Er en restart dømt i dette tilfellet?

[AnonymBruker]

Er kommet i en situasjon hvor eksen min og jeg vurderer en ny start. Vi var gift i 20 år og sammen har vi 3 barn. Det som skjedde var at han var utro og fortsatte et forhold med denne kvinnen. Jeg måtte flytte ut av hjemmet vårt, mens han pleide sin forelskelse. Han var ikke særlig grei de to årene dette forholdet varte, men av og til hadde han et snev av dårlig samvittighet og kunne være grei. Samarbeidet om barna har gått veldig bra, men unntak av et par- tre episoder da han satte elskerinna foran meg og gikk bak ryggen min ift barna. Men stort sett har det vært greit med barna. Følelsene mine for han har vært sterke hele denne perioden, og alt har vært vondt. Det gikk så langt at elskerinna ble gravid og fødte en baby, men da var det slutt mellom dem. Han føler seg lurt av ho og vil ikke ha noe med henne å gjøre. Har ikke kontakt med babyen heller. Så nå, vil han ha meg tilbake. Og jeg er vanvittig glad i han. Men er veldig usikker. Er han egentlig glad i meg etter dette? Kan jeg stole på han? Og takler jeg alt som har kommet i mellom oss inkludert babyen.. Han vil jeg skal flytte inn igjen, det vil barna også... Men er redd vi ikke klarer med alt som nå er kommet mellom oss?! Noen som har opplevd det samme? Vil gjerne ha tips! Eller er det dømt til å gå galt?

Anonymous poster hash: 4d0ec...a33

[Gjest Iben]

Ingen her kjenner dere, så dette vet du best selv. Hvis du ønsker at ting ordner seg, så får du vel bare prøve. Hvis du tenker at du kanskje kan "gjøre bedre", så gi det litt tid og treff andre menn i mellomtiden. Til syvende og sist, hvis han er "klar", så er det egentlig helt opp til hva du selv ønsker.

Noen forhold overlever både utroskap og lengre brudd. Andre forhold overlever ikke engang facebook. Så det finnes ingen objektiv fasit for hva du bør gjøre.

[AnonymBruker]

Men det kunne vær interessant å vite om noen har opplevd det samme, og om det har gått bra eller ikke. Og hvilke utfordringer vil man møte på, som man kanskje ikke tenker på nå? Er redd forholdet ikke blir det samme mer, når det er kommet grums i mellom.

Anonymous poster hash: 4d0ec...a33

[shady]

Dette er nok ikke så lett, det skjønner jeg godt.

Du må gå godt inn i deg selv og finne ut hvorfor du evnt. vil tilbake til eks mannen din.

Er det for at du fremdeles elsker han, eller er det for at du ikke vil bli alene og at det er forventet av din eks og barn at du skal flytte inn igjen osv?

Ta deg god tid og skriv gjerne opp for og i mot at dere skal bli sammen igjen.

Blir dere sammen igjen så er mitt råd at dere går til samtale hos noen som er proffe på det.

Du har sikkert masse gruff, spørsmål osv og det må snakkes om.

Det jeg reagerer sterkest på her er faktisk at han mener at den nye damen hans har lurt han ved å bli gravid.

Ville han ikke ha flere barn, så fikk han beskytte seg mot det da. En graviditet er jo noe man faktisk kan risikere ved å ha sex.

Det at han IKKE vil ha kontakt med det nye barnet sitt er jo hårreisende!!

Vil du virkelig ha en sånn mann inn i livet ditt igjen?

Tenk deg godt om og tillat deg kun å ønske det beste for deg selv og barna dine

Lykke til!

Endret 17. juli 2014 av shady

[Kvinne87Rogaland]

Jeg kjenner selv at jeg hadde vært for stolt til å ta ham tilbake. Han kastet bort ekteskapet og familien for en flørt, og behandlet deg dårlig. Har han i det hele tatt respekt for deg? Han hadde måttet virkelig legge seg flat og unnskyldt seg og virkelig VIST at han fortjente deg i så fall.

