Popularitet

[AnonymBruker]

Føler du at din popularitet i forhold til andre mennesker (venner og andre bekjente) av og til er litt "nede", mens i andre perioder er den ganske høy?

Anonymous poster hash: 0cd7c...8c1

[Loner@heart]

Jeg føler at min "popularitet" i forhold til andre mennesker er ikke-eksisterende.

Når var sist jeg forlot huset for å gjøre noe annet enn å trene? Ehm.. 3 uker elns.

Når var sist jeg hadde venner på besøk? Kanskje 5 uker, eller noe slikt. Var en "venn" som hadde blitt kastet ut hjemmefra og trengte et sted å sove.

Når var sist noen spurte meg om å finne på noe? 2 uker siden, men de backet ut.

Hva med deg selv da?

[AnonymBruker]

Hadde jeg dødd nå i ferien hadde det nok tatt tid før noen hadde funnet det ut, for å si det slik.

Anonymous poster hash: 72dfd...b4b

[Loner@heart]

Hadde jeg dødd nå i ferien hadde det nok tatt tid før noen hadde funnet det ut, for å si det slik.

Anonymous poster hash: 72dfd...b4b

Vel, jeg bor hos foreldrene mine, og jeg får ikke mye privaliv. De hadde vist det på en dag.

Problemet er vel med hvor mange som hadde brydd seg. Tviler på at mer enn 10 stk. hadde kommet i begravelsen.

Så du har ikke mange venner altså?

[AnonymBruker]

Jeg var upopulær hele oppveksten. Hadde nesten ingen venner eller noe. Nå føler jeg at folk ringer meg hele tiden, vil finne på ting, møter jeg dem på byen vil de alltid henge med meg osv. Så for meg har det bare vært stigende, men kan jo hende det går ned igjen.

Anonymous poster hash: c5cf1...e48

[Loner@heart]

Jeg var upopulær hele oppveksten. Hadde nesten ingen venner eller noe. Nå føler jeg at folk ringer meg hele tiden, vil finne på ting, møter jeg dem på byen vil de alltid henge med meg osv. Så for meg har det bare vært stigende, men kan jo hende det går ned igjen.

Anonymous poster hash: c5cf1...e48

Hvor gammel er du nå da?

Mesteparten av oppveksten brukte jeg inne på rommet mitt med TV-spill og lego. Følte meg ganske neglisjert, så ikke akkurat mye til foreldrene mine utenom når vi spiste, og da var det vel heller ikke så mye samtale. Fortsatte vel slik til jeg var 14 elns, og det eneste som forandret seg da var at jeg gikk over til å sitte på pcen. Hele tiden følte jeg meg mobbet, og at jeg ikke passet inn. Var aldri noen som spurte meg om å finne på noe.

Nå er jeg 18, fortsatt ingen venner, og tiden går fortsatt foran dataen, men nå litt mer produktiv mtp. at jeg starter egen bedrift.

Om jeg ønsket venner kunne jeg sikkert fått det, flere som ønsket å få meg med ut i fjor (de ga opp etter et år, haha), men eh... stress, har bedre ting å gjøre. Har ikke den mangelen i selvtillit lengre, nå er vel bare problemet at jeg ikke ønsker noe med folk å gjøre, siden de aldri ønsket noe med meg å gjøre

Tror aldri jeg kommer til å føle et bejær for å være sosial, ikke på samme måte som folk flest liker å ha mennesker rundt seg. For min del holder det om jeg etterhvert får meg ei jente å bruke en del tid med.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du nå da?

Mesteparten av oppveksten brukte jeg inne på rommet mitt med TV-spill og lego. Følte meg ganske neglisjert, så ikke akkurat mye til foreldrene mine utenom når vi spiste, og da var det vel heller ikke så mye samtale. Fortsatte vel slik til jeg var 14 elns, og det eneste som forandret seg da var at jeg gikk over til å sitte på pcen. Hele tiden følte jeg meg mobbet, og at jeg ikke passet inn. Var aldri noen som spurte meg om å finne på noe.

Nå er jeg 18, fortsatt ingen venner, og tiden går fortsatt foran dataen, men nå litt mer produktiv mtp. at jeg starter egen bedrift.

