Jeg ønsker kun å smile og føle gleden...

[AnonymBruker]

Hei...

Det er første gang jeg skriver inne, jeg har lest endel, men aldri skrevet noe tidligere. Men nå er jeg i en situasjon der jeg er helt alene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og hvem jeg skal snakke med. Skal prøve å være kort.

Saken er at jeg for 7 år siden ble sammen med en gutt som er 4 år eldre enn meg. Vi begge har et annet bakgrunn enn norsk. Jeg er født og oppvokst her mens han kom til Norge som 16 åring. Jeg har hatt en tøff oppveskt med masse kultur krasj og uenigheter med mine foreldre. Vi hadde det ikke lett det hjemme, pappa var utro og bortreist, mamma var dårlig psykisk... Vi var mange søsken og levde på sosial så lenge jeg kan huske. Jeg begynte å jobbe som 15 åring, har en mastergrad i dag, jobber med noe jeg liker å drive med. Jeg har alltid jobbet mye. Har leilighet og bil på plass, fått ingenting av familie eller noen andre.

Saken er at denne mannen var veldig snill i begynnelsen eller hvis jeg tenker meg om så var han "ille" da også men jeg var så forelsket at jeg overså alt. Jeg elsket at noen ville ha meg, det har alltid vært tungt at pappa aldri var tilstede. Vi ble sammen og det gikk som de skulle inntil han fikk sin vilje.... Han er ganske sta...

Han har gjennom hele forholdet sammenlignet meg med sin mor og konene til hans kompiser. Jeg har slitet veldig mye så jeg har gjort som han har sagt. Gått uten sminke, gått dekket til. Til og med bryttet kontakten med min egen familie siden de godtok han ikke siden han er fra et annet land enn mine foreldre.

Jeg klarer ikke tenke klart, beklager for at dette blir veldig rotete.

Han klager på ALT. Hvis jeg ringer for mye så er det problem, hvis jeg ikke sier noe så klager han på jeg er stille. Jeg føler meg psykisk helt ødelagt. Har ingen å snakke med. Det har vært vold også i bilde fra begge sin side...

Jeg vil ut og vekk fra han. Men jeg klarer meg ikke uten han. Føler meg så alene.

Jeg har fått besøksforbud mot han før men trakk det tilbake siden jeg ikke klarte meg uten han.

Vi har ikke sex men det er han så sur for hele tiden, men jeg klarer ikke å høre dritt dagen lang og i sengen så skal han elske meg. Blir kvalm av tanken... Jeg har sluttet å si elsker deg og det klager han på... Jeg føler ikke at jeg elsker han...

Vi har ingen barn... og ingen felles økonomi selvom vi bor sammen. Han bor hos meg for tiden.

Jeg gjør all husarbeid. vasker klær, lager mat osv. Siden han som mann ikke kan gjøre dette. Alle andre koner gjør det ifølge han så det må jeg også.

Han er ikke renslig av seg og rydder aldri etter seg.

Jeg er så sliten og har det så vondt. Savner min familie nå... mine venninner mistet jeg siden han ikke liker noe.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette men jeg ville bare få det ut. Sitter på jobben og helt tom for energi... tårene stopper ikke.

Jeg gråter veldig mye siden jeg har vondt. Men han er så kald mot meg, trøster ikke. og overser min sorg. Han forventer at alt skal være normal selvom jeg har det vondt.

Beklager dette ble langt og så rotete...

Anonymous poster hash: f2561...3b8

[Strikkemamma]

Hvorfor er du fremdeles sammen med han?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke... redd for å være alene kanskje... dette har blitt vanlig etter alle disse årene...

Anonymous poster hash: f2561...3b8

[AnonymBruker]

Uff, her er det vanskelig å komme med råd, for mitt råd ville vært å kaste han ut, men utifra hva du skriver så vil ikke det bli så enkelt. Han flytter vel neppe frivillig

Har du et nettverk på jobben din? Noen der du kan snakke med? For du trenger virkelig å både få snakket med noen og du trenger hjelp til å få ut den mannen fra leiligheten din.

Anonymous poster hash: 03dae...88a