Og spørsmålet er: Klarer du å tilgi ham? Selv om du har sterke følelser, hvordan vil dette gå i praksis? Denne episoden vil fortsette å hjemsøke dere siden hun har et barn med ham, og det kommer til å bli mye krangling og dårlig stemning. Er det bra for barna?

Dette kan KUN gå dersom han legger seg flat og viser at han respekterer deg, og at du tilgir handlingene hans. Dere må legge hele greia bak dere - kan du klare det? Ellers kommer det til å ligge og ulme i underbevisstheten hele tiden og skape dårlig stemning. Og det bør ikke barn vokse opp i.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner selv at jeg hadde vært for stolt til å ta ham tilbake. Han kastet bort ekteskapet og familien for en flørt, og behandlet deg dårlig. Har han i det hele tatt respekt for deg? Han hadde måttet virkelig legge seg flat og unnskyldt seg og virkelig VIST at han fortjente deg i så fall.

Og spørsmålet er: Klarer du å tilgi ham? Selv om du har sterke følelser, hvordan vil dette gå i praksis? Denne episoden vil fortsette å hjemsøke dere siden hun har et barn med ham, og det kommer til å bli mye krangling og dårlig stemning. Er det bra for barna?

Dette kan KUN gå dersom han legger seg flat og viser at han respekterer deg, og at du tilgir handlingene hans. Dere må legge hele greia bak dere - kan du klare det? Ellers kommer det til å ligge og ulme i underbevisstheten hele tiden og skape dårlig stemning. Og det bør ikke barn vokse opp i.

Helt enig i dette. Lurer på hvor respekten hans er, og uten den vil det nok ikke fungerte. I tillegg må du jo tilgi alt han har gjort. Jeg kunne aldri stolt på han igjen når han i utgangspunktet var utro en gang før. Det kan skje igjen.

Anonymous poster hash: 9a966...3af

[AnonymBruker]

usikker på om jeg hadde klart å ta han tilbake etter så lang tid. Tror nesten det er bedre for dere begge å gå videre som gode venner og foreldre...

Anonymous poster hash: 75182...1db

[AnonymBruker]

Han gikk fra deg fordi han ikke brydde seg nok...
Hvorfor bryr han seg så mye mer nå? Fordi gresset ikke var grønnere på den andre siden og han virkelig bæsja på teppet?

Rett ryggen og hold hodet hevet!! Når du finner den riktige vil han aldri forelske seg i en annen kvinne......

Anonymous poster hash: 0d79b...d2a

[AnonymBruker]

Det er det jeg lurer på selv. Hvis han hadde vært ordentlig glad i meg, hadde han vel ikke vært utro?? Men så tenker jeg... vi er jo mennesker som alle kan gjøre feil... Og alle kan vi gjøre tabber. Han sier denne damen hadde stor makt over han, enda han ikke er typen til å la seg dominere. Snarere tvert i mot har han vært ganske dominerende i vårt forhold. Han sier han har funnet ut at han hadde det bedre med meg, og skjønner selv ikke hva han drevet på med. Ungene ønsker at vi skal finne sammen igjen også. Og jeg er jo veldig svak for han... Han legger seg helt flat og innser sine feil. Det er det han sier nå og virker troverdig. Men allikevel tviler jeg jo. Er redd dette barnet og den kvinnen vil stikke kjepper i hjulene i framtida. Og hva skjer når ungen skal hit på samvær? Jeg føler for at det skal jeg takle.men jeg er så usikker!

Anonymous poster hash: 4d0ec...a33

[Surriball]

Hadde holdt meg laaangt unna. Lett for ham å si at han angrer, når han kan få familien tilbake. Hva blir det neste sprellet hans?

