Utslitt av min egen sjalusi

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en fantastisk snill mann, som er flink til å vise at han setter pris på meg, inkluderer meg og gir meg komplimenter.

Jeg elsker han, men sjalusien min sliter sånn på meg at jeg snart knekker sammen. I starten av forholdet fortalte han meg at han har vært utro flere ganger før. Det var lenge siden, men det har allikevel brent seg fast hos meg. Jeg trodde tilliten ville komme etterhvert, men vi har nå vært sammen i to år.

Jeg er så redd for å bli lurt, på samme måte som han tydeligvis har lurt andre før meg. Han er sjeldent på byen, men jeg går og gruer meg til neste gang han skal det uten meg, for da tenker jeg at han glemmer meg. Sist vi var ute sammen og jeg gikk på do, så kom jeg ut igjen, og da sto han og snakket med en veldig pen jente. Han sa at hun hadde stått på samme sted som han, og at han derfor sa hei og spurte hva hun syntes om stedet osv.. Er bare redd for hva han vil gjøre når ikke jeg er der, ser for meg at han hadde invitert henne på en drink osv.. Blir så kvalm av tanken. Og hver gang vi er med kompisene hans kommer det en kommentar som minner meg om at han var en "player" før, veldig vanskelig å legge fortiden bak seg når det blir rippet opp i hele tiden.. Han lar seg også alltid stoppe av kvinnelige selgere, snakker lenge og tar på seg "sjarmørstemmen" når en kvinnelig telefonselger ringer osv, virker som at han blir så lett sjarmert og revet med..

Jeg orker ikke ha det sånn mer, det ligger i tankene mine hver eneste dag.. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: b20e0...466

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å teste han på en eller annet måte. Finne ut om han er til å stole på.

Anonymous poster hash: dc1e1...f9c

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en fantastisk snill mann, som er flink til å vise at han setter pris på meg, inkluderer meg og gir meg komplimenter.

Jeg elsker han, men sjalusien min sliter sånn på meg at jeg snart knekker sammen. I starten av forholdet fortalte han meg at han har vært utro flere ganger før. Det var lenge siden, men det har allikevel brent seg fast hos meg. Jeg trodde tilliten ville komme etterhvert, men vi har nå vært sammen i to år.

Jeg er så redd for å bli lurt, på samme måte som han tydeligvis har lurt andre før meg. Han er sjeldent på byen, men jeg går og gruer meg til neste gang han skal det uten meg, for da tenker jeg at han glemmer meg. Sist vi var ute sammen og jeg gikk på do, så kom jeg ut igjen, og da sto han og snakket med en veldig pen jente. Han sa at hun hadde stått på samme sted som han, og at han derfor sa hei og spurte hva hun syntes om stedet osv.. Er bare redd for hva han vil gjøre når ikke jeg er der, ser for meg at han hadde invitert henne på en drink osv.. Blir så kvalm av tanken. Og hver gang vi er med kompisene hans kommer det en kommentar som minner meg om at han var en "player" før, veldig vanskelig å legge fortiden bak seg når det blir rippet opp i hele tiden.. Han lar seg også alltid stoppe av kvinnelige selgere, snakker lenge og tar på seg "sjarmørstemmen" når en kvinnelig telefonselger ringer osv, virker som at han blir så lett sjarmert og revet med..

Jeg orker ikke ha det sånn mer, det ligger i tankene mine hver eneste dag.. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: b20e0...466

Min eks, var en konstant flørter. Smilte til alle damer som gikk forbi oss (ikke til menn), fikk nye venninner hele tiden, alle likte han siden han var så sjarmerende og kjekk. Jeg ble mer og mer sjalu for hvert år som gikk. Til slutt var jeg sjalu av alt. Jeg ble til slutt så sjalu at forholdet ble ødelagt. Jeg tok all skyld, trodde etter flere år at jeg var sprø, og at det ikke var noe galt med han.

Alene satt jeg forlatt, knust, ganske raskt byttet ut og følte meg som verdens verste kjæreste, for det var jo jeg som ødela dette, ikke sant? Det var jeg som var svak, usikker, ustabil osv. Altså, jeg var helt på bunnen.

Jeg ser nå at det ikke bare var meg det var noe galt med! En kjæreste skal få deg til å være trygg, ikke lure på om han er glad nok i deg, ikke få deg til å lure på om han kan være utro. Dette er noe dere begge må jobbe med, ikke bare du!

A boy makes his girl jealous of other women. A gentleman makes other women jealous of his girl.

