Kan jeg gå tilbake nå?

[AnonymBruker]

Hadde noe på g i 2-3 måneder, møttes en del på fritiden og var alltid veldig på hverandre på fest. For 1-2 måneder siden begynte folk å regne med at vi var kjærester, noe jeg ikke var helt klar for. Jeg var usikker på hva jeg følte for han, og selv om han er en bra fyr bestemte jeg meg for å avslutte det hele. Kunne ikke gå inn i et forhold med noen jeg ikke var forelska i(skal sies at jeg aldri har vært forelska og ikke vet hvordan det føles). Jeg følte jeg kjedet meg når vi møttes bare oss to, fordi han bare ville se tv og kose.. Vi har snakket litt og jeg har tenkt mye på han i ettertid, kjent litt på et savn. For noen dager siden møttes vi blant felles venner igjen, og nå har jeg ikke sett han på kanskje en måned. Da ble jeg kjempelei meg, innså hvor bra han faktisk er. Han er bare snill og god, veltrent og veldig fin. Han tok det ganske tungt sist da jeg sa jeg ikke ville mer, men tror likevel han begynner å ha gått videre nå. Jeg har lyst til å fortelle han hva jeg føler, men jeg vet ikke om jeg burde. Tenk om jeg blir usikker igjen, og sårer han på nytt? Eller tenk hvis han bare ikke vil prøve på nytt, da sitter jeg igjen enda mer lei meg enn jeg er nå.. Hva ville dere gjort? Bør jeg bare prøve å gå videre selv også?

Anonymous poster hash: 2fb91...f1b

[AnonymBruker]

Om du er såpass usikker, dropp det. La han gå videre For om det har seg sånn at dere prøver igjen og du finner ut at du ikke vil, så må han gå gjennom alt det samme på nytt. Så lenge du ikke er sikker, så anbefaler jeg å droppe det.

Anonymous poster hash: 82323...49d

[Peter42]

Det er en grunn til at du lot han gå i første omgang. La han være så han kan finne lykken sammen med en annen jente.

[AnonymBruker]

Om du er såpass usikker, dropp det. La han gå videre For om det har seg sånn at dere prøver igjen og du finner ut at du ikke vil, så må han gå gjennom alt det samme på nytt. Så lenge du ikke er sikker, så anbefaler jeg å droppe det.

Anonymous poster hash: 82323...49d

Ja, jeg burde egentlig det.. Men samtidig var jeg så sikker når vi møttes nå sist. Da innså jeg hvor kjekk han faktisk er, at det finnes få gutter som er så snille som han er og at hvis jeg ikke gjør noe nå kommer han til å finne en kjempebra jente veldig fort.. Men selv om jeg bare vil ha han nå, kan jeg ende opp med å bli usikker igjen, og jeg vil ikke føle at jeg leker med følelsene hans.. Han fortjener det ikke.

Anonymous poster hash: 2fb91...f1b

[AnonymBruker]

Man kan gå tilbake!

Ja, det er en risiko for at en av partene kan bli såret eller så kan dere få det fantastisk sammen...

Si hva du føler, å la han bestemme om han er villig til å prøve igjen eller ikke!

Satt i omtrent samme situasjon som deg for en stund siden, savnet personen etter en stund å ble usikker på om det var det rette å la vedkommende gå!

Vi ble enige om å prøve igjen med små skritt, angrer ikke ett sekund noen av oss!

Anonymous poster hash: 3f97e...bcb

[Zevs]

Du var ikke forelska og kjedet deg i tosomhet, men revurderer fordi han er kjekk, veltrent og snill. Jeg tror jeg ville lagt stor vekt på de to første punktene, om du skal inn i noe som funker godt over tid!

[utpåreise]

Det er ingen fasit på hvordan ting skal være, føles!

Ta en sjanse! vi lever nå bare en gang! Skjebnen tryller fram de rareste historiene;)

[AnonymBruker]

Du var ikke forelska og kjedet deg i tosomhet, men revurderer fordi han er kjekk, veltrent og snill. Jeg tror jeg ville lagt stor vekt på de to første punktene, om du skal inn i noe som funker godt over tid!

Ja, men det var historien kort fortalt.. Når vi var bare oss to hadde jeg det også utrolig koselig mange av gangene. Og selv om det ikke kriblet konstant i magen, gikk jeg alltid å ventet på å få en melding fra han og venninner påpekte alltid at jeg satt å smilte for meg selv. Men jeg klarte og klarer fortsatt ikke sette ord på hva jeg føler. Han er fantastisk snill og jeg har ikke innsett at han virkelig er "bra". Det har rett og slett vært mye frem og tilbake med følelsene mine..

TS

Anonymous poster hash: 2fb91...f1b

[AnonymBruker]

Ja, men det var historien kort fortalt.. Når vi var bare oss to hadde jeg det også utrolig koselig mange av gangene. Og selv om det ikke kriblet konstant i magen, gikk jeg alltid å ventet på å få en melding fra han og venninner påpekte alltid at jeg satt å smilte for meg selv. Men jeg klarte og klarer fortsatt ikke sette ord på hva jeg føler. Han er fantastisk snill og jeg har ikke innsett at han virkelig er "bra". Det har rett og slett vært mye frem og tilbake med følelsene mine..

TSAnonymous poster hash: 2fb91...f1b

Høres ut som du har litt følelser for han, å kanskje vil angre hvis du ikke hvis du ikke prøver...

Anonymous poster hash: 3f97e...bcb