Du som har hatt dyp kjærlighetssorg, men funnet lykken igjen med en annen

[AnonymBruker]

Lyst til å dele din historie? Akkurat nå er jeg ubeskrivelig deprimert på grunn av kjærlighetssorg og føler at jeg aldri kommer til å elske eller bli elsket igjen. At ingen noensinne kommer til å kunne erstatte ham. Kunne trengt litt håp i form av noen solskinnshistorier.

Anonymous poster hash: 666b7...2d2

[AnonymBruker]

Jeg har to tøffe brudd bak meg. 1. Samboer som var utro, tok lang tid å komme over. Deretter fant jeg meg ein kjekkas, han virket som verdens beste. Han sa i starten at han var en ego type, burde ringt bjeller eller hva (?!). Vi ble sammen sakte men sikkert forandret han seg til det verre. Han løy, begynte å gi blanke. På et punkt ga han beskjed hvem han ikke ville jeg skulle treffe, jeg gidtok og ba han om en jente. Dagen etterpå var han med henne, jeg tok det opp og han skjelte meg ut for jeg kunne ikke styre livet hans (han ville sette grenser, likt skal være likt). Det ble omsider slutt, jeg var laaangt nede. Han tok kontakt ville ha meg tilbake, jeg godtok og kom løpende (dum som jeg var). Når han viste han hadde meg snudde han. Svarte ikke på meldinger, kun når det passet han som fort ble en ukes mellomrom. Jeg prøvde å gå videre, men han fant en måte å fucke meg opp. Dette pågikk i 1 år etter bruddet. Jeg ga faen, sa stopp. Falt rett i kjelleren, tro meg jeg var laaaangt nede igjen. Endte med å gå på en smell etter alt stresser, fikk stressnakke og var skikkelig dårlig! NÅ: Akkuratt flyttet sammen med kjæresten min (en ny vell og merke) som kom rekende på en fjøl og tok meg med storm en stund etter jeg sa stopp. Jeg er nå lykkelig og forelsket igjen, xen vil jeg alltid være glad i men er over han! Så jeg har vært der du er, alt ser mørkt ut, forstår ikke hvordan noen kan erstatte xen. Men for min del kom det en bedre, det vil det også for deg. Det kommer en dag du tenker tilbake og forstår ikke hvordan du kunne tenke sånn, i fremtiden ja. Men dagen kommer nok for deg også!

Anonymous poster hash: e20ad...9dd

[Leonia]

Du trenger ingen solskinnshistorie lille venn. Du vet jo godt at du kommer til å elske igjen, og at noen kommer til å elske deg like høyt tilbake. Det står jo i overskriften på innlegget du laget.

[AnonymBruker]

Du trenger ingen solskinnshistorie lille venn. Du vet jo godt at du kommer til å elske igjen, og at noen kommer til å elske deg like høyt tilbake. Det står jo i overskriften på innlegget du laget.

Jeg vet at andre har opplevd det, men akkurat nå føles det veldig lite sannsynlig for meg. Derfor ønsket jeg å høre fra andre som har opplevd det samme og kommet seg gjennom det.

Ts

Anonymous poster hash: 666b7...2d2

[AnonymBruker]

Jeg er på samme sted som deg, TS.

Jeg har vært gjennom flere vonde brudd tidligere, men kommet meg gjennom det..

Da jeg møtte eksen min trodde jeg virkelig han var "the one". Men nei - tre år senere sitter jeg forlatt igjen.. Mister helt håpet.

Vil gjerne også høre noen solskinnshistorier..

Anonymous poster hash: ebad2...71c

[Apehjerne]

Jeg vet at andre har opplevd det, men akkurat nå føles det veldig lite sannsynlig for meg. Derfor ønsket jeg å høre fra andre som har opplevd det samme og kommet seg gjennom det.

Ts

Anonymous poster hash: 666b7...2d2

det du sier her har vi alle sagt til oss selv i en slik situasjon. tro meg, du finner noe bedre,,,etterhvert

[Leonia]

Jeg vet at andre har opplevd det, men akkurat nå føles det veldig lite sannsynlig for meg. Derfor ønsket jeg å høre fra andre som har opplevd det samme og kommet seg gjennom det.

Ts

Anonymous poster hash: 666b7...2d2

Hvorfor er det mindre sannsynlig for deg?

Jeg er sikker på at minst 90% her inne har opplevd dette og kommet seg gjennom det. Noen går igjennom akkurat det samme som deg nå og andre kommer til å oppleve det på et eller annet tidspunkt.

