Hjelp, hvor er motivasjonen?

[AnonymBruker]

Egentlig burde det ikke være så vanskelig... Jeg er ei dundre på nesten 100 kg og vil så gjerne 30-35 kilo. Jeg burde bli motivert av å se meg selv speilen, men det er kortvarig. Jeg misliker virkelig det jeg ser i i speilen, men føler oppgaven med å gå ned så masse er uoverkommelig. Jeg er så tykk at oppgaven med å endre livsstil og gå ned virker urovekkende vanskelig.

Når jeg prøver å endre livvstil, så tenker jeg på mat hele tiden. Jeg tenker på alt jeg ikke kan spise. Typisk feil... Jeg finner stadig på unnskyldninger til å spise usunt, selv om magen buler ut av buksen og ingen topper sitter fint Jeg føler meg utilpass i alle klær, og føler alle tenker "oi, hun er tykk" og jeg føler folk tenker at jeg må være en latsabb.

Jeg har et barn som jeg ikke orker å leke fysiske leker med pga dårlig pust Jeg blir kvalm når jeg leser det. Jeg blir andpusten av ingenting og svetter selvsagt fort siden jeg er så stor.

Er det noen som vil kommer med noen tips? Jeg burde ha mange nok momenter til å klare dette, men faller igjennom etter 2-3 uker fordi jeg ikke ser resultater. Og selvsagt ser jeg ikke resultater etter så kort tid, det jeg skjønner jeg. Men følelsene henger ikke alltid med fornuften. Jeg føler meg som verdens største taper.

Anonymous poster hash: 78c03...f0d

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Jeg var akkurat som deg for noen mnd siden.

Jeg begynte på lavkarbo (du må finne din vei, lavkarbo var min).

Da kunne jeg ikke jukse (da legger du på deg mer siden du spiser så mye fett).

Fikk (og får) jeg søtsug så må jeg lage meg noe fra bunnen. Da har jeg fortjent det mer og jeg vet hva jeg får i meg.

Nå får jeg nesten aldri søtsug, før levde jeg på sjokolade!

Jeg spiser bare ren mat.

Og for all del, tenk på barnet ditt! Ikke la det vokse opp og bli like stor og inaktiv som deg

Anonymous poster hash: d3249...bad

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned tjue kilo det siste året. Noen ting som fungerte for meg:

- ikke vente på motivasjon. Det store målet er viktigere enn at det skal være lystbetont å ta riktige valg hele tiden. Som Nike sier: just do it!

- moderat kaloriunderskudd, ingen mat er fy-mat men må passe på mengder.

- spise oftere. Jevnt blodsukker gir sjeldnere godtericravings.

- Brukte myfitnesspal.com for å registrere mat og få støtte fra forumet der.

- hver gang jeg falt av hesten hoppet jeg opp igjen uten å være for hard mot meg selv. Ingen er perfekte og du kommer til å ha dårlige dager, men det gjør deg ikke til en taper for det.

- skritteller som "snakket" med myfitnesspal, så jo mer jeg gikk jo mer kunne jeg spise.

- skeiet ut med god samvittighet.

- lagde mest mulig mat fra bunnen av selv. Da hadde jeg kontroll på innhold og pris.

Dette er en livsstilsendring for meg. Nå sjekker jeg bare kaloriene av og til for å holde meg selv i nakken, men jeg har ikke gjort noen endringer jeg ikke vet jeg kan fortsette med. Jeg kan gå lange turer og lage de fleste måltidene selv på kjøkkenet. Jeg kan spise et knekkebrød før jeg går fra jobb så jeg ikke er sulten når jeg handler. Jeg kan spise potetgull uten å spise hele posen. Det kan du og!