Om jeg ønsket venner kunne jeg sikkert fått det, flere som ønsket å få meg med ut i fjor (de ga opp etter et år, haha), men eh... stress, har bedre ting å gjøre. Har ikke den mangelen i selvtillit lengre, nå er vel bare problemet at jeg ikke ønsker noe med folk å gjøre, siden de aldri ønsket noe med meg å gjøre

Tror aldri jeg kommer til å føle et bejær for å være sosial, ikke på samme måte som folk flest liker å ha mennesker rundt seg. For min del holder det om jeg etterhvert får meg ei jente å bruke en del tid med.

Så du prioriterte vekk vennene dine med andre ord? mhm… det kunne nok aldri jeg ha gjort anbefaler ts å holde på vennene du har. vis at de betyr noe for deg

Anonymous poster hash: 9ec9f...542

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du nå da?

Mesteparten av oppveksten brukte jeg inne på rommet mitt med TV-spill og lego. Følte meg ganske neglisjert, så ikke akkurat mye til foreldrene mine utenom når vi spiste, og da var det vel heller ikke så mye samtale. Fortsatte vel slik til jeg var 14 elns, og det eneste som forandret seg da var at jeg gikk over til å sitte på pcen. Hele tiden følte jeg meg mobbet, og at jeg ikke passet inn. Var aldri noen som spurte meg om å finne på noe.

Nå er jeg 18, fortsatt ingen venner, og tiden går fortsatt foran dataen, men nå litt mer produktiv mtp. at jeg starter egen bedrift.

Om jeg ønsket venner kunne jeg sikkert fått det, flere som ønsket å få meg med ut i fjor (de ga opp etter et år, haha), men eh... stress, har bedre ting å gjøre. Har ikke den mangelen i selvtillit lengre, nå er vel bare problemet at jeg ikke ønsker noe med folk å gjøre, siden de aldri ønsket noe med meg å gjøre

Tror aldri jeg kommer til å føle et bejær for å være sosial, ikke på samme måte som folk flest liker å ha mennesker rundt seg. For min del holder det om jeg etterhvert får meg ei jente å bruke en del tid med.

Jeg er 25 nå. Begynte vel å bli populær i fjor. Jeg har ikke et stort behov for å være med folk på hverdager, da er det nok med kjæresten min. Men i helgen er jeg mye ute på eventer og fester jeg blir invitert på. Sånn var det definitivt ikke før.

Anonymous poster hash: c5cf1...e48

[Loner@heart]

Så du prioriterte vekk vennene dine med andre ord? mhm… det kunne nok aldri jeg ha gjort anbefaler ts å holde på vennene du har. vis at de betyr noe for deg

Anonymous poster hash: 9ec9f...542

Jeg anbefaler ikke andre å prioritere vekk vennene sine, men jeg har aldri hatt mye behov for venner etter en temmelig innestengt oppvekst. Har aldri kommet såpass nær en person at jeg ville kalt de for en venn, jeg har alltid foretrukket å sakt "bekjente", for ærlig talt, de var aldri noe mer enn det i mine øyne, men sier "venn" fordi folk flest ikke har noe innsyn i hvordan jeg ser verden.

Hvis man er en person som trenger venner, så er jeg enig med deg, vis at de betyr noe for deg. Men for noen få, som meg, kan det være vanskelig å bry seg om andre på noe mer enn et overfladisk nivå. Jeg har veldig lite til felles med folk flest, kanskje jeg bare aldri har møtt noen jeg har "klikket" med, men folk flest er bare en plage jeg kan gå uten.

Men jeg er ikke helt anti-sosial. Jeg hadde likt å ha en kjæreste. Ei jente jeg kunne snakket med, for jeg ønsker fortsatt å ha noen å snakke med. Noen å ligge inntil om nettene, kose litt om kveldene. Noen jeg virkelig kan vise at jeg bryr meg om, og som også ville vist meg at hun bryr seg. Det hadde jeg likt, for jeg har aldri hatt noen som jeg har følt at virkelig har brydd seg om meg, og ja, det er litt sårt.

