typen klarer ikke ha en sjef.

[AnonymBruker]

Er temmelig lei samboerns trøblete atferd. Vi er i starten av 30-årene og møttes da vi var i midten av 20 årene. Han har et barn og betaler bidrag. Helt siden jeg møtte han har det vært skjærings med den ene jobben etter den andre og han har fått sparken 1 gang før. Han gar også tatt tester for å få jobb hvor han fikk avslag fordi han hadde holdning som om han var sjefen selv. Han har endelig fått seg nok en jobb etter å failet som selvstendig næringsdrivende. Jeg merker at dette tvilsomt vil vare, for han har begynt å hate jobben. Han sier at en bekjent vil ga han med i et prosjekt hvor han vil få 3 % av inntektene, så lenge han viser hva han er god for. Jeg synes det er et skambud og sier nei. I dag kom han 30 min sent på jobb. Han pleier ikke å være sen, vel og merke. Han hater å ha sjef og mener at han ikke passer til noe annet enn å kunne legge opp dagen selv og få jobbe i sin egeb rytme. Han er kam og får faktisk jobbe litt hjemmefra der han er. Under fotball vm kranglet han litt med sjefen fordi hun nektet å sette noe tv på pauserommet for at de skulle se kamper. Han fikk allikevel presset gjennom ønsket sitt med gode argumenter. Jeg husker da han drev selvstendig, han jobbet til tider bra, men reagerte på at han så ofte passet sønnen sin midt på dagen, tok han med rundt omkring, sov etter lunsjen osv. Hvem ønsker seg vel ikke et sånt liv?

Anonymous poster hash: a5757...833

[AnonymBruker]

Hvordan blir dette økonomisk for dere? Betaler du alle utgifter?

Anonymous poster hash: 52898...899

[mara2012]

Ah, jeg var sammen med en sånn "selvstendig næringsdrivende"-type. Aldri igjen.