Anonymous poster hash: 80a3a...fd6

[AnonymBruker]

Først:

Så; ta det steg for steg, så det ikke virker så uoverkommerlig:) Begynn med en ting slengen, f.eks. få inn de berømte 5 om dagen, eller holde deg under en kalorigrense som i alle fall ikke får deg mer opp i vekt, eller ikke snop utenfor helgen, osv. Hva enn du tror er lettest å starte med for det er gjerne litt forskjellig:)

Hva angår trening om du heller vil starte med det, vil jeg nok anbefale svømming(og der kan du jo ta med deg barnet ditt!) selv om jeg vet mange som er stor kvier seg for å vise seg i badetøy, noe jeg forsåvidt har forståelse for. Men man er jo vektløs i vann, det legger ikke så mye stress på kroppen som f.eks. løping, og forbrenner en herskare med kalorier. Sykling og roing er også fint:)

Hva med å drive blogg? Fin motivasjon det, å føre en dagbok å bli bevisst på tanker og følelser, finner jo også flere i samme båt der.

Nå nevner du ikke hvor høy du er, men siden du er såpass stor ville jeg nok konsultert med legen om at du er frisk og rask. Legen kan sikkert også hjelpe med informasjon om kosthold om du trenger det. Hvis ikke kan jeg anbefale å bruke en kveld på Fitnessbloggen.no.

Lykke til TS:) Det er ikke overkommelig. Veien er målet!

Anonymous poster hash: 0d4c9...7fd

[AnonymBruker]

Du er ikke verdens største taper. Jeg er også sånn. Det aller mest deprimerende er at dette er noe de fleste overvektige aldri slutter å slite med! Selv om man når en passende vekt, så betyr ikke det at man kan slutte å tenke kosthold og trening.

Selv har jeg gått ned nesten 30 kg to ganger. Holdt meg nede i flere år første gangen, men har gått opp igjen på grunn av endret livssituasjon som har gjort at jeg har sluttet å trene.

Jeg vet ikke helt hva jeg kan bidra med. For meg har det hjulpet å fokusere på fysisk aktivitet. Jeg liker følelsen det gir å komme i bedre form og når jeg er aktiv er det også lettere å spise riktig. For meg må det være noe effektivt, enkelt og målbart, så jeg løper ute. Takler ikke zumba, tråkking på elipse eller aerobic på stuegulvet. Det ville jeg aldri holdt ut med i lengden og det er jo det som er viktig!

I tillegg er det for meg viktig å spise godt. Jeg har funnet mange sunnere alternativer og måter å lage maten på som gjør at jeg kan spise meg mett på det meste. Det er viktig å sitte igjen med følelse av at jeg har spist skikkelig (uten å ha spist for mye selvfølgelig). God frukt som kveldskos og jeg drikker sukkerfri brus (mange kan ikke det pga økt sukkersug!).

Du gir deg akkurat når det etter min erfaring begynner å bli gøy. Når man endelig bikker to/tre kg. Det er halveis til det punktet man begynner å gå ned i klesstørrelser og virkelig kjenne det på kroppen! Det er gøy!

Veldig langt innlegg uten innhold. Jeg beklager det. Poenget er vel at motivasjonen må komme innenfra og at den er ulik fra person til person. Jeg har troen på at du kommer deg over kneika! :-)

Anonymous poster hash: a7336...02d

[heiduderborte]

Alle, selv jeg har det sånn til tider. Jeg blir ikke motivert av bilder eller av å se på feks pene mennesker. Det som motiverer meg er å tenke fram. Tenk feks til neste ferie. Hvordan vil du se ut da? Pluss hot sommermusikk gir deg det ekstra lille pushet

Trening er hardt i starten uansett om du er tynn eller tykk. Start rolig og sett mål. Ikke minst et treningskort og meld deg inn i gruppetimer. Spinning er veldig effektivt.

Etter en lang tid med negative tanker fikk jeg plutselig en modell forespørsel. Må si at det snudde alt på hodet. Så hvis du eks ser for deg at du skal i en photoshot, uansett om du ikke skal, så kan du jo tenke deg at man vet aldri, plutselig blir du også spurt. Veldig motiverende, og et lite tips.. Bestill en photoshot med feks en venn, da MÅ du jo på en måte møte opp. Så har du noe å slanke deg til!

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Jeg var akkurat som deg for noen mnd siden.

Jeg begynte på lavkarbo (du må finne din vei, lavkarbo var min).

Da kunne jeg ikke jukse (da legger du på deg mer siden du spiser så mye fett).

