Gutten min slo et annet barn :(

[AnonymBruker]

Vi feiret bursdagen til sønnen min som fylte to for noen dagen siden, og vi hadde besøk av hans fetter på snart tre. De satt å lekte på gulvet, så begynte fetteren hans plutselig å gråte noe voldsomt, og tok seg til ansiktet og sa "aaaau" flere ganger, og nærmest hyyylte.

Han sa at sønnen min hadde slått han. Foreldrene hans ble helt fra seg, og man skulle tro at sønnen min hadde gjort noe horribelt. Det er første gang han har slått noen, og jeg syns det var helt grusomt. Ihvertfall når foreldrene hans reagerte slik. Jeg trodde det var "normalt" at barn på den alderen prøvde seg på slike ting, men etter reaksjonen til foreldrene skulle man jo tro at han allerede var kriminell. Sa selvfølgelig klart i fra til han at sånn gjør vi ikke, og han måtte si unnskyld. Vet ikke hva mer jeg kan gjøre? Hvordan skal man reagere på sånne ting? Høres sikkert dumt ut. Dette er mitt første barn, så jeg har ikke noe erfaring med sånt.

Anonymous poster hash: f7c95...845

[Papirfly]

Herregud, hva slags foreldre er det der? Går ikke gutten deres i barnehage eller har noen kontakt med jevnaldrende?

Toåringer slår. De biter, de klyper,de sparker. De tar også tak inni nesa di og drar til med full styrke. Det eneste man kan gjøre er å si klart i fra at det ikke er lov og det gjør vondt. Du kan godt få en toåring til å si unnskyld, men de vet ikke helt sikkert akkurat hva det betyr likevel. Du gjorde det riktige her. Det er de andre foreldrene som er sinnssykt sære.

[GammelKaktus]

Det er sånt som skjer

Du gjorde det du skulle i situasjonen, kan ikke gjøre så mye mer enn det.

Men foreldrene til denne gutten høres litt sære ut, er de ikke vant til at barnet er med andre barn?

Til og med jeg som ikke har lillegutt i barnehagen vet da hvordan barn er og leker.

Av og til går det litt hardt for seg,

Noen ganger kan barn si au og hyle uten at noen har vært borti de og...

For eksempel, i går når vi var på lekeplassen satt jeg og lillegutt oppi lekehuset så kom det en mor med to småtroll, de satte seg ned i sandkassen og begynte å grave. Så ville den ene ha spaden til den andre, og da begynte jo selvfølgelig den ene å hyle å si au, og moren begynte å kjefte på den andre å si at den ikke skulle slå... Eneste det ene barnet gjorde var å prøve å ta spaden... Er ikke alltid vi får med oss alt.

Lillegutt kan og komme til meg og si au for ingenting, bare oppmerksomheten han vil ha og kos

Jeg ville ikke tenkt noe mer på dette.

[minister-mio]

Sånt skjer og du reagerte helt riktig. De andre foreldrene overreagerte

[Apocalypse]

Herregud, hva slags foreldre er det der? Går ikke gutten deres i barnehage eller har noen kontakt med jevnaldrende?

Toåringer slår. De biter, de klyper,de sparker. De tar også tak inni nesa di og drar til med full styrke. Det eneste man kan gjøre er å si klart i fra at det ikke er lov og det gjør vondt. Du kan godt få en toåring til å si unnskyld, men de vet ikke helt sikkert akkurat hva det betyr likevel. Du gjorde det riktige her. Det er de andre foreldrene som er sinnssykt sære.

Enig... alle toåringer jeg har møtt er sånn, de andre foreldrene kan ikke ha så mye erfaring med lek mellom småbarn

Endret 13. juli 2014 av Apocalypse

[Blackbird]

Det høres ut som foreldrene til 3-åringen er i overkant beskyttende og nervøse. Dette er ting som kan skje og barna må gjennom sånne perioder. Både det å slå og bli slått er helt normalt!

Siden ingen tydeligvis så detaljene i episoden, vet ingen helt forhistorien til hvorfor han slo. Mulig den andre tok en leke han hadde først eller et eller annet.

I denne alderen er det ikke så lett å uttrykke seg, og da skjer det lett slike episoder. Det demper seg når de blir litt eldre og språket utvikles. Uansett, slikt kan skje og det eneste man kan gjøre er å snakke til den som slår, evt fjerne denne fra situasjonen, be de si unnskyld eller klappe/kose på det andre barnet. Og trøste den som blir slått.

