om samboer var arbeidsledig og du..

[Gjest Christina146]

hadde en travel jobb.

Hva hadde du forventet at han hadde gjort hjemme?

[Puny]

Litt husarbeid og laget middag og sånt, sånn hvis det passet inn i dagen hans da... Regner med at hvis han ikke hadde noen jobb så burde han bruke de timene på å se etter en jobb...

[AnonymBruker]

Ikke noe mer enn ellers.

At han skulle stå uten jobb en periode gjør han ikke til min hushjelp.

Anonymous poster hash: 99ee5...3ee

[Hedda-78]

Jeg hadde først og fremst forventet at han brukte store deler av dagen på å søke etter jobb (evt. møter med NAV, kursing osv)

Dersom det ikke kræsjer med kurs/jobbintervju/møter osv. hadde jeg forventet at han:

- henter og bringer unger til bhg/skole

- lager middag til jeg kommer hjem

- handler mat og gjør andre ærend

- vasker, henger opp, bretter og legger på plass klær (og ikke bare sine egne)

- støvsuger og vasker gulvene og badene

- skifter sengetøy annenhver gang

- klipper gress/måker snø.

Jeg hadde ikke forventet at han gjør ALT husarbeid, men mesteparten.

[Jade]

Jeg hadde forventet at han ikke hadde drevet dank mens jeg var på jobb. Dvs. stå opp når jeg står opp, jobbsøking, evt. utdanning og ellers ting som skal gjøres i hus og hjem. Så fikk vi dele på resten når jeg kom hjem.

[Askmeagain89]

Hadde forventet at han tok 90% av husarbeidet og gikk turermed hunden, selvfølgelig søke jobb i tillegg.

[Nanami]

Jeg jobber og typen er arbeidsledig. Jeg forventer at han søker på jobb når jeg er ute. Jobber jeg sent er det fint om han lager middag til jeg kommer hjem, eller går tur med hunden. Men han trenger ikke stå opp samtidig som meg eller gjøre alt av husarbeid. Jeg gjør som regel mesteparten av husarbeidet og matlagingen uansett.

[Gjest Artistina]

• Han måtte stå opp sammen med meg om morgenen, dusje og gjøre seg klar for dagen.
• Levere/hente barn i barnehagen.
• Handle nødvendige varer.
• Vaske og tørke klær.
• Gå turer med hunden.
• Lage middag.
• Nødvendig rydding og rengjøring.
• Være en aktiv jobbsøker.
• Ta midlertidige stillinger selv om de ligger "under hans nivå".

Mannen min var arbeidsledig en periode og da gjorde han alt ovennevnte UTEN at jeg måtte be ham om det.

[Jade]

Jeg jobber og typen er arbeidsledig. Jeg forventer at han søker på jobb når jeg er ute. Jobber jeg sent er det fint om han lager middag til jeg kommer hjem, eller går tur med hunden. Men han trenger ikke stå opp samtidig som meg eller gjøre alt av husarbeid. Jeg gjør som regel mesteparten av husarbeidet og matlagingen uansett.

Så det er greit at han bruker hele dagen på å surfe på finn.no, sove lenge, slappe av, og så fortsette å slappe av mens du kommer hjem og gjør mesteparten av husarbeidet OG lager mat til han? Når skal du få tid til å slappe av da? Hadde han gjort mesteparten av husarbeidet OG laget mat mens du jobbet, så hadde dere jo hatt masse fritid på ettermiddagen BEGGE to! Det måtte da vært kjekkere for begge to?

[Nanami]

Så det er greit at han bruker hele dagen på å surfe på finn.no, sove lenge, slappe av, og så fortsette å slappe av mens du kommer hjem og gjør mesteparten av husarbeidet OG lager mat til han? Når skal du få tid til å slappe av da? Hadde han gjort mesteparten av husarbeidet OG laget mat mens du jobbet, så hadde dere jo hatt masse fritid på ettermiddagen BEGGE to! Det måtte da vært kjekkere for begge to?

Å søke på jobber er ikke det samme som å surfe på finn. Jeg vet selv hvor kjipt det er å være arbeidsledig, så jeg vil ikke gjøre han til min hushjelp når han holder på med det.

