjelden en god ide å angripe dette som en "gjeng". Dere henger vel ikke sammen ved hoften og finner vel på ting med andre venninner iblant eller ikke alle sammen. Dersom alt blir til "vi tenker at" og at ingen av dere inviterer henne med, så virker det jo som generell utestenging.

Det er også lettere å bli tatt alvorlig hvis man ikke planlegger en slags intervention, men vennlig sier ifra på egen hånd. Ellers blir det litt barnslig, det er ingen tor å si ifra selv, men gjemmer seg bak resten av venninnene.

Du er du, og du tenker det du tenker, uavhengig av alle andre.

Endret 16. juli 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Jeg forstår absolutt at dere reagerer som dere gjor, og jeg har hatt den situasjonen med en venninne selv.

Men det er sjelden en god ide å angripe dette som en "gjeng". Dere henger vel ikke sammen ved hoften og finner vel på ting med andre venninner iblant eller ikke alle sammen. Dersom alt blir til "vi tenker at" og at ingen av dere inviterer henne med, så virker det jo som generell utestenging.

Det er også lettere å bli tatt alvorlig hvis man ikke planlegger en slags intervention, men vennlig sier ifra på egen hånd. Ellers blir det litt barnslig, det er ingen tor å si ifra selv, men gjemmer seg bak resten av venninnene.

Du er du, og du tenker det du tenker, uavhengig av alle andre.

Anonymous poster hash: e131e...045

[Gjest Livmora]

Jeg synes ikke dere skal droppe henne som venn. Det er ofte vanskelig å avvise kjæresten når man fortsatt er forelsket.

Jeg hadde en eks kjæreste som var veldig følsom, og han ble rett og slett lei seg når jeg valgte å være samens med venninner "foran han". Jeg så vennene mine ganske sjeldent fra før, og holdningen hans hjalp ikke veldig heller.

Som de sier over her. Ta en ordentlig prat med henne, ikke bare nevn det i forbifarten

[AnonymBruker]

Nei, dere har ikke gjort noe galt. De som baaare skal være med kjæresten og glemmer alle vennene, bortsett fra når han ikke kan, ender som regel opp med å sitte igjen alene når det blir slutt, og det er deres egen feil. Skjønner godt at folk slutter å ta initiativ til sånne personer, for vennskap fungerer ikke bare fra en side.

Anonymous poster hash: 81265...ba4

[AnonymBruker]

Det eneste som gjør det hele litt kleint og at jeg hvertfall ikke gidder ta initiativ til å snakke med henne, er det at ho sletta meg på facebook. noe jeg syntes er veldig barnslig og overdramatisk.

Men det er også det som irriterer meg, fordi jeg vet jeg ikke har gjort noe slemt mot henne. Det "ille" jeg har gjort er å bare la ballen ligge på hennes side når det gjelder å ta kontakt...

Anonymous poster hash: e131e...045

[AnonymBruker]

Og for ikke å nevne så er dette en venninne som ikke tåler å bli konfrontert med sånne personlige ting. Hun er ekstremt kjapp på avtrekkeren når det gjelder det å begynne å "krangle"..

Men samtidig er det en venninne hvertfall jeg er veldig glad i, så jeg tenker på det hele tiden om jeg har gjort noe galt, selvom jeg vet jeg ikke har det. Og jeg syntes hele greia er blitt trist.

Men jeg orker ikke noe unødvendig drama :o

Anonymous poster hash: e131e...045

[Ferny]

Det eneste som gjør det hele litt kleint og at jeg hvertfall ikke gidder ta initiativ til å snakke med henne, er det at ho sletta meg på facebook. noe jeg syntes er veldig barnslig og overdramatisk.

Men det er også det som irriterer meg, fordi jeg vet jeg ikke har gjort noe slemt mot henne. Det "ille" jeg har gjort er å bare la ballen ligge på hennes side når det gjelder å ta kontakt...

Anonymous poster hash: e131e...045

Det var faktisk veldig barnslig - skjønner at du gir litt opp. Hun har tydeligvis ikke spesielt mye selvinnsikt, og ser ikke hvordan hun har nedprioritert dere andre hele veien. Hennes tap!