Fikk (og får) jeg søtsug så må jeg lage meg noe fra bunnen. Da har jeg fortjent det mer og jeg vet hva jeg får i meg.

Nå får jeg nesten aldri søtsug, før levde jeg på sjokolade!

Jeg spiser bare ren mat.

Og for all del, tenk på barnet ditt! Ikke la det vokse opp og bli like stor og inaktiv som deg

Anonymous poster hash: d3249...bad

Det er barnet jeg har i tankene

Vil du komme med eksempler på hvordan matdagen din ser ut?

Anonymous poster hash: 78c03...f0d

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned tjue kilo det siste året. Noen ting som fungerte for meg:

- ikke vente på motivasjon. Det store målet er viktigere enn at det skal være lystbetont å ta riktige valg hele tiden. Som Nike sier: just do it!

- moderat kaloriunderskudd, ingen mat er fy-mat men må passe på mengder.

- spise oftere. Jevnt blodsukker gir sjeldnere godtericravings.

- Brukte myfitnesspal.com for å registrere mat og få støtte fra forumet der.

- hver gang jeg falt av hesten hoppet jeg opp igjen uten å være for hard mot meg selv. Ingen er perfekte og du kommer til å ha dårlige dager, men det gjør deg ikke til en taper for det.

- skritteller som "snakket" med myfitnesspal, så jo mer jeg gikk jo mer kunne jeg spise.

- skeiet ut med god samvittighet.

- lagde mest mulig mat fra bunnen av selv. Da hadde jeg kontroll på innhold og pris.

Dette er en livsstilsendring for meg. Nå sjekker jeg bare kaloriene av og til for å holde meg selv i nakken, men jeg har ikke gjort noen endringer jeg ikke vet jeg kan fortsette med. Jeg kan gå lange turer og lage de fleste måltidene selv på kjøkkenet. Jeg kan spise et knekkebrød før jeg går fra jobb så jeg ikke er sulten når jeg handler. Jeg kan spise potetgull uten å spise hele posen. Det kan du og!

Anonymous poster hash: 80a3a...fd6

Jeg skal ta med meg hele innlegget, men spesielt det siste. Jeg kan jeg også!

Det må jeg. Føler meg så fornøyd i perioder jeg har vært flink med mat. Men så skjer det noe (mann og barn kronisk syke) så blir maten trøst. Men når jeg tenker meg om, de trøsteperiodene er nok i ferd med å bli kortere og kortere, selv om de enda er for lange.

Anonymous poster hash: 78c03...f0d

[AnonymBruker]

Først:

Så; ta det steg for steg, så det ikke virker så uoverkommerlig:) Begynn med en ting slengen, f.eks. få inn de berømte 5 om dagen, eller holde deg under en kalorigrense som i alle fall ikke får deg mer opp i vekt, eller ikke snop utenfor helgen, osv. Hva enn du tror er lettest å starte med for det er gjerne litt forskjellig:)

Hva angår trening om du heller vil starte med det, vil jeg nok anbefale svømming(og der kan du jo ta med deg barnet ditt!) selv om jeg vet mange som er stor kvier seg for å vise seg i badetøy, noe jeg forsåvidt har forståelse for. Men man er jo vektløs i vann, det legger ikke så mye stress på kroppen som f.eks. løping, og forbrenner en herskare med kalorier. Sykling og roing er også fint:)

Hva med å drive blogg? Fin motivasjon det, å føre en dagbok å bli bevisst på tanker og følelser, finner jo også flere i samme båt der.

Nå nevner du ikke hvor høy du er, men siden du er såpass stor ville jeg nok konsultert med legen om at du er frisk og rask. Legen kan sikkert også hjelpe med informasjon om kosthold om du trenger det. Hvis ikke kan jeg anbefale å bruke en kveld på Fitnessbloggen.no.

Lykke til TS:) Det er ikke overkommelig. Veien er målet!

Anonymous poster hash: 0d4c9...7fd

Jeg er 170 høy, så ganske rund for å si det sånn.. Ikke så lenge siden jeg var hos legen og har heldigvis ingen helseproblemer pga overvekten. Enda enn grunn til å ta tak, for å unngå helseproblemer.

