Jeg er så sjalu på STEMOR :-(

[AnonymBruker]

Hei damer!

Jeg er så sjalu på min datters stemor. Det har gått MANGE år nå, men fremdeles er følelsene mine sterke når det gjelder denne jenta.

Hun er ikke årsaken til bruddet, men min x og henne ble sammen kort tid etter. De har nå vært sammen i fire år og det virker som min datter har et godt forholdt med henne. Jeg vet jo at dette er best for min datter, men jeg må inrømme at jeg innerst inne skulle ønske at de ikke hadde det helt slik.

Det plager me pgså at jeg ikk vet noe om deres hverdag sammen der. Jeg vet ikke hvordan det ser ut der, hva de gjør som familie ol. Min datter byr meg stadig for å se på rommet hennes, men jeg unnskylder meg for å slippe å gå inn der. Det er for tøft. Jeg vet ikke hvordan jeg ville regaert på det.

Så, hvordan er deres forhold og følelser rundt stemødrene til deres barn?

Hilsen meg :-I

Anonymous poster hash: 40dc6...ee5

[AnonymBruker]

Sykt.

Du har store problemer.

Anonymous poster hash: 817d5...95b

[AnonymBruker]

Sykt.

Du har store problemer.

Anonymous poster hash: 817d5...95b

Ok, takk.. tror jeg?

Trodde dette var ganske vanlig, men kanskje ikke. Godt jeg valgte å være AB da..

TS

Anonymous poster hash: 40dc6...ee5

[AnonymBruker]

Hei damer!

Jeg er så sjalu på min datters stemor. Det har gått MANGE år nå, men fremdeles er følelsene mine sterke når det gjelder denne jenta.

Hun er ikke årsaken til bruddet, men min x og henne ble sammen kort tid etter. De har nå vært sammen i fire år og det virker som min datter har et godt forholdt med henne. Jeg vet jo at dette er best for min datter, men jeg må inrømme at jeg innerst inne skulle ønske at de ikke hadde det helt slik.

Det plager me pgså at jeg ikk vet noe om deres hverdag sammen der. Jeg vet ikke hvordan det ser ut der, hva de gjør som familie ol. Min datter byr meg stadig for å se på rommet hennes, men jeg unnskylder meg for å slippe å gå inn der. Det er for tøft. Jeg vet ikke hvordan jeg ville regaert på det.

Så, hvordan er deres forhold og følelser rundt stemødrene til deres barn?

Hilsen meg :-I

Anonymous poster hash: 40dc6...ee5

Ok, takk.. tror jeg?

Trodde dette var ganske vanlig, men kanskje ikke. Godt jeg valgte å være AB da..

TS

Anonymous poster hash: 40dc6...ee5

Det er da ikke normalt å være så oppsatt på hva de gjør som familie og lure på hvordan det ser ut hos dem.

Anonymous poster hash: 817d5...95b

[AnonymBruker]

Hugo, for noen svar du får. Jeg er selv stemor og mor, og jeg kan tildels forstå følelsene dine. Det som er viktig her er at du ikke lar de ta overhånd, men konfronterer deg selv med de. Se på jenterommet neste gang. Tving deg selv til å snakke med stemor slik at barnet ser du har et ok forholdt til henne. På sikt vil du tjene på dette. ( Jeg mener bare en høflig samtale når dere treffes) Barnet ditt merker garantert noe av følelsene dine og vil på sikt utelate å fortelle deg noe fordi hun vet at du blir lei deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymous poster hash: 9df1c...fc5

[NovaFlare]

Du har normale følelser, men du må se forbi deg selv og begrave disse følelsene, fokuser på at din datter er lykkelig og det er alt som teller. Bli med å se på rommet hennes og skryt av det. Ikke vær så egosentrisk.

[NovaFlare]

Og smil! Din datter skal ikke lide for dine følelser

[mara2012]

Tror du er ganske normal, jeg! Datteren din er det viktigste i livet ditt, så ikke så rart st du lurer på hvem hun omgåes, hva de gjør osv. Har ingen råd, men..

[sophh]

Høres ikke greit ut i det hele tatt. :/ og du har ikke store problemer fordi du føler sånn, sånne kommentarer er så unødvendig. Er ganske sikker på at det er helt normalt å ha det sånn, selv om det gjør veldig vondt. Jeg er ikke i noen lignende situasjon selv, så har dessverre ingen tips å komme med. Ville bare si at jeg håper ting snart blir bedre for deg.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, jeg TS.

Tror det viktigste for deg er å prøve å bli lykkelig selv, når man har det bra er det lettere å la sjalusien ligge. Slik du snakker, høres det ut som at du også er litt sjalu på at datteren din har det perfekte familielivet hos stemor, men ikke hos deg?

For øvrig vil jeg anbefale deg å lese litt om stemors vanskeligheter. Finnes sikkert mange tråder om dette på forumet. Å være stemor er mye vanskeligere enn å være mor, så ikke vær sjalu på henne.

Kanskje det kunne hjelpe å bli kjent med henne, hvis det er mulig?

Anonymous poster hash: 97241...7a7

[mammas]

Hvis din datter har det fint når hun er hos faren bør du være veldig glad for at barnet ditt har en ekstra person i livet sitt som kan hjelpe til.

Du kan self ikke bestemme over dine egne følelser,men når din datter vil vise deg rommet sitt har du muligheten til å i møte komme din datter og din egen sjausi. Jeg tror din uvitenhet er hoved problemet her.

Du har valgt å forlate denne mannen og han må da forsette sitt liv,det må du også. Datteren din skal ikke lide av din sjalusi.

Hvis barnet ikke har det bra der eller ny partner ikke er grei mot henne bør du reagre.

Jeg selv har barn som ikke har det bra hos sin far og på den ande siden har jeg ett knall godt forhold til min kjærestes x. så jeg har prøvd begge deler men aldri vert sjalu på noen. Barna må alltid gå først,om det er mine eller dine.

[Lalunaa]

Jeg er kjempetrist for at stemoderlig til mine barn og min x mann har gått fra hverandre. Jeg var ikke kjempe glad i starten når hun kom inn i livet til mine barn, men jeg hilste på henne ganske tidlig. Hun er en kjempekoselig dame og har vert en stor bonus å ha i livet til barna. Det er jo fint å vite at barna har mange ekstra mennesker( bonus besteforeldre sov. I tillegg ) i livene sine. Heldigvis har vi fortsatt kontakt med henne og ungene reiser på overnatting hos henne innimellom. Vi er glad i henne allesammen <3 ta deg tid til å bli kjent med stemor til ditt barn, tenk på henne som en bonus for barnet. Det er jo bare fint med ekstra voksenpersoner som virkelig oppriktig er glad i barnet...??????

[AnonymBruker]

Det er ikke vanskelig å forstå følelsene dine.

Selv om du kanskje er over din ex (?)

og egentlig er glad for at ditt barn har det bra hos sin far og bonusmor så kan det sikkert være sårt likevel.

Men husk at dette er dine issues, og kanskje du trenger litt hjelp for å jobbe med de?

Jeg oppfordrer deg uansett til å utfordre "frykten" din litt, så det ikke blir en psykisk sperre for deg.

Neste gang de henter datteren din kan du kanskje spørre om de vil inn på en kaffi?

Eller vær med å se rommet til datteren din?

Kanskje finner du ut at du har bekymret deg mye for ingenting?

Anonymous poster hash: 07065...2f1