Det som er til felles for alle er at alle finner seg en ny, og blir like lykkelig (eller enda lykkeligere!) når den tid kommer. Du må bare ta tiden til hjelp

[AnonymBruker]

Ble knust da samboeren min gjennom 4 år gjorde det slutt, men i retrospekt ser jeg det var det beste. Makan til destruktivt forhold har jeg aldri vært borti. Hadde dyp depresjon pga kjærlighetssorgen i 6 mnd, måtte selv bestemme meg for å ta tak i meg selv og skjerpe meg.

Møtte da kjæreste nr 2, som var SÅÅÅÅ forelska i meg men som uheldigvis ramla med pikken sin inni ei anna dame på ferie.

Var så singel i 4 år før jeg møtte han som nå er forloveden min. Jeg fatter ikke hva jeg brukte tid og energi på før, for nå har jeg en mann som er det mest fantastiske mennesket jeg vet på alle måter. Jeg elsker ham med alle hans feil og mangler, og han elsker meg høyere enn jeg trodde var mulig.

Bare gi det tid, og hør på Death Cab for Cutie's sang: "Some day you will be loved."

https://www.youtube.com/watch?v=neXaFUmiV3g

Anonymous poster hash: c2e01...383

[Kvinne87Rogaland]

Det ble slutt mellom meg og exen for ett år siden. Det tok lang tid å komme over ham, og jeg hadde også disse tankene om at jeg aldri kom til å finne meg en ny som hadde like god kjemi som vi hadde!

MEN! For to måneder siden traff jeg en som jeg er dødsforelska i som er MYE bedre en exen, og vi har faktisk bedre kjemi. Dessuten har han alle de egenskapene som jeg savnet hos exen (ryddig, pålitelig og stabilt og godt humør). Nå fatter jeg ikke hvorfor jeg hadde så kjærlighetssorg som jeg hadde, men tror det er ganske naturlig å savne noen som har hatt en så stor rolle i livet ditt så lenge. Det er denne løsrivelsesfasen som er så vond, men man må bare overleve gjennom den tiden, så blir det bedre! Selv om det ikke føles slik nå....

Disse sidene hjalp meg VELDIG når jeg hadde kjærlighetssorg:

http://www.mindbodygreen.com/0-11753/why-you-cant-let-go-of-your-ex-and-how-to-finally-do-it.html

http://m.psychologytoday.com/blog/contemporary-psychoanalysis-in-action/201310/why-can-t-i-get-over-my-ex

[AnonymBruker]

Du trenger ingen solskinnshistorie lille venn. Du vet jo godt at du kommer til å elske igjen, og at noen kommer til å elske deg like høyt tilbake. Det står jo i overskriften på innlegget du laget.

Lille venn? :s

Anonymous poster hash: 1899c...402

[Leonia]

Lille venn? :s

Anonymous poster hash: 1899c...402

Det var absolutt ikke frekt ment å si lille venn

[AnonymBruker]

Sitter her igjen singel og med kjærlighetssorg i en alder av 34 år. Hos oss var det kjærlighet fra første sekund. Jeg lurer på nå om det var de gode følelsene han fikk frem i meg og det fantastiske som var i starten som har gjort at jeg har holdt ut. Det var masse ord, men minimalt med handlinger selv om han har hatt et ekstremt hektisk år så skal man ikke føle seg så liten i et forhold. Jeg tror håpet om det å elske og det å føle seg elsket er så stort. Hadde vi lyttet til magefølelsen og vært bevisst på vår egne behov hadde vi nok slippet og sittet igjen forlatt og knust. Selvfølelsen får seg en knekk og man mister troen på at det skal finnes en der ute for oss, men tiden leger aller sår. Vi må bare bestemme oss for å få videre og ikke dyrke sorgen for lenge på noe som aldri var rett.

Anonymous poster hash: ee367...1d8

[Petra75]

Hvorfor er det mindre sannsynlig for deg?

Jeg er sikker på at minst 90% her inne har opplevd dette og kommet seg gjennom det. Noen går igjennom akkurat det samme som deg nå og andre kommer til å oppleve det på et eller annet tidspunkt.

Det som er til felles for alle er at alle finner seg en ny, og blir like lykkelig (eller enda lykkeligere!) når den tid kommer. Du må bare ta tiden til hjelp

Nei, det gjelder ikke for alle.

[Leonia]

Nei, det gjelder ikke for alle.

Nei vel.

[Gjest brutal_mann]

Orker ikke å legge ut historie, men tar ting kort heller.

Det er veldig vondt å miste mennesker en er glad i. Men, det betyr ikke at en ikke kan bli glad i nye mennsker, det handler om å tørre. Det handler om å tørre å elske, og ikke minst, tørre å la seg elske.

Det gjør idiotisk vondt å miste noen som en elsker, men, det går over, hvis en vil det skal gå over. Erkjenn tapet, erkjenn smerten, kjenn på den, og glem den.