[Gjest Blomsterert]

Er kommet i en situasjon hvor eksen min og jeg vurderer en ny start. Vi var gift i 20 år og sammen har vi 3 barn. Det som skjedde var at han var utro og fortsatte et forhold med denne kvinnen. Jeg måtte flytte ut av hjemmet vårt, mens han pleide sin forelskelse. Han var ikke særlig grei de to årene dette forholdet varte, men av og til hadde han et snev av dårlig samvittighet og kunne være grei. Samarbeidet om barna har gått veldig bra, men unntak av et par- tre episoder da han satte elskerinna foran meg og gikk bak ryggen min ift barna. Men stort sett har det vært greit med barna. Følelsene mine for han har vært sterke hele denne perioden, og alt har vært vondt. Det gikk så langt at elskerinna ble gravid og fødte en baby, men da var det slutt mellom dem. Han føler seg lurt av ho og vil ikke ha noe med henne å gjøre. Har ikke kontakt med babyen heller. Så nå, vil han ha meg tilbake. Og jeg er vanvittig glad i han. Men er veldig usikker. Er han egentlig glad i meg etter dette? Kan jeg stole på han? Og takler jeg alt som har kommet i mellom oss inkludert babyen.. Han vil jeg skal flytte inn igjen, det vil barna også... Men er redd vi ikke klarer med alt som nå er kommet mellom oss?! Noen som har opplevd det samme? Vil gjerne ha tips! Eller er det dømt til å gå galt?

Anonymous poster hash: 4d0ec...a33

Sorry. Men nei! Denne mannen er ikke noe du skal ta med videre! Ingen mann en kan stole på! Gir jo opp,og prioriterer virkelig ikke det beste i livet : deg,barn og nye barn. Han kan du så godt klare deg uten. Vet det er vanskelig mht følelser. Likevel,gå videre. Ta et bukkesprang over ham.

[Gjest Blomsterert]

Det er det jeg lurer på selv. Hvis han hadde vært ordentlig glad i meg, hadde han vel ikke vært utro?? Men så tenker jeg... vi er jo mennesker som alle kan gjøre feil... Og alle kan vi gjøre tabber. Han sier denne damen hadde stor makt over han, enda han ikke er typen til å la seg dominere. Snarere tvert i mot har han vært ganske dominerende i vårt forhold. Han sier han har funnet ut at han hadde det bedre med meg, og skjønner selv ikke hva han drevet på med. Ungene ønsker at vi skal finne sammen igjen også. Og jeg er jo veldig svak for han... Han legger seg helt flat og innser sine feil. Det er det han sier nå og virker troverdig. Men allikevel tviler jeg jo. Er redd dette barnet og den kvinnen vil stikke kjepper i hjulene i framtida. Og hva skjer når ungen skal hit på samvær? Jeg føler for at det skal jeg takle.men jeg er så usikker!

Anonymous poster hash: 4d0ec...a33

Du. Ja,vi gjør alle feil.

Men dette er drøyt,og ikke noen "feil",det har med personlighet å gjøre. Gå videre du. Ikke få hjertesorg pga ham igjen vær så snill.

Barna burde ikke vært innblandet heller.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke riktig st barna blandes inn. Men (eks)mannen min og jeg har snakket åpent med dem om det. På en måte føler jeg meg litt presset og frustrert, for jeg er ærlig talt redd for at han skal bruke det mot meg ift barna om forholdet ikke vil fungere. Jeg er jo veldig glad i han, og avhengig av han økonomisk, for han tjener bra. Om jeg blir alene vil jeg slite med å få kjøpt neg noe eget. Så på en måte er det en trygghet med å være sammen med han. Men jeg tenker jo på når hverdagen kommer, vil han lettere stikke ut til ei anna dame, nå som han har gjort det en gang, eller har han lært nå..? Blir jo helt rar i hodet av det her! Han ber meg med på ferie med barna, kjøper blomster og små gaver til meg, sier fine ting til meg og er så kjærlig som han aldri har vært før. Det gjør det ikke noe bedre.. Han er ganske dominerende som person, men har vist en mykere side nå. Ja, jeg er klar iver at han har gjort en gedigen tabbe, og det kan vel ikke kalles feil. Mulig det kan tilskrives personligheten hans.... for han har vært ute en vinterdag før. Det er vel det med å klare å styre seg, så ja jeg er skjeptisk. Hadde egentlig bestemt meg for å prøve. For hva om dette er den største kjærligheten for oss begge? Og det er jo best at vi som familie er samlet? Ungene har veldig respekt for faren, men jeg ser jo at han ikke har vist meg respekt. Har ikke tro på å finne meg ennå mann... Det er så mye som må klaffe med mine og dine etc. Men går det ikke bra å prøve, er jeg redd for følgene. Og hva vil ungene ta med seg videre. At det er greit med utroskap? .. Ikke enkelt. Jeg er plagsomt i tvil. Men det gjelder jo fremtiden vår. Beklager. Mye frem og tilbake her