Hvis dette er noe som øker på en periode må dere var være litt tettere på for å se hva som skjer før slaget så dere lettere skjønner hva som utløser det.

Forøvrig syns jeg foreldrene til det andre barnet trenger et lite kurs i sunn fornuft..

http://buzzit.no/fem-viktige-grunner-til-dagens-barneoppdragelse-er-i-krise

Endret 13. juli 2014 av Blackbird

[Gjest supernova_87]

Det er klart at han ikke allerede er en kriminell, som du sa! Enig med de over. Hva mer kunne du gjort? Syns du reagerte riktig, og at dette er det man må forvente av små barn.

[AnonymBruker]

Herregud, hva slags foreldre er det der? Går ikke gutten deres i barnehage eller har noen kontakt med jevnaldrende?

Toåringer slår. De biter, de klyper,de sparker. De tar også tak inni nesa di og drar til med full styrke. Det eneste man kan gjøre er å si klart i fra at det ikke er lov og det gjør vondt. Du kan godt få en toåring til å si unnskyld, men de vet ikke helt sikkert akkurat hva det betyr likevel. Du gjorde det riktige her. Det er de andre foreldrene som er sinnssykt sære.

Jo, han går i barnehage Han slår og klyper meg titt og ofte, hehe, men har fortsatt ikke slått andre barn så vidt jeg vet. Har spurt i barnehagen, da det kan gå litt hardt for seg her hjemme Hehe. Trodde jo at dette var helt normalt, men syns foreldrene til guttungen overreagerte litt Han skjønte nok ikke hva han sa unnskyld for, men syns det er greit å få den "vanen" at han må si unnskyld når han skader noen, så forstår han det etterhvert

Anonymous poster hash: f7c95...845

[AnonymBruker]

Enig... alle toåringer jeg har møtt er sånn, de andre foreldrene kan ikke ha så mye erfaring med lek mellom småbarn

Hehe, ja, de fleste toåringer jeg kjenner er også sånn. Vil påstå at min sønn er ganske snill til å være to år faktisk. Foreldrene til denne gutten er nok noe overbeskyttende også. De har en snart 10 år gammel sønn som blir behandlet som en baby så... Jeg er ganske "laidback" når det kommer til sånt. Han fikk jo klar beskjed om at han ikke får lov til det: p

Anonymous poster hash: f7c95...845

[Papirfly]

Jo, han går i barnehage Han slår og klyper meg titt og ofte, hehe, men har fortsatt ikke slått andre barn så vidt jeg vet. Har spurt i barnehagen, da det kan gå litt hardt for seg her hjemme Hehe. Trodde jo at dette var helt normalt, men syns foreldrene til guttungen overreagerte litt Han skjønte nok ikke hva han sa unnskyld for, men syns det er greit å få den "vanen" at han må si unnskyld når han skader noen, så forstår han det etterhvert

Anonymous poster hash: f7c95...845

Jeg mente om den overbeskyttede gutten gikk i barnehage. Men likevel. Er veldig enig i å lære barna å si unnskyld slik at de blir kjent med den normen. Det er det samme med å si 'takk'. De skjønner etter hvert hvorfor vi sier slike ting.

[absinthia]

Dette er helt normalt. Barn i denne alderen gjør oftere fysiske utfall mot andre, enn barn i andre aldere. Det blir bedre. Har en i huset i samme aldersgruppe som plutselig bare klasker til oss, når han blir irritert/ sint/ er trøtt og lei o.l.

Har jobbet mye med barn i denne alderen og jeg kan med hånden på hjertet si at mer enn 90% av toåringen jeg har hatt i barnehagen! har slått! bitt eller klart et annet barn minst en gang. - noen av dem flere ganger om dagen i en periode, men så bedrer det seg.

Foreldrene til det andre barnet burde vite bedre.

[AnonymBruker]

Jeg mente om den overbeskyttede gutten gikk i barnehage. Men likevel. Er veldig enig i å lære barna å si unnskyld slik at de blir kjent med den normen. Det er det samme med å si 'takk'. De skjønner etter hvert hvorfor vi sier slike ting.

Åja, hehe. Ja, han går også i barnehage. Men virker som de er veeldig beskyttende ovenfor han. Det gikk visst ikke noe greit fordi han er så "var" som de kalte det Så jeg tenker kanskje at de har beskyttet han litt for mye, og det er derfor det er sånn. Ihvertfall etter denne episoden

Anonymous poster hash: f7c95...845

[Teriyaki]

Bare husk at hvis dere ikke har sett hva som har skjedd, så vær forsiktig med å "ta" den ene, med mindre han innrømmer "ugjerningen". Det kan ha skjedd noe i forkamt som har ført til at han slo, eller det kan være at han ikke gjorde det. Jeg har maaange ganger observert at det ene barnet begynner å gråte og sier at den andre slo, men hvor barnet bare var litt borti ved et uhell eller til og med har vært tre meter unna. Det føles ikke greit å få kjeft og tvang om å si unnskyld for noe en ikke har gjort.

