Venninne som blir sur når hu ikke prioriteres hver gang

[AnonymBruker]

Har en god venninne som jeg bryr meg mye om og er glad i. Vi har kjent hverandre lenge, og er i en fin vennegjeng som spesielt nå på sommeren finner på mye koselig sammen. Det har seg slik at denne venninnen alltid skal være midtpunktet i alle sammenhenger. I seg selv er jo det greit nok, men det er ganske slitsomt når hun ofte, og så ofte som mange ganger i uka blir sur på spesielt meg hvis jeg finner på andre ting enn å være med hun.

Det har vært mye sosialt de siste ukene og mye alkohol. Denne venninnen er singel og vil gjerne ut på byen flere ganger i uka, mens jeg heller er fan av vinkvelder, grillings eller en filmkveld enten med venninner eller kjæresten enn akkurat den ut-på-byen greia. Akkurat nå er jeg litt utbrent etter veldig mye alkohol og en del ting som foregår i livet mitt ellers som jeg prøver å finne ut av, og dette vet hun om. Jeg har alltid vært en som tar mye iniativ og sier alltid ja når det skjer noe, også når jeg kanskje ikke er helt i humør eller form til en stor sammenkomst med masse mennesker og alkohol. Som regel maser hun hull i hodet på meg, med både meldinger og telefoner, og forteller meg at jeg måååå jo være med, for hun må ha meg med. Misforstå meg rett(!), jeg setter kjempe stor pris på å bli inkludert og bedt med på ting, men når jeg har sagt nei og forklart hvorfor jeg ikke vil eller orker, blir hun gjerne furten og sur på meg.

Det har seg også sånn at hun finner på ting med hun andre bestevenninnen vår og andre i gjengen ofte. Har absolutt ikke noe problem med det, og synes bare det er fint. Problemet er vel egentlig at om jeg finner på noe med noen andre, uten hun, blir hun utrolig fornærma og oppriktig sur, og det alltid på meg...

Hun forventer at spesielt jeg skal prioritere hun hele tida. Ofte er det jo greit, men jeg synes det blir litt dumt når jeg aldri får tenke på meg selv og faktisk si nei i blant uten at hun skal bli sur og fornærma på meg. Oftest bryr jeg meg ikke så mye om det, for jeg vet jo hva som er best på meg, men merker at jeg trekker meg mer og mer vekk fra hun. Merker at jeg nesten ikke orker å ta telefonen, svare på meldinger og slikt, fordi hun prøver å tvinge meg med selv om jeg har sagt nei. Det skal også sies at hun forventer at alltid jeg skal stille meg etter hennes ønsker, og om jeg prøver å få med hun på noe, kan hun gjerne ditche meg timen før.. Jeg vet jo at jeg må si nei når jeg faktisk ikke vil, og spesielt når vi har funnet på noe, vært ute og vært på ting flere ganger i uka i over en mnd, men jeg vet ikke helt hvordan jeg egentlig kan forklare hun på en ordenltig måte at jeg må kunne bestemme ting selv, uten at hun blir sur?

Anonymous poster hash: 3f1dd...06c