Men mer enn en person som virkelig skal bety noe for meg? Eh... det ser jeg ikke noe behov for. Jeg vil bare ha ei jente å tilbringe livet mitt med, så har jeg nok av fritidssyssler å holde på med når meg & ho ikke bruker tid sammen. Så handler det vel bare om å finne noen som ikke bryr seg om at jeg er litt antisosial.

Jeg er 25 nå. Begynte vel å bli populær i fjor. Jeg har ikke et stort behov for å være med folk på hverdager, da er det nok med kjæresten min. Men i helgen er jeg mye ute på eventer og fester jeg blir invitert på. Sånn var det definitivt ikke før.

Anonymous poster hash: c5cf1...e48

Hmm... vel, håper du har det gøy da! Ærlig talt, hadde jeg hatt ei jente hadde jeg heller brukt helgene med henne.

[AnonymBruker]

Tja, nå har jeg gutte-kjæreste da siden jeg er jente selv. Og han liker å dra ut like mye som jeg gjør. Hadde vi bare vært hjemme hver dag hele uken tror jeg ikke forholdet vårt hadde vært veldig spennende. Man trenger impulser fra andre mennesker også.

Anonymous poster hash: c5cf1...e48

[Loner@heart]

Tja, nå har jeg gutte-kjæreste da siden jeg er jente selv. Og han liker å dra ut like mye som jeg gjør. Hadde vi bare vært hjemme hver dag hele uken tror jeg ikke forholdet vårt hadde vært veldig spennende. Man trenger impulser fra andre mennesker også.

Anonymous poster hash: c5cf1...e48

Hmm... andre mennesker har en tendens til å gå meg på nervene

Etter en dag på skolen har jeg fått nok av mennesker, og vil bare være i fred med mine egne tanker, ideer og fritidsprosjekter.

Men, så er vel ikke jeg veldig spennende heller da, haha

[AnonymBruker]

Hmm... andre mennesker har en tendens til å gå meg på nervene

Etter en dag på skolen har jeg fått nok av mennesker, og vil bare være i fred med mine egne tanker, ideer og fritidsprosjekter.

Men, så er vel ikke jeg veldig spennende heller da, haha

Nå er det ikke snakk om å være sammen med masse random mennesker da. Noen ganger møter vi felles vennepar og griller eller ser på film.

Anonymous poster hash: c5cf1...e48

[Electron]

Jeg har aldri vært noe populær. Er like populær som et annet tre langt inni skogen

[Loner@heart]

Nå er det ikke snakk om å være sammen med masse random mennesker da. Noen ganger møter vi felles vennepar og griller eller ser på film.

Anonymous poster hash: c5cf1...e48

Bra at dere koser dere da

[Loner@heart]

Jeg har aldri vært noe populær. Er like populær som et annet tre langt inni skogen

Jaja, vet du hvorfor du ikke er populær? Om du ikke har noe imot at jeg spør

[Electron]

Jaja, vet du hvorfor du ikke er populær? Om du ikke har noe imot at jeg spør

Har ikke peiling, men trenger man å være det?

[Nuttery]

Hvis jeg hadde strøket med hadde det nok tatt et par uker/3-4-5 før noen hadde merket det, med unntak av foreldrene mine. Og ettersom foreldrene mine ikke er av typene til å annonsere dødsfall, men heller ikke snakke om det, tror jeg egnetlig ikke folk hadde fått det med seg før et par mnd..

Populær? Not very.

[AnonymBruker]

Ja, det kan variere veldig, men jeg har inntrykk av at slikt også har en slags "smitteeffekt" .

I perioder er den veldig høy, da inviteres jeg med på en masse av venner og bekjente, og konkurreres nærmest om av menn. I andre perioder er det svært lite som skjer og ikke så mye annet en de aller nærmeste vennene jeg har kontakt med.

Tar selv initiativ også så lenge jeg har overskudd i hverdagen. Man har et ansvar for å både ta initiativ og si ja om man vil ha det litt moro .

Anonymous poster hash: 3797a...dd4

[AnonymBruker]

Går i bølgedaler

Anonymous poster hash: 0cd7c...8c1

[Gjest Mrs. Random Nick]

Nei. Min popularitet har ingen noensinne kunnet regne som høy selv om jeg generelt sett har hatt noen venner, og over noen år har tilhørt en fast gjeng gjennom ulike perioder av livet.