Når man ikke kan være med den man er forelsket i

[AnonymBruker]

Har datet en gutt en liten stund, og vi begge har fått intense følelser for hverandre veldig raskt. Virker som jeg har kjent han mye lengre enn jeg egentlig har. Vi er ikke kjærester, men er på god vei til å utvikle noe virkelig fint.

Problemet nå, er at han skal flytte fra byen, og inn på noe greier i Forsvaret. Situasjonen er slik at ingen vet hvor lenge han blir der (er sånn opptaksgreier), og hvis han går ut, må han gjøre noe annet i en by som er langt unna. Så det betyr at ingen av oss vet når vi møtes neste gang. Det gjør så fryktelig vondt, og jeg kjenner jeg savner han allerede, selv om det bare er et par dager siden vi møttes sist. Er også redd for at følelsene skal gå over når vi ikke ser hverandre på så lang tid. Utrolig typisk at vi skal finne hverandre først når han skal dra. Selv om det forhåpentligvis vil gå litt bedre etter hvert, så ser jeg veldig mørkt på at han er så langt unna. Selvfølgelig kan vi møtes når han har fri, men dette vil jo være ganske sjelden, og det synes vi begge er veldig frustrerende.

Noen som er/har vært i samme situasjon? Noen som eventuelt har noen råd å komme med? Tar imot med stor takk, sitter her med en veldig trist følelse inni meg.

Anonymous poster hash: dcd6a...c34

[Rapunzel_]

Har ikke vært i samme situasjon som deg selv, men jeg prøver å forstå hvor vondt slike ting kan være. Hvor gamle er dere? Prøv å ta en ting av gangen. Det vil nok ordne seg, og plutselig går alt mye lettere enn du tror akkurat nå. Du skriver at dere ikke har kjent hverandre så lenge, og følelsene er kommet raskt, og for å da tenke på en positiv måte, så vil kanskje denne situasjonen gjøre at dere begge får "samlet" dere litt, og dermed finner ut om disse følelsene virkelig er noe i lengden. Håper det order seg for deg/dere, og jeg ønsker dere lykke til!

[AnonymBruker]

Har ikke vært i samme situasjon som deg selv, men jeg prøver å forstå hvor vondt slike ting kan være. Hvor gamle er dere? Prøv å ta en ting av gangen. Det vil nok ordne seg, og plutselig går alt mye lettere enn du tror akkurat nå. Du skriver at dere ikke har kjent hverandre så lenge, og følelsene er kommet raskt, og for å da tenke på en positiv måte, så vil kanskje denne situasjonen gjøre at dere begge får "samlet" dere litt, og dermed finner ut om disse følelsene virkelig er noe i lengden. Håper det order seg for deg/dere, og jeg ønsker dere lykke til!

Tusen takk for at du svarer! Vi er begge 20 år, veldig unge, jeg vet, og mange vil nok kanskje si at "du finner sikkert en ny en om ikke så lenge uansett. Livet er ikke over". Og ja, jeg er klar over det, men det er likevel veldig vondt når man ikke kan være sammen med noen man er blitt glad i på den måten. Skal jo prøve å tenke positivt, men akkurat nå synes jeg ting ser veldig mørkt ut

Anonymous poster hash: dcd6a...c34

[Aurora_Versailles]

er det FOS han skal på?

[AnonymBruker]

er det FOS han skal på?

Vet ikke? Sikkert...

Anonymous poster hash: dcd6a...c34

[AnonymBruker]

er det FOS han skal på?

Det har vært...

Anonymous poster hash: 5073c...7d3

[Aurora_Versailles]

Du burde vite hva det er han skal på da.. Ja jeg vet at FOS har vært.

[AnonymBruker]

Har aldri vært med den jeg har vært mest forelska i. Har alltid vært nødt til å ta til takke med nr. 2.

Anonymous poster hash: f547c...263