Anonymous poster hash: 4d0ec...a33

[Eplekaka]

Det er vel ikke riktig st barna blandes inn. Men (eks)mannen min og jeg har snakket åpent med dem om det. På en måte føler jeg meg litt presset og frustrert, for jeg er ærlig talt redd for at han skal bruke det mot meg ift barna om forholdet ikke vil fungere. Jeg er jo veldig glad i han, og avhengig av han økonomisk, for han tjener bra. Om jeg blir alene vil jeg slite med å få kjøpt neg noe eget. Så på en måte er det en trygghet med å være sammen med han. Men jeg tenker jo på når hverdagen kommer, vil han lettere stikke ut til ei anna dame, nå som han har gjort det en gang, eller har han lært nå..? Blir jo helt rar i hodet av det her! Han ber meg med på ferie med barna, kjøper blomster og små gaver til meg, sier fine ting til meg og er så kjærlig som han aldri har vært før. Det gjør det ikke noe bedre.. Han er ganske dominerende som person, men har vist en mykere side nå. Ja, jeg er klar iver at han har gjort en gedigen tabbe, og det kan vel ikke kalles feil. Mulig det kan tilskrives personligheten hans.... for han har vært ute en vinterdag før. Det er vel det med å klare å styre seg, så ja jeg er skjeptisk. Hadde egentlig bestemt meg for å prøve. For hva om dette er den største kjærligheten for oss begge? Og det er jo best at vi som familie er samlet? Ungene har veldig respekt for faren, men jeg ser jo at han ikke har vist meg respekt. Har ikke tro på å finne meg ennå mann... Det er så mye som må klaffe med mine og dine etc. Men går det ikke bra å prøve, er jeg redd for følgene. Og hva vil ungene ta med seg videre. At det er greit med utroskap? .. Ikke enkelt. Jeg er plagsomt i tvil. Men det gjelder jo fremtiden vår. Beklager. Mye frem og tilbake her

Anonymous poster hash: 4d0ec...a33

Det kan jo selvsagt hende at han har lært noe og at dere kan leve et godt liv videre sammen. Det er jo ingen som vet svaret på dette. Jeg er helt enig i at det er mye enklere og bedre for barna og for familiekabalen at foreldrene er sammen. Det er mer tungvint med ny familie og mine/dine/våre barn.

Men hva med deg? Har du respekt for dine følelser og ditt egenverd hvis du nå blir sammen med han igjen? Blir ditt liv enklere på noen annen måte enn økonomisk? Og trenger du en mann for å føle egenverd eller er du god nok som mor for dine barn? En person som står på egne ben og viser sine barn at hun er sterk til tross for vonde opplevelser?

Jeg hadde ikke turt å blitt sammen med min eksmann igjen. Bruddet var vondt for både barna og meg, men nå går det bra med oss. Hverdagen har falt til ro med to hjem for barna. Ja, økonomien er noe helt annet enn før, men vi klarer oss med noen nye prioriteringer og ved å gjøre ting litt annerledes enn før. Jeg vil ikke utsette verken barna eller meg for risikoen ved å måtte gå gjennom et brudd i familien en gang til. Da er det bedre å leve slik vi lever og at vi foreldrene klarer å samarbeide og være foreldre på best mulig måte.

Så mitt råd er faktisk at du ikke blir sammen med han igjen. Vingler du fram og tilbake i forhold til dette, anbefaler jeg at du bestiller deg time alene på familievernkontoret til samtale. Og etterpå går dere dit begge to til samtale sammen. Det å splitte opp familien, bli sammen, splitte opp igjen osv er ikke bra for barn. Det skaper utrygghet. Livet for barn er best når det er trygt og forutsigbart, og det er ditt og din eksmann sitt ansvar for at livet til barna deres er forutsigbart. Og da kan dere ikke drive og vingle sånn som dette.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 75182...1db