Anonymous poster hash: 78c03...f0d

[AnonymBruker]

Du er ikke verdens største taper. Jeg er også sånn. Det aller mest deprimerende er at dette er noe de fleste overvektige aldri slutter å slite med! Selv om man når en passende vekt, så betyr ikke det at man kan slutte å tenke kosthold og trening.

Selv har jeg gått ned nesten 30 kg to ganger. Holdt meg nede i flere år første gangen, men har gått opp igjen på grunn av endret livssituasjon som har gjort at jeg har sluttet å trene.

Jeg vet ikke helt hva jeg kan bidra med. For meg har det hjulpet å fokusere på fysisk aktivitet. Jeg liker følelsen det gir å komme i bedre form og når jeg er aktiv er det også lettere å spise riktig. For meg må det være noe effektivt, enkelt og målbart, så jeg løper ute. Takler ikke zumba, tråkking på elipse eller aerobic på stuegulvet. Det ville jeg aldri holdt ut med i lengden og det er jo det som er viktig!

I tillegg er det for meg viktig å spise godt. Jeg har funnet mange sunnere alternativer og måter å lage maten på som gjør at jeg kan spise meg mett på det meste. Det er viktig å sitte igjen med følelse av at jeg har spist skikkelig (uten å ha spist for mye selvfølgelig). God frukt som kveldskos og jeg drikker sukkerfri brus (mange kan ikke det pga økt sukkersug!).

Du gir deg akkurat når det etter min erfaring begynner å bli gøy. Når man endelig bikker to/tre kg. Det er halveis til det punktet man begynner å gå ned i klesstørrelser og virkelig kjenne det på kroppen! Det er gøy!

Veldig langt innlegg uten innhold. Jeg beklager det. Poenget er vel at motivasjonen må komme innenfra og at den er ulik fra person til person. Jeg har troen på at du kommer deg over kneika! :-)

Anonymous poster hash: a7336...02d

Jeg er også flinkere til å spise bedre når jeg trener. Går raske turer og har spinningsykkel.

Hva er en typisk middag for deg?

Anonymous poster hash: 78c03...f0d

[KaDust]

Ta ett steg av gangen! Det er kjempeviktig! Ikke tenk at du ikke kan spise all den gode maten du liker så godt, for usunn mat kan gjøres sunn!

Liker du pizza? Javel, lag en selv da vel! Grov bunn, hjemmelaget pizzasaus (tar 10 min), ønsket fyll (f.eks. kylling, svin, ruccola, sopp, paprika, løk osv) og strø på LITT ost på toppen. Godt som bare det!

Liker du burger? Javel, lag det selv da vel! Karbonadedeig, litt vann og krydder for å gjøre smaken på burgeren som du selv vil ha det, evt et egg i tillegg hvis du ikke får deigen til å henge sammen. Grovt brød, hjemmelaget dressing (eller ingen dressing, kan være godt det og!), salat, løk osv. Kjempegodt!

Den usunne maten så mange tror man ikke kan spise når man skal være sunn/slanke seg, kan alltid lages hjemme på en måte som gjør at det er "lovlig" mat. Så ikke mist motivasjon fordi du tror du ikke kan spise mange gode måltider, for det kan du selvom du blir sunnere! Det er også mye mindre jobb å lage maten selv, enn det man først kanskje tror og forestiller seg.

I tillegg vil du vinne mye bare ved å bevege deg mer. Jo tyngre du er, jo mer kalorier forbrenner du ved en vanlig gåtur (siden det er mer for kroppen å bære), så gå noen turer hver dag, gjør ting du blir sliten av, spis med mindre bestikk (du kan lese om tiny fork diet hvis du vil), så skal du se at kiloene bare raser av deg etterhvert!

Edit: Skrivefeil

Endret 16. juli 2014 av KaDust

[AnonymBruker]

Alle, selv jeg har det sånn til tider. Jeg blir ikke motivert av bilder eller av å se på feks pene mennesker. Det som motiverer meg er å tenke fram. Tenk feks til neste ferie. Hvordan vil du se ut da? Pluss hot sommermusikk gir deg det ekstra lille pushet

Trening er hardt i starten uansett om du er tynn eller tykk. Start rolig og sett mål. Ikke minst et treningskort og meld deg inn i gruppetimer. Spinning er veldig effektivt.