Hvis jeg ikke har sett hva som har skjedd, eller at det ikke er åpenbart hva som har dlkedd (som f.eks kloremerke) så spør jeg først den som blir anklaget hva som har skkedd, og om det er sant at han slo. Hvis barnet da sier nei så sier jeg at jeg så ikke allurat hva som har skjedd, om det var noen som tok en leke, ertet eller slo, men at vi ikke skal ta i fra og at vi ikke skal slå, men bruke ordene våre. Og at det går an å si fra til de voksne. Her henvender jeg meg til begge, og derettee trøster jeg dersom det er noen som gråter, evt. Avleder.

Det er ikke ofte min sønn slår eller dytter lengre, men etter at jeg begynte denne strategien i tillegg til generelle enkle samtaler om at vi ikke skal ta i fra eller dytte/slå, at vi skal bruke ordene våre og si at det ikke er lov, eller si fra til de voksne, så har han blitt veldig flink til å ikke ta igjen hvis noen gjør noe mot han. Han kan brøle "det er ikke looov å slå" eller bare btøle "æææææææææ", men han har søuttet å ta igjen. Så blir han vel flinkere til å sortere følelsene sine og reagere litt mindre høylytt etter hvert.

Hvis jeg SER at han slår, eller søskenbarnet biter han eller hva det nå er, så får vedkommende så klart streng beskjed om hva som er greit og ikke og oppfordring til å si unnskyld.

Han er to år og åtte måneder da, så noe eldre enn din, ts.

[AnonymBruker]

Bare husk at hvis dere ikke har sett hva som har skjedd, så vær forsiktig med å "ta" den ene, med mindre han innrømmer "ugjerningen". Det kan ha skjedd noe i forkamt som har ført til at han slo, eller det kan være at han ikke gjorde det. Jeg har maaange ganger observert at det ene barnet begynner å gråte og sier at den andre slo, men hvor barnet bare var litt borti ved et uhell eller til og med har vært tre meter unna. Det føles ikke greit å få kjeft og tvang om å si unnskyld for noe en ikke har gjort.

Veldig enig i dette. Har observert mange barn som kan være skikkelig "utspekulerte" på denne måten. Og særlig de som vet de da får veldig mye oppmerksomhet om de skulle begynne å gråte.

Utspekulert står i "" fordi ungene ikke er det i denne aldersgruppen tross alt, men de har lært at dette er en måte å få oppmerksomhet og kos på.

Min datter var slik. Hun kunne skrive til bare hun så synet av broren sin. Han fikk jo da kjeft, og hun fikk trøst.

Tok lang tid før vi fikk besteforeldre til å skjønne hva hun egentlig drev med. Før de heldigvis observerte det selv, og skjønte at storebror sjelden gjorde lillesøster noe.

Synes du har reagert helt etter boka ellers TS.

Anonymous poster hash: 14938...1c9

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt at små barn gjør sånt, de tester mye i den alderen. Det er helt riktig å trøste barnet som ble slått, men hvis barnet hver gang får en voldsom "stakkars-deg" oppmerksomhet for hver minste ting så vil barnet bli veldig var på alt og skrike mye for små ting. Har ei niese som er sånn og hun skriker hele tiden for hver minste lille ting. Hver gang kommer foreldrene løpende og trøster som om barnet hadde kappa av seg armen, de spør aldri hva som har skjedd først.

Sønnen min slår seg mye, han er aktiv og er fryktløs. Vi ser an hva som har skjedd, har han falt lett på gulvet mens vi så det så sier vi "det går bra" eller "opp igjen". Han tåler betydelig mer enn de ungene jeg kjenner som får masse trøst for hver minste fis. Når sønnen vår virkelig hyler til så vet vi at det er alvorlig og vi slipper overdreven sutring hele tiden.

Syns de foreldrene overdrev, det er ikke din feil at 2åringen din er en 2åring. De burde bare tatt barnet sitt bort uten noe rabalder og snakket med han. Sagt at det går bra og at ditt barn sikkert ikke mente noe vondt med det

Anonymous poster hash: d7221...1bc