Sytetråd for oss som er for feige til å ta kontakt når vi har sjansen og deretter angrer oss blå

[AnonymBruker]

Så en fyr på bussen, fikk øyekontakt, han smilte, jeg kikket bak meg for å forsikre meg om at det faktisk var meg han smilte til, smilte tilbake, smilene ble etterhvert mer og mer interesserte, og jeg, som vanligvis er superskeptisk til alt av hannkjønn, fikk faktisk jævlig gode vibber fra ham; masse øyekontakt når vi gikk av bussen, jeg gikk faen meg bak ham når han gikk før jeg møtte en venn, og når vi passerte ham igjen smilte vi til hverandre enda en gang. Og nå sitter jeg her og angrer så sinnsykt jævlig på at jeg ikke spurte om nummer eller facebook eller i det minste navnet hans, for hva er sjansen for at jeg ser ham igjen?

Så, andre som feiger ut og deretter angrer seg? Fortell!

Anonymous poster hash: 50e11...5bb