Etter en lang tid med negative tanker fikk jeg plutselig en modell forespørsel. Må si at det snudde alt på hodet. Så hvis du eks ser for deg at du skal i en photoshot, uansett om du ikke skal, så kan du jo tenke deg at man vet aldri, plutselig blir du også spurt. Veldig motiverende, og et lite tips.. Bestill en photoshot med feks en venn, da MÅ du jo på en måte møte opp. Så har du noe å slanke deg til!

Jeg har lyst på en photoshoot med barnet mitt, med bilder jeg gjerne kan henge på veggen. Da må jeg ned.

Jeg har også lyst til å få på meg en fin kjole som sitter fint, på julaften.

Jeg har en gang tidligere, før jeg ble gravid, gått ned 15 kilo, så vet jo at jeg kan..

Anonymous poster hash: 78c03...f0d

[AnonymBruker]

Ta ett steg av gangen! Det er kjempeviktig! Ikke tenk at du ikke kan spise all den gode maten du liker så godt, for usunn mat kan gjøres sunn!

Liker du pizza? Javel, lag en selv da vel! Grov bunn, hjemmelaget pizzasaus (tar 10 min), ønsket fyll (f.eks. kylling, svin, ruccola, sopp, paprika, løk osv) og strø på LITT ost på toppen. Godt som bare det!

Liker du burger? Javel, lag det selv da vel! Karbonadedeig, litt vann og krydder for å gjøre smaken på burgeren som du selv vil ha det, evt et egg i tillegg hvis du ikke får deigen til å henge sammen. Grovt brød, hjemmelaget dressing (eller ingen dressing, kan være godt det og!), salat, løk osv. Kjempegodt!

Den usunne maten så mange tror man ikke kan spise når man skal være sunn/slanke seg, kan alltid lages hjemme på en måte som gjør at det er "lovlig" mat. Så ikke mist motivasjon fordi du tror du ikke kan spise mange gode måltider, for det kan du selvom du blir sunnere! Det er også mye mindre jobb å lage maten selv, enn det man først kanskje tror og forestiller seg.

I tillegg vil du vinne mye bare ved å bevege deg mer. Jo tyngre du er, jo mer kalorier forbrenner du ved en vanlig gåtur (siden det er mer for kroppen å bære), så gå noen turer hver dag, gjør ting du blir sliten av, spis med mindre bestikk (du kan lese om tiny fork diet hvis du vil), så skal du se at kiloene bare raser av deg etterhvert!

Edit: Skrivefeil

Takk for tips

Litt ost ja, det ligger nok mye i det. Det er ofte mye ost på pizzaen. Skal ta til meg rådene:)

Anonymous poster hash: 78c03...f0d

[AnonymBruker]

Jeg er også flinkere til å spise bedre når jeg trener. Går raske turer og har spinningsykkel.

Hva er en typisk middag for deg?

Anonymous poster hash: 78c03...f0d

Jeg spiser egentlig det meste, men er flink til å ikke bruke olje med mindre det er nødvendig, bruke den magreste varianten av produkter (magert kjøtt, lette meieriprodukter osv) og så kutter jeg mengde på karbohydratene (poteter, ris, pasta, brød) og øker mengden grønt. Jeg spiser ikke lavkarbo, men karbohydratene er mer kaloritette enn magert kjøtt f.eks., så da får jeg mer. Ta f.eks. fajitas. Jeg spiser kun en lefse (gjerne fullkorn), så fyller jeg opp middagsrasjonen med kyllingfilet stekt i minimalt med fett og masse grønt. Når det ikke passer så godt å spise grønt til (pasta f.eks., så spiser jeg litt salat til forret. Spiser mer de dagene jeg trener og har gjerne en langtur lørdag, så det passer bra. Uansett er det jo totalen for uka/mnd som gjelder!

Hva liker du da? Kanskje du kan få tips til alternativer.

Anonymous poster hash: a7336...02d