Anonymous poster hash: 3f8bb...ff9

[AnonymBruker]

Du sjalu ja men vite om utro du kan nei

Anonymous poster hash: 2a4de...344

[AnonymBruker]

TS her. Får ikke til å sitere, skriver fra tlf. Men kjæresten min er ikke sånn som smiler og glor og flørter med andre jenter når jeg er der, han har egentlig ikke gitt meg grunn til å ikke stole på han mens vi har vært sammen. Det er fortiden hans som plager meg. Det at han tok intiativ til å snakke med den pene jenta plager meg, men han kommer generelt lett i snakk med folk, enten det er gamle eller unge, menn eller damer. Så er kanskje bare jeg som overranalyserer når det først var en pen jente. Men som sagt blir jeg stadig minnet på at han var en stor flørt før, og da har jeg så vanskelig for å tro at han ikke flørter osv når jeg ikke er der

Anonymous poster hash: b20e0...466

[AnonymBruker]

Oj,dette er som om jeg skulle ha skrevet dette innlegget selv. Jeg har hatt store problemer med sjalusi og jobber med det hver eneste dag. Jeg har en samboer,og før vi ble sammen så visste jeg at han var en player. Han hadde også vært utro mot eksen sin,noe han fortalte meg fordi han ønsket å være ærlig. Han har fortalt meg om sin fortid,og han har sagt at når han er forelsket i noen,så er han virkelig forelsket. Det har han også vist meg,men min sjalusi var et stort problem. Nå har det kommet til det punktet at forholdet vårt begynner å bli ødelagt,og jeg har tatt tak i meg selv og sagt at hvis jeg ønsker å redde det så må jeg stole på han og la han gjøre det han selv vil uten at jeg skal ha den vonde følelsen i meg. Jeg misliker fortsatt at han drar ut på byen,men jeg vet at hvis han snakker med andre damer så er det uskyldig. Setter meg selv også i hans situasjon og tenker hvordan jeg er. Ja,jeg snakker med andre menn,men det betyr jo ikke at jeg flørter eller ønsker noe mer av de. Sjalusien har tatt såpass overhånd,at jeg har blitt helt ødelagt av det. Hver dag er en kamp,men det er noe jeg selv må jobbe med. Han har vist meg gang på gang at jeg kan stole på han,og da må jeg vise han at jeg virkelig gjør det også.. Det du må jobbe mest med er deg selv. Husk at desto mer press du legger på han og viser han at du er sykelig sjalu,desto mer kommer han til trekke seg vekk fra deg og da er også sannsynligheten større for at han forlater deg eller er utro..Ta livet med ro,og heller nyt det forholdet du er i,istedenfor å være stresset pga.sjalusi.

Anonymous poster hash: 0316d...05d

[AnonymBruker]

Åh, det var litt godt å lese at jeg ikke er alene om å ha det sånn. Jeg vet jo at han elsker meg og vil være med meg, men det er så vanskelig å stoppe når tankene løper løpsk. Jeg også bekymrer meg hver eneste dag, det går rett og slett ut over livskvaliteten og humøret mitt. Samtidig vil jeg ikke gjøre det slutt pga et problem som mest sannsynlig kun sitter i mitt eget hode. Har du noen tips til hvordan jeg kan jobbe med sjalusien? Håper det går bedre for deg også etterhvert, det er vondt å ha det sånn!

Anonymous poster hash: b20e0...466

[AnonymBruker]

Åh, det var litt godt å lese at jeg ikke er alene om å ha det sånn. Jeg vet jo at han elsker meg og vil være med meg, men det er så vanskelig å stoppe når tankene løper løpsk. Jeg også bekymrer meg hver eneste dag, det går rett og slett ut over livskvaliteten og humøret mitt. Samtidig vil jeg ikke gjøre det slutt pga et problem som mest sannsynlig kun sitter i mitt eget hode. Har du noen tips til hvordan jeg kan jobbe med sjalusien? Håper det går bedre for deg også etterhvert, det er vondt å ha det sånn!

Anonymous poster hash: b20e0...466

Jeg er nok ikke den største eksperten på dette området når det gjelder å gi tips og råd for hva man skal gjøre. Jeg har opplevd mye utroskap fra tidligere forhold,der jeg rett og slett har gitt de for mye frihet. Skulle de ut på byen med vennene,så var det aldri noe problem. Nå derimot kjenner jeg at jeg blir svett,får vondt i magen og har bare lyst til å nekte samboeren min å dra ut. Men det eneste jeg oppnår ved å si noe negativt på det er at det blir krangel,og det forverrer forholdet. Fant nettopp ut at etter at jeg og samboeren kranglet så stakk han til familien forrige uke i en dag. Mens jeg satt og var lei meg,så var han ute og tok et par pils med en kompis. Jeg mener ikke det er respektløst mtp måten jeg har behandlet han på pga sjalusien,men det er uhyre viktig for meg å vite at han faktisk skal ut slik at jeg kan lære å takle det.Så,her er det viktig med kommunikasjon. Vet din kjære hvordan du har det? Og har dere snakket om det?

Anonymous poster hash: 0316d...05d