Men jeg må innrømme at de få gangene jeg har kommet hjem og han fortsatt sover (kl 18-19) så er jeg ikke veldig happy. Men det er heldigvis sjelden og han er veldig flink resten av dagen med å rydde og lage mat fordi han får dårlig samvittighet

Endret 15. juli 2014 av Pompom

[bergen2]

Jeg synes det blir veldig rart å skulle kreve at samboer gjør noe som helst. Vi har fordelt ansvarsoppgavene i hjemmet og vi utfører de uten problem. Vi har ikke noe fast med at husopogaver må gjøres da og da, vi tar det etter skjønn.

Det eneste jeg hadde forventet var at hun søkte jobber evt orienterte seg mot kursing eller utdannelse.

Jeg hadde syntes det hadde bært latterlig dersom hun skulle astå opp samtidig med meg (5.30), men hun hadde uansett ikke sovet til langt på dag .

[Surriball]

Jeg er arbeidsledig og samboeren jobber. Jeg synes IKKE det er riktig å forvente at jeg skal ta alt husarbeidet bare fordi jeg ikke jobber. Det er nemlig fryktelig tidkrevende å søke ny jobb, spesielt hvis det ikke er mye innen fagfeltet som er utlyst og man heller må ta mye initiativ selv for å komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere. Det er dessuten skikkelig kjipt og en belastning i seg selv å plutselig bli arbeidsledig, så om jeg må gjøre alt det kjedelige husarbeidet i tillegg hadde jeg blitt sprø.

Akkurat nå er samboeren offshore, så da faller det naturligvis på meg å holde huset i orden. Men til vanlig synes jeg ikke at det er riktig at jeg skal ha veldig mye ekstra husarbeidsbelastning (det er KJEDELIG, og vi deler jo på det til vanlig) rett og slett fordi det er jævla kjipt fra før. Det er greit at jeg tar noe ekstra og prøver å ha middagen klar til han kommer, men jeg er ikke hushjelpa hans likevel.

[Jade]

Å søke på jobber er ikke det samme som å surfe på finn. Jeg vet selv hvor kjipt det er å være arbeidsledig, så jeg vil ikke gjøre han til min hushjelp når han holder på med det.

Men jeg må innrømme at de få gangene jeg har kommet hjem og han fortsatt sover (kl 18-19) så er jeg ikke veldig happy. Men det er heldigvis sjelden og han er veldig flink resten av dagen med å rydde og lage mat fordi han får dårlig samvittighet

Nei, satte det litt på spissen Så lenge begge er flinke å ta i et tak og begge får fritid, så er jeg fornøyd. Første prioritet er selvsagt å få seg jobb. Men har en en del tid til overs utover det, synes jeg det er naturlig at man får unna litt husarbeide, så slipper den andre å styre med det utover kvelden.

Sove til 18-19?? :O

[AnonymBruker]

Hærregud, noen av dere høres ut som at dere er mora til samboeren deres. "forventer at han står opp samtidig som meg, og at han skal gjøre sånn og sånn..."

Anonymous poster hash: f6d6a...6cd

[Jade]

Men den arbeidsledige kan forvente at samboeren skal jobbe fra tidlig morgen og gjøre husarbeide, matlaging og handling etter jobb, henting og bringing av unger fordi det er kjipt å være arbeidledig, han må få sove lenge og fordi hun ikke er "mora hans" og han ikke er hushjelpen hennes?

Ja, jeg setter ting litt på spissen. Poenget mitt er bare at er man arbeidsledig og har ekstra tid til overs, så synes jeg han (eller hun) kan ta i et ekstra tak i de felles gjøremålene, at man ikke trenger å fordele 50/50 når han har mer tid til overs enn henne (etter jobbsøking, selvsagt).

Endret 15. juli 2014 av Jade

[Gjest Artistina]

Hærregud, noen av dere høres ut som at dere er mora til samboeren deres. "forventer at han står opp samtidig som meg, og at han skal gjøre sånn og sånn..."

Anonymous poster hash: f6d6a...6cd

Det ser jeg som en selvfølge. Hadde aldri akseptert at en arbeidsledig partner sov hele formiddagen.

Heldigvis er jeg gift med en mann med stor arbeidskapasitet og da han var arbeidsledig så han det som en selvfølge å stå opp og ta barna og få dem på skole og i barnehage før han gikk en lang tur med hunden.

Jeg kunne aldri hatt en partner som hadde valgt å bli liggende i sengen og sove dersom han var arbeidsledig og jeg skulle på jobb.

[Nanami]

Nei, satte det litt på spissen Så lenge begge er flinke å ta i et tak og begge får fritid, så er jeg fornøyd. Første prioritet er selvsagt å få seg jobb. Men har en en del tid til overs utover det, synes jeg det er naturlig at man får unna litt husarbeide, så slipper den andre å styre med det utover kvelden.

Sove til 18-19?? :O

Vi har en liten leilighet og ingen barn. Så det er ikke mye husarbeid ut over støvsuging og vasking av gulv en gang iblant, oppvasken hver dag og klesvask. Jeg vil vaske klær selv, for stoler ikke på at han klarer å gjøre det riktig Oppvasken gjør jeg også fordi jeg synes det er helt greit, og han hater det. Han støvsuger, går med søpla og lufter hunden oftere enn meg. Da går det helt greit.

Hadde vi hatt barn som måtte på skole/barnehage, og hadde hatt ekstra oppgaver i hjemmet på grunn av dette så ville jeg nok at han skulle ha gjort det når jeg skal jobbe.

Ja, han har verdens største sovehjerte. Blir han ikke vekket kommer han rett og slett ikke opp. Selv om han ønsker det aldri så gjerne.

[AnonymBruker]

Det ser jeg som en selvfølge. Hadde aldri akseptert at en arbeidsledig partner sov hele formiddagen.

Heldigvis er jeg gift med en mann med stor arbeidskapasitet og da han var arbeidsledig så han det som en selvfølge å stå opp og ta barna og få dem på skole og i barnehage før han gikk en lang tur med hunden.

Jeg kunne aldri hatt en partner som hadde valgt å bli liggende i sengen og sove dersom han var arbeidsledig og jeg skulle på jobb.

Min partner aksepterte at jeg sov lengre når jeg stod uten jobb.

Han aksepterte også at jeg ikke gjorde langt mer husarbeid enn jeg vanligvis gjorde.

Jeg personlig ble svært deprimert og så ingen verdi i livet mitt etterhvert som månedene gikk. Jeg sov ikke til langt på ettermiddag, og jeg lot ikke være å ta min andel - men jeg orket ikke å bli redusert til en hushjelp i tillegg til hvor verdiløs jeg allerede følte meg der og da.

Jeg lagde middag oftere da, men det var mest for å ha noe positivt å gjøre for min egen del.

Det var nok greit for ham nettopp fordi man tross alt har jobbet alle de foregående årene man har vært sammen, og jeg har i mange år hatt høyere inntekt enn ham uten å forvente at han skulle bidra ekstra i hjemmet av den grunn.

Vi deler på alt uavhengig av livssituasjon, men klart - hadde vi hatt barn hadde jo den som var hjemme tatt levering/henting og slikt. Men ingen hadde stilt absolutte krav om "nå forventer jeg at du gjør x og y siden du bare driver dank likevel". Man er jo i en veldig tung og vanskelig situasjon som krever mye mentalt om man er i den fasen i mer enn noen uker/et par måneder maks.

Anonymous poster hash: 99ee5...3ee

[Gjest Artistina]

Min partner aksepterte at jeg sov lengre når jeg stod uten jobb.

Han aksepterte også at jeg ikke gjorde langt mer husarbeid enn jeg vanligvis gjorde.

Jeg personlig ble svært deprimert og så ingen verdi i livet mitt etterhvert som månedene gikk. Jeg sov ikke til langt på ettermiddag, og jeg lot ikke være å ta min andel - men jeg orket ikke å bli redusert til en hushjelp i tillegg til hvor verdiløs jeg allerede følte meg der og da.

Jeg lagde middag oftere da, men det var mest for å ha noe positivt å gjøre for min egen del.

Det var nok greit for ham nettopp fordi man tross alt har jobbet alle de foregående årene man har vært sammen, og jeg har i mange år hatt høyere inntekt enn ham uten å forvente at han skulle bidra ekstra i hjemmet av den grunn.

Vi deler på alt uavhengig av livssituasjon, men klart - hadde vi hatt barn hadde jo den som var hjemme tatt levering/henting og slikt. Men ingen hadde stilt absolutte krav om "nå forventer jeg at du gjør x og y siden du bare driver dank likevel". Man er jo i en veldig tung og vanskelig situasjon som krever mye mentalt om man er i den fasen i mer enn noen uker/et par måneder maks.

Anonymous poster hash: 99ee5...3ee

Jeg stilte aldri krav om noe .. har en mann som er aktiv og som gjorde alt av egen fri vilje.

[Summers]

Viktigste er at hun ikke tyr til trøstespising.

Endret 15